Er ikke noen bilentusiast, for meg har bil alltid vært et nytteredskap for å frakte kompiser og etterhvert familien i tillegg til alt av ting og tang i forbindelse med bolig, båt og hytte. Mine biler er derfor ganske så vanlige, småkjedelige bruksbiler. Alltid kjøpt brukt og som regel alltid eid noen år for lenge… Men artig å mimre litt.
Min aller første, 1969 Ford Cortina MkII 1600 Super. Kjøpte den for det første studielånet jeg tok i 1980. Hadde mye morro med den, men den var en kjelke på vinterføre og med tenningssystem og laderegulator fra Lucas - Prince of darknes var der ofte kleint med startstrøm
Før jeg kjøpte Cortinaen så hadde jeg kjørt min fars Volvo 144DL.
Sikkert derfor den neste bilen ble en 1977 Volvo 242. Bilen var hvit men etterhvert ble det mye rustrødt i kanaler, dører og når jeg måtte poppe inn en plate i bunnen sa fruen stopp, nå var det nok.
Men Volvo var kommet for å bli, neste ble en 1982 Volvo 244. Rød med grå stripe langs siden, riktig stilig. At rødfargen falmet kraftig, vel…
Etterhvert kom det unger og man fant ut at stasjonsvogn måtte være smart. Og skulle det først være, så hvorfor ikke gå for den største der var, nemlig Opel Omega Caravan.
Det litt spesielle med den var at jeg handlet den i Tyskland, dette var i importbilenes tidsalder. Mye plass var det men ellers ikke så mye å snakke om
Stasjonsvogn var kommet for å bli, neste ble en 1998 Volvo V70. 5 sylindret, 163hk, automatgir, skinnseter - ett snev av luksus! Første bilen med litt liflig eksoslyd når man slapp opp gassen inn mot rødt lys. God og morsom å kjøre, komfortabel, småstilig utseende og fremdeles mye plass.
Den neste var også stasjonsvogn, og enda en Volvo. 2006 V70 AWD Ocean Race. Spekket med utstyr, selvsagt automatgir, tlf, pop up skjerm for kart og tv (men norsk tv var blitt digitalisert så fikk ikke inn noe som helst), Storveis lydanlegg med 6 platers cd spiller i tillegg til egen harddisk for musikk. Og med awd var ikke hytteveien noe problem lengre, helt slutt på å legge på hurtigkjetting før siste bakken.
185hk diesel gav nok av krefter, en prektig bil.
Så har der helt siden Omegaen vært en nr. 2 bil, 2 x Ford Escort Mk3, en Ford Escort stasjonsvogn.
Disse ble kjørt til de ble levert til den lokale huggeren.
Men i 2007 ble det en helt ny Toyota Yaris, importert fra Danmark. 1,4 diesel, semi automat, fruen elsket den.
Selv om jeg ikke har noe behov for at bilene mine skal være spesielle, gå fort eller være dyre, så får man jo ofte et forhold til den enkelt bilen. Ikke alle, men noen av dem. Yngste datteren gråt da den siste «padda» en lurvete, sølvgrå Escort skulle kjøres til huggeren. Hun og nabogutten hadde blitt kjørt til barnehagen i denne i over 2 år, de hadde mange gode minner fra baksetet i den.