Tross alt
Jeg har dyp medfølelse for familiene som mistet sine ombord i skipet. Dette er en stor tragedie som vil prege mange i lang tid. Jeg har selv sluppet unna en brann som kunne tatt livet av min familie og meg selv. Det tok litt tid før alvoret gikk opp for meg den gangen.
Midt i denne triste tiden klarer jeg ikke å la være å se dette som hen heldig utgang. Det er svært mange som ikke mistet livet denne gangen. Mange som har vært redde, og veldig mange som skal, som jeg gjorde, oppleve at ettertanken er kraftig. Hvordan ville det gått om skipet var i grov sjø ute på havet, for eksempel. Jeg regner med at alle får den hjelpen de behøver i lang tid fremover.
Det er kanskje hastig å tenke på de bagatellene vi snakker om her - klokker, i en sådan stund. Hvis jeg hadde væt ombord på Hurtigruta ville jeg hatt med to-tre klokker i kofferten. For meg ble det artig å tenke på hvilken jeg hadde lagt fra meg, og hvilken som ville sittet på håndleddet i livbåten.
Med "gode historier" mener jeg for eksempel en Swatchklokkke, eller en Rolex som har liggget under vann og blitt hentet ut like hel. For eieren som får den tilbake vil klokken få en annen verdi... Det gjelder for mange eiendeler og "verdiløse" gjenstander, og er ubetydelig i den store sammenhengen. I den lille sammenhengen etter en så alvorlig hendelse kan en slik gjenstand gi lindring.
Hvis noen oppfatter dette utidig eller støtende, beklager jeg kraftig.