Hvordan det hele startet!

Medlem
31. juli 2010
Innlegg
2.095
Sted
Stavanger
Sikkert moro å høre om hvordan dere ble bitt av basillen, og hvilken klokke det hele starte med!

Jeg var egentlig litt "sent" utviklet og ble ikke realt interessert før jeg var rundt 25 og satt på jobb sammen med en McKinsey konsulent som hadde en meget fin omega Seamaster. Klokken min, en INEX (gave fra en onkel, husker egentlig ikke ;)) hadde fungert utmerket til det jeg behøvde den til, nemlig å lese tiden. Kun det. Jeg ble straks imponert over omegaen og la merke til hvor stor/tung/solid den var.
Jeg fikk se nærmere på klokken og ble følgelig ende mer imponert.

Vi ble sittende å prate klokker og en ny verden åpnet seg! Jeg var fremdeles ikke helt komfortabel med å plutselig begynne å bruke størres summer på klokker, men ble fort enig at jeg måtte få meg en skikkkelig klokke.

Min første "skikkelige" klokke ble etter rådslag, en sveitsisk klokke med stilrent utseende, tradisjonsrikt urmerke og til slutt en grei pris. Valget falt på en tissot prc200. Denne klokken er for meg et verdifult ur som stadig får WT. Ikke pga matrialistiske verdier, men kun fordi den er min "førstefødte". Denne klokken vil jeg evig ta vare på.
Senere fulgte en Seiko Premier Chronograph som jeg ble forelsket i men i senere tid har fått et svigermorforhold til. Ble fort lei denne. Fikk bare mer lyst på Springdrive/Ananta modellene og uret havnet i skuffen.
Deretter ble det Tag Heuer F1. En alright klokke som egentlig så mye finere ut i butikken enn det den burde.... Den ble brukt litt i starten, men ble også skufflagt.

Siste nyervervelse er fra dette forum og er en Breitling Chronomat 13050.1. Denne har jeg brukt daglig og denne settes mer pris på enn samboeren. Og det er nesten ikke tull. Nydelig.

Der innså jeg at det er mekaniske ur som virkelig interesserer meg. Så dette var starten på samlingen min og jeg må ærlig innrømme at interessen bare øker og øker.

Beklager lang post, men det hadde vært interessant å høre hvordan dere ble innlemmet i klokkeverdenen også!

Erik
 
Bra du ble fornøyd:) Fikk desverre ikke så mye armtid her i gården:)
 
Det hele startet for litt over ett år siden da Timexen min uten forvarsel sluttet å tikke. Dette var en stilren klokke som kun viste tiden og dato ved hjelp av et quartz-verk. Istede for å levere den inn hos en gullsmed å få byttet batteri så ville jeg ha en ny klokke med mer sportslig preg.

Jeg begynte å lete på nett og kjøpte til slutt en Citizen Eco-Drive. Da synes jeg 1800,- for en klokke var ekstremt mye, og kunne ikke helt forstå motivasjonen til å punge ut 30-40k for en klokke. Men det var før jeg fant Tidssonen. Gutta boys her inne har lært meg en hel del om klokker, historie og urverk generelt.

En klokke ble fort til to, som igjen ble fort til 5-6 osv. Jeg var hekta... ;)
 
Denne tråden har potensiale til å bli en klassiker.:D

Min gryende klokkegalskap startet i -94 da en kollega i militæret hadde en Rolex sub som fikk mye juling. Til tross for alt den ble utsatt for tikket den jevnt og trutt uten å mukke. Jeg bestemte meg for å skaffe meg en sånn, men dette ble hele tiden utsatt. Oppdaget samtidig Breitling mens jeg sto og siklet i et butikkvindu fullt av eksklusive klokker.
Dengang hadde jeg en G-shock som også ble utsatt for det meste, bl.a kjørte vi over den med en lastebil.:p Den gikk fint inntil noen år tilbake da batteriet døde.
G-shock'en ble senere byttet ut med en Citizen promaster som her vært med ned til 70m dyp og opp i fritt fall fra 14.000 fot. Denne ligger nå i skuffen med dødt batteri.

For et par år siden ble det bestemt at det var på tide å legge noen kroner i en klokke.
Hus, bil og unger var betalt for, så det var på tide å unne seg litt luksus.;) Dermed kom det en Breitling SA i hus, og siden har det ballet på seg.
 
Helt siden jeg var liten og min farfar fortalte om sin stål/gull Certina har jeg hatt en "greie". Som barn var det Swatch og Casio som gjaldt. I tenårene gikk det mest i Certina og litt Tissot, både mekanisk og quartz, og jeg fikk et mekanisk lommeur i sølv til min konfirmasjon.
Rundt myndighetsalder kjøpte jeg en Seiko Kinetic og syns det var spesielt fascinerende hvordan klokken ble drevet av bevegelse...

Som UJU var mitt første high-end mekaniske en Breitling SA, den kom i hus for ca 4 år siden. Etter dette eskalerte det gradvis før jeg ble innlagt her med en kronisk lidelse, i likhet med mange andre...
 
Der satt jeg da..På en hittegodsauksjon av alle steder, meg og pensjonistene.

"Neste gjenstand er en pose med klokker" Jaja tenker jeg, jeg bydde og fikk da til slutt denne posen. Oppi lå det masse tulleklokker, og en Cartier. Dette var et navn jeg husket igjen fra noe smykkegreier datidens madamm hadde snakket om.. Etter myyye søking på nettet og forhøring blant venner og kjente solgte jeg denne til Briljantwatches. Men etter all denne søkingen hadde jeg fått et innblikk i hva man egentlig kunne ta på seg, og jeg måtte ha en.. Det ble en Breitling SA som er på meg as we speak, og det blir ikke den siste!
 
Jeg vet faktisk egentlig ikke hvordan eller når det startet, annet enn at jeg alltid har vært fasinert av klokker.
Militærtjenesten ble avtjent med et Russisk mekanisk ur utstedt til samme nasjons spesialstyrker på armen.
Det neste jeg husker er at jeg våknet opp en dag og hadde passert 30 ur i samlingen.
Merkelige greier det der...:mrgreen::mrgreen::mrgreen:
 
Jeg vet faktisk egentlig ikke hvordan eller når det startet, annet enn at jeg alltid har vært fasinert av klokker.
Militærtjenesten ble avtjent med et Russisk mekanisk ur utstedt til samme nasjons spesialstyrker på armen.
Det neste jeg husker er at jeg våknet opp en dag og hadde passert 30 ur i samlingen.
Merkelige greier det der...:mrgreen::mrgreen::mrgreen:

Hadde det vært meg hadde jeg hatt en angst som grisebanker enhver søndag :D
 
Vekker denne tråden til live igjen. Var og rotet litt rundt i garasjen og der fant jeg denne liggende i en skuff.:D

DSCF0011.jpg


Denne klokken har vært med på det meste, eller rettere sagt alt.:mrgreen:
På glasset kan man se spor etter ei sveiseperle som brant seg fast en gang.

DSCF0013.jpg


På dette bildet ser man godt skrapene etter litt brutalt møte med noen koraller under et dykk.

DSCF0005.jpg


Denne klokken har vært på litt over 50m dybde i sjøen, og på 70m i kammer.
Jeg har utført "midwater" dekompresjon med kun denne som hjelpmiddel.
Den lille viseren som måler 1/10m har vært en godt hjelpemiddel under mange turer under havoverflaten.
Oppstigningsalarmen har flere ganger vært det eneste mellom meg og en potensiell "bends".
Den var også med på sykehuset en gang det holdt på å gå riktig galt.:eek:
Unødvendig å si at denne klokken har en svært høy affeksjonsverdi.

DSCF0001.jpg
 
Selv har jeg vert opptatt av ur så lenge jeg kan huske. Hadde en Inex som min første klokke som 7åring, denne var jeg veldig glad i men klarte plutselig en dag å miste den, hvor er det ingen som vet... Senere opp i oppveksten min kjøpte pappa et par Tissot klokker som jeg ble facintert av. Men galskapen begynnte så fort jeg fikk penger mellom hendene.

Jeg var 16 år, akkurat konfirmert og brukte hele konfirmasjonspotten på en Breitling Aerospace som jeg betalte ca 10k for hos Jonny. Synes dette var veeldig mye penger, og det er det forsåvidt også, men visste at det ikke kom til å stoppe der...

Nå 5 år etter, har jeg hatt noen år studer med lite penger, litt jobbing her og der, og har ytterligere vert eier av en Oris Williams F1, Breitling Avenger Seawolf, + en del D&G og andre mer fashion rettede klokker. Har akkurat mottatt en ny Tissot T-touch, og venter på Jayeffs PAM183 som jeg gleder meg veldig til å få hjem fra service :)

Klokkeverden er herlig, måtte følelsene slippes løs :twisted:
 
Vel. Jeg har vel egentlig alltid hatt en interesse for det estetiske ved klokker og håndtverket bak urverket. Måtte alltid sikle på klokker i butikken når jeg var 14-17 år (tag heuer link var en favouritt). Innså da at når jeg kjøpte min første klokke kom samlergenet jeg har fra min far til å tenne. Jeg tok ikke feil....

Er 22 nå med 11 klokker av varierende stand og kvalitet. Har forresten også 4 stykker som har måtte bøte med livet fordi jeg lurte på hvordan de så ut på innsiden......
 
Jeg kaster meg på denne tråden...

Jeg er oppvokst i en temmelig "nøktern" familie og har således aldri ansett det som realistisk eller fornuftig (forsåvidt ikke enda..;)) å bruke noe særlig mer enn 2-3 lapper på en klokke...helt til for ca 5 år siden, som en annen sa her, hadde hus, bil og unge på plass og økonomien begynte så smått å bli bedre. Jeg har en venn som hadde noen klokker (mekaniske), men ikke nevneverdig interesse, som hadde fått en glashutte av sin far..jeg ble veldig imponert over klokken og gikk hjem og begynte å surfe litt på klokker...dermed var det gjort. Ble mer og mer fasinert av mekaniske klokker (er ingeniør så det ligger latent) og brukte vel ca 1 år på å finne det perfekte første eksemplaret, en IWC Pilot Chrono...deretter var det gjort...elsker mekanikken, tannhjul, fjær, finish, vekt, lume, juveler, sertifisering...etc etc...

Rart å tenke på at det for 5 år siden synes det var helt urealsitisk å bruke 40 lapper på en klokke...nå er det på en måte bare sånn det er...sykt, men digg :) har vel og merke ikke tatt helt av enda da, har bare 3... Men 4.ede kommer snart, har skikkelig abstinenser.
 
synes denne tråden er veldig gøy , interesant å høre om andres gryende oppdagelse av klokkegalskapen
selv er jeg "uber" fersk i denne sammenhengen,
var ikke mer enn et par mnd siden jeg
begynte å bli mer enn gjennomsnittlig normalt interesert i horologiens verden
Har egentlig aldri før hatt noe særlig interesse for klokker i det hele tatt .
jeg kan huske at jeg som 11-12 åring fikk min første klokke et digitalt ur med kalkulator , en svær greie ,slike som var litt inn på begynnelsen av 80 tallet:)
Ellers har jeg vel bare hatt et par billige klokker som inex og certina
opp igjennom årene, men da bare som et instrument til å måle tiden med
Uansett for en stund tilbake så jeg et Tag heuer ur i et vindu hos askeland i stavanger og etter litt leting på nett etter info om dette merket brakte dette meg til tidsonen og andre klokkeforum som Timezone og wus
Her fant jeg stor glede i å lese om forskjellige klokkemerker og sikle på de mange flotte bildene av fantastiske ur , bestemte meg ganske fort for at jeg måtte ha en Rolex og slik ble det, og er godt i gang med jakten på både en og 2 til
hvem vet hvordan dette vil ende :)
 
Jeg begynte med en flik-flak i 2. eller 3. klasse, og har siden gått med klokke. frem til 2009 gikk det i casio digitalklokker, helt til jeg i mars 09 kjøpte en seamaster quartz. (Det er vel det kjøpet jeg angrer mest på så langt i livet, og det er heller ingen vits å selge. burde punget ut litt ekstra for co-ax, men hva visste jeg?)

seamasteren ga blod på tannen, og etter ett par måneder slo jeg til på en vintage speedmaster på ebay.

Siden det har det bare balet på seg. alt annet som budre vært gjort som koster penger, har blitt kostet under teppet. har merket godt at dette er en dyr hobby:|
 
Jeg har siklet på dyre klokker i mange år men aldri tatt meg råd til å kjøpe noen. Det startet for over 20 år siden når klokker til 2000-3000 var dyre klokker i mitt syn. Har som regel kjøpt swiss-made klokker men med quartz som Tissot og Certina etc. For endel år siden så jeg denne klokken i butikkvinduene og ble veeeeldig forelsket men kjøpte den aldri.

tag-heuer-kirium-chronograph-mens-watch-cl111a-ft6000.jpg


Det er nok ikke denne klokken som står øverst på ønskelisten min nå lenger.

Kjøpte en Certina DS Podium Big-Size for en måned siden som erstatning for en Tissot T-Touch og fant ut at jeg heller endelig ville ha en klokke med urverk. Har i alle år hatt veldig sansen for Tag-Heuer og bestemte meg for en Carrera Day-Date. Så litt rundt etter brukte modeller men fant ut at den første skikkelige klokken måtte være ny og ikke besudlet av andre før jeg fikk den. Kommer nok til å kjøpe brukte klokker heretter (tror jeg). Etter å ha brukt TH'en en liten stund fant jeg ut at jeg trengte en klokke som jeg kan bruke når jeg ikke "sitter på kontor". Kjøpte derfor en Seiko SKX007 av en her på forumet som jeg skal bruke som arbeidsklokke. Så det er vel tre klokker på litt over en måned så jeg føler jeg har kommet godt i gang ;)

Som nevnt tidligere så trives jeg veldig godt her på forumet, det er en veldig hyggelig og god stemning her med mange interesserte og flinke folk.
 
Her må nok Timex ta skylden for mitt ståsted p.t.
Dernest ble kalkulatorklokka utforsket. Vi snakker fremdeles tidslinje jamfør to 'stener' som var løsnet fra 'moderskipet' mot sin endepung :)
Ble så stille masse år, før plutselig for ca 10 år siden bare måtte jeg ut i lunsjen for og kjøpe meg en omega seamaster hos AD i byen. Den var blå og fet. Kry som en hane jeg plutselig var i bane.
 
Mulig nevnt i annen tråd men siden @Fyrsten har vært ute med sparekniven på postcounten min så tar jeg meg råd en gang til uten frykt for å fremstå som en skravlekjerring.

Tidlig interesse for ur, Gud bedre jeg hadde flere på en gang til og med.. Jeg var bare barnet og det gikk i Citizen og Casio dykkere. Tro det eller ei men Casio hadde noen helt ok analoge dykkere på åttitallet.

Min første mekaniske fikk jeg i 91,stål/gull Tag Heuer Sel. I min verden et særdeles undervurdert ur. Om en overlever designet vel og merke. Det er det ikke så mange som gjør.

Forøvrig fra da av at jeg ble monogamist. Hvem vil vel sitte på masse flotte ur i en stålboks mens en lever livet med sitt billigste ræl på armen????

Dette er en oppfordring til alle om å selge ALT de har og kjøpe DEN ENE. Og kom ikke her og si at ; jo men jeg vil ha en Portugese og da er jeg så redd for at den ripes.... Om en Portugese er grailen din så lever du ikke et liv fullt av riper.

Men ja historien om hvordan jeg visste at jeg var tapt i urenes verden;
Noen år før Tag Heueren hadde jeg fått en flott Casio dykker som jeg elsket. Helt til jeg så modellen over. Hvordan fortelle sine landsens bondeforeldre at den nye klokka en ønsket og fikk plutselig ikke var bra nok??
Jeg fingerte en ulykke. Knuste glasset med hammer og sa jeg skulle ut en tur. På vei tilbake "faller" jeg hardt i bakken ned mot huset. Bakken de så fra sofaen i stuen der jeg visste de satt. Fryktelig lei meg for at uret ble ødelagt i fallet, det var vi alle. Heldigvis hadde Casio en tilsvarende modell, bare litt tøffere og dyrere....

Hva kan jeg si annet enn at jeg elsket foreldrene mine..

Mitt horologeriske høydepunkt. Og moralske bunnpunkt........
 
Redigert av en moderator:
Jeg har noen kompiser som er mer med i gamet enn meg og jeg ble anbefalt denne siden..

Bare sent i fjor begynte jeg å lese om mekanikk og syns det bare har blitt mer og mer fascinerende.


Jeg har fått en Rolex Datejust som er eldre enn meg og gikk til anskaffelse av min første selvkjøpte klokke for en uke siden. Det var en Seiko XKN009 som skal være en vanlig beater, selv om Rolexen jeg fikk har vært det.

Jeg har fra før en stor interesse for gitarer og alt tilhørende det. Men har nå valgt å selge en gitar og en forsterker til fordel for en klokke i høyere prisklasse enn Seiko'n. Vi får se hva det blir til, og det er mye spennende lesestoff og mye nyttig å lære.
 
Klokkeinteressen kom for mitt vedkommende i relativt voksen alder. Jeg hadde ingen peiling og null interesse før jeg ble 25, var hjemme på juleferie og leste i et magasin om Seiko Kinetic. Jeg la ut til min far om disse fantastiske nye klokkene som ble drevet av bevegelsesenergi. Nytt? sa han. Det der fantes allerede på femtitallet. Du kødder, sa jeg. Nei, for faen, sa han, det ligger en i skuffen der borte, den er fra 1960. Kjøpte den da jeg var tolv.

Siden har det ballet på seg. Den første ordentlige klokken jeg selv kjøpte var en Submariner 1680 som NURK-general Braanaas solgte for rundt 16.000. Jeg var ikke helt fornøyd og byttet den straks inn hos samme mann i en Explorer. Den har overlevd all "flipping" og er fortsatt mitt daglige ur. Her er forresten klokken fra skuffen, Rutina Automatic Super, bestilt på postordre fra Oslo for 259 kroner og hentet ut på det lokale ko-operativet høsten 1960.

IMG_7267x.jpg