Hvor er markedet for stjålne klokker?

Medlem
19. feb. 2012
Innlegg
2
Ransforsøk/ran av urmakere virker som det skjer ganske ofte. Spørsmålet jeg stiller meg er "Hvorfor?"

La oss si at du som en rimelig kompetent kriminell klarer å komme deg forbi butikkens sikkerhetstiltak og politiet har enda ikke fattet at du var den som gjorde det. Du sitter nå igjen med utbyttet.

Scenario 1: Du sitter igjen med en haug klokker i prisklassen 1500-8000 (Seiko, Victorinox, Police, Mango, Casio etc.) kroner, som man gjerne finner hos generelle urmakere og gullsmeder. På disse er ikke esker, garantibevis, sertifikater osv så veldig interessant, men hvor skal du selge dem? Hvem er interessert i å kjøpe en "brukt"/åpenbart stjålet kvarts-klokke uten kvittering når du kan få samme klokken på skikkelig måte for en relativt overkommelig pris hos en hvilken som helst gullbutikk?

Scenario 2: Du klarer å knabbe en stor haug nye Patek, Rolex, Omega, JLC osv. Du sitter nå med en haug nye luksusklokker uten esker, COSC-sertifikater, papirer, kvitteringer osv - nettopp det som gir disse urene historikk og verdi! Spørsmålet igjen er, hvem kjøper dette? Hva betaler de? Er det verdt det i forhold til brekket? Hvor får du solgt en Sub-C eller Planet Ocean Ceramic uten eske, kvittering og papirer uten at det framstår som latterlig tvilsomt?

De to scenarioene jeg ser for meg som funker er hvis du handler med vintage-klokker, der tilbehøret gjerne er borte for lengst, eller at man stjeler gull og diamanter, som kan smeltes, omformes og har verdi basert på vekt. Rene vintage-klokkeforhandlere tror jeg ikke det finnes mange av, så det låter som et usannsynlig scenario. Rene gullbrekk virker det som vi hører mye sjeldnere om enn klokkebrekk, men det kan jo bare være jeg som synes klokker er mer interessant, og derfor legger merke til dem.

Noen som har forklaring/tanker/etc rundt dette? Er det bare narkohuer som TROR de har stjålet noe verdifullt, og så sitter der og ikke klarer å bli kvitt det, eller havner stjålte klokker i fjerne land der kriminelle elementer ikke bryr seg om verdien og opprinnelsen på klokkene, men bryr seg veldig om at de må være ekte vare?
 
Tror nok mange av klokkene havner i det kriminelle miljøet, hvor feks klokkene blir byttet mot stoff, våpen osv.
Det at klokkene mangler eske og papirer er det nok ikke så mange "der ute" som bryr seg om. Så lenge klokka er ekte, så er den ekte. Og om den stammer fra ran el. Tror jeg helt ærlig ikke de bryr seg om.
 
Selve verdien ligger jo i utgangspunktet i uret, boks og papirer tilfører ikke uret noen egenskaper annet enn en viss trygghet. At de fleste her er nøye på det er en ting, men mannen i gata bryr seg nok minimalt. Spesielt hvis prisen er "riktig".

Når det gjelder ran i Norge forsvinner disse i stor grad til utlandet (les: Øst-Europa). Gudene vet hvor ferden går videre derfra, men skal ikke se bort ifra at de til slutt havner på lanken til godtroende mennesker som tror de har gjort en god handel.
 
Stjålne ur....

Noe fasitsvar har jeg selvsagt ikke, men etter kanskje snart 30-35 år med denne interessen, har jeg både sett og opplevd mye rart og uforklarlig m.h.t. kjøp og salg av ur.

Etter et scenario 2 brekk, er det ikke utenkelig at de fineste / beste urene beholdes en stund til eget bruk, for å bli solgt på senere tidspunkt.
De andre dukker muligens opp i ulike salgsfora i våre naboland og i kanskje noen baltiske land, som "pent brukte ur, dessverre uten B/P."

Det er heller ikke rent sjelden at en kan se ur av forskjellige merker til salgs i lokale salgsfora, gjerne med teksten " boks og papirer forsvunnet pga flytting"
eller pga "arv" o.l.
Jeg har selv kjøpt ur uten B/P da jeg ikke alltid synes det er nødvendig å ha den type løsøre. Tilogmed her på TS foregår det fra tid til en annen, kjøp og salg
uten nevnte løsøre, det er faktisk ikke slik at en ha B/P ved kjøp/salg transaksjoner.

Jeg tror at det ofte er tidligere opparbeidet tillit, evt. referanser og/eller trynefaktor som avgjør etterspørsel om kvitteringer, papirer o.l.
Tar jeg helt feil, eller :confused:

En ting synes å være ganske klart, at det er et marked for den type ur, all den stund det stadig foregår slike innbrudd. :mad:
 
Scenario 1: Ja hva skal man med disse?? Jeg går ut ifra at de blir omsatt for tilsvarende hundrelapper i ting man ikke får kjøpt på kiosken!

Scenario 2: Er ikke disse merkene med merkeforhandlere såpass godt organisert at serienumre kan svartelistes og meldes til politimyndigheter? Jeg ser også for meg at disse for det meste havner i land hvor slike ting så godt som er akseptert. Eksempelvis leser man om stjålne biler som fortsatt går med sine norske skilt i visse land!!
 
På gråmarked rolex (ulovlig rolex?) har vel deler av serienummeret etc blitt fjernet fordi det angivelig ikke er lov å selge rolex billig (beskjed fra rolex) og forhandlere som selger ut (for å nå påkrevd antall salg fra rolex).

Så er vel en del stjålede ur som bortforklares med forskjellige argumenter, som Brio også er inne på.


Kriminalitet forekommer, så får vi her inne gjøre det vi kan for å handle med ur som er troverdige, slik at vårt felles salgsfora beholder den ryddigheten jeg opplever at eksisterer.
 
Scenario 1: Du sitter igjen med en haug klokker i prisklassen 1500-8000 (Seiko, Victorinox, Police, Mango, Casio etc.) kroner, som man gjerne finner hos generelle urmakere og gullsmeder. På disse er ikke esker, garantibevis, sertifikater osv så veldig interessant, men hvor skal du selge dem? Hvem er interessert i å kjøpe en "brukt"/åpenbart stjålet kvarts-klokke uten kvittering når du kan få samme klokken på skikkelig måte for en relativt overkommelig pris hos en hvilken som helst gullbutikk?

Endel sendes nok ut av landet og omsettes på de store tyvemarkedene i Baltikum, Bulgaria og andre steder, dels til lokalbefolkningen og dels til turister som er fullt klar over at det er tyvegods men likevel gjerne betaler kr 100 for en 500 kroners Citizen. Men mye omsettes også raskt og enkelt på bruktmarkeder, messer og gatesalg her i landet. Jeg har sett mistenkelig billige ur dukke opp på bildelemesser, militariamarkeder og andre steder. Også har man jo Grønland bruktmarked som har fungert som tyvegodssentral i lange tider. Å bli kvitt slikt er neppe noe problem.

Scenario 2: Du klarer å knabbe en stor haug nye Patek, Rolex, Omega, JLC osv. Du sitter nå med en haug nye luksusklokker uten esker, COSC-sertifikater, papirer, kvitteringer osv - nettopp det som gir disse urene historikk og verdi! Spørsmålet igjen er, hvem kjøper dette? Hva betaler de? Er det verdt det i forhold til brekket? Hvor får du solgt en Sub-C eller Planet Ocean Ceramic uten eske, kvittering og papirer uten at det framstår som latterlig tvilsomt?

Her tror jeg du alvorlig overvurderer betydningen av b/p for de fleste klokkekjøpere. Dyre, nye ur er bortimot det perfekte tyvegods - lav vekt i forhod til verdi, generisk utseende, ingen sentralregistre over serienummere el.l., mindre synlig for omverdenen og mye større bruksverdi for de fleste enn for eksempel kunst, smykker eller edelstener. Inntil nylig, og ihvertfall her i landet, har sikringen også vært mye dårligere enn for andre formuesgjenstander. Det er stort sett kun slike som oss som legger særlig vekt på om det finnes boks eller papirer, og sålenge det finnes en plausibel forklaring på hvorfor disse mangler er det ikke vanskelig å få solgt til oss heller, om prisen er rett og selgeren troverdig. For en ny Sub-C utgjør ikke manglende b/p mer enn et par tusenlapper mindre i utsalg. Å bli kvitt en tvilsom Sub-C ville ikke vært vanskelig for noen. Å bli kvitt ti stykker er nok verre, men de som gjør slike brekk er organiserte og får klokkene ut på et internasjonalt marked før urmakeren har fått ny lås på døren.

Et annet, stadig viktigere punkt er at brukthandel med ur er et av få områder hvor man kan bli kvitt store mengder kontanter uten at det fanges opp av noen. Det er mye svarte penger i omløp, men med meldeplikt ved kontantsalg, valutaregistreringsloven m.v. er det stadig vanskeligere å få brukt dem. Det gjelder selvsagt for profesjonelle kriminelle - jeg har på klokkemesser i utlandet sett svære livvakter vandre rundt med kofferter fulle av ur i hundretusenkronersklassen, og mistenker at klokkeinteressen deres kankje ikke er den fremste grunnen. Men det finnes også svarte penger liggende rundt hos mange ellers lovlydige mennesker som har jobber hvor kontantbetaling er mulig. Har man 100k i kjøkkenskuffen er det nok for mange mer fristende å ha dem rundt armen.

Edit:

Rene vintage-klokkeforhandlere tror jeg ikke det finnes mange av, så det låter som et usannsynlig scenario.

Internasjonalt finnes det mange rene vintageforhandlere, og å bli kvitt stjålne gamle ur er nok heller ikke så vanskelig. Dog vil det være mer risikabelt enn med nye ur. Vintageur er ikke lenger generiske; jo eldre og sjeldnere de er, jo flere identifiserende riper, skader og hakk vil de ha. For eksempel ble et TS-medlem nylig frastjålet en gammel sub på ferie i utlandet. Den klokken har jeg eid, og vil umiddelbart kjenne igjen dersom den skulle dukke opp på noen av de større k/s-sidene hvor gamle Rolexer omsettes. Det samme vil andre eiere, og folk som har klådd på den på GTG eller sett bilder. En nyere Sub derimot, er lik enhver annen nyere sub, og kan legges ut på ebay dagen etter at den er stjålet.
 
Redigert: