Tilgi meg den noe provokative overskriften, den er ment å skape nysgjerrighet og debatt.
Jeg er på utkikk etter ny klokke, og jakten har tatt meg fra kjente og forholdsvis trygge merker som Tudor, Panerai, Grand Seiko og Omega til ukjent farvann med blant andre Blancpain, Glashütte Original og Breguet. Ikke bare er de siste merkene helt andre typer klokker enn de første, men i helt andre prisklasser også. Jeg var så «uheldig» å få prøve flere av de sistnevnte merkene før jul, og det gjorde meg ikke mindre lysten på en slik klokke. Snarere tvert imot. Jeg har nesten ikke tenkt på noe annet siden jeg prøvde de på armen.
De siste ukene har jeg brukt mye tid på å lese meg opp på disse merkene, både tester, anmeldelser, artikler, foruminnlegg og lignende. Jeg er stadig innom merkenes nettsider for å titte, og zoomer inn på de høyoppløselige bildene mens jeg forestiller meg følelsen av å ha et slikt lite kunstverk på armen. Jeg blir helt betatt av detaljene og håndverket, historiene og helheten. Det er nesten så det grenser til noe usunt. Men bare nesten!
Men det som går igjen av det jeg leser, er at dette er fantastiske merker med helt spesielle klokker som dessverre faller mer i salgsverdi enn andre merker idet man går ut av butikken. Flere mener man ikke må finne på å kjøpe klokkene nye fra butikk, men at man heller bør kjøpe de brukt. Jeg begynte derfor å undersøke prisene på Finn og Chrono24, og finner mange av modellene jeg har lyst på til rimeligere priser, selv når man regner med frakt og norske avgifter. Det ble for eksempel lagt ut en Breguet på Finn tidligere i dag til 100 000 kroner under nypris. Klokken ble kjøpt ny i norsk butikk i mai 2023, noe som gir et verditap på 12 500 kroner, eller over 5 %, per måned. Er det normalt?
Jeg har en nogen lunde ide om hva jeg går glipp av ved å handle på nett. Det er en helt egen opplevelse å kjøpe klokken i butikk, og man får i tillegg goder som å opparbeide seg et godt kundeforhold samt en tryggere handel med bedre rettigheter og garanti. På den andre siden sparer man potensielt flere titalls tusen kroner, hvis ikke hundretusen, ved å kjøpe på nett. Det er vanskelig å sette en pris på god service, men jeg tror de færreste av oss ville satt den prisen til nesten halvparten av hva en klokke i en slik prisklasse koster. Eller?
Vi nærmere oss nå poenget med denne tråden, og det jeg ikke klarer å finne svar på her eller andre steder. Jeg har lest mange tråder både her og på andre fora, men de er enten mange år gamle eller ikke helt relevante for det norske markedet. Jeg spør dere primært for å få svar fra reflekterte og smarte hoder, sekundært for å by opp til en kort debatt, og tertiært for å lufte mine egne tanker:
Med merker som Blancpain og Breguet, som ifølge mange faller raskere i salgsverdi enn andre merker, hvorfor skal jeg kjøpe de nye over disk fremfor billigere på nett? Jeg kjøper ikke klokker som en investering, og klokken jeg kjøper nå kjøper jeg for å beholde i mange år, men er det verdt 50 000 til 100 000 kroner å kjøpe den ny i Norge? Kan disse spørsmålene besvares med noe annet enn «det er personlig/lommebokens preferanse»?
Og hvor stort rom er det egentlig for å forhandle om prisen hos norske AD-er på merker som de jeg har nevnt? I flere utenlandske fora menes det man bør få minst 10 til 15 % rabatt for å handle i butikk, men av det jeg har lest sliter jeg med å forstå at det realistisk her til lands.
Jeg tror jeg stopper her, og ser om noen biter på.
Jeg er på utkikk etter ny klokke, og jakten har tatt meg fra kjente og forholdsvis trygge merker som Tudor, Panerai, Grand Seiko og Omega til ukjent farvann med blant andre Blancpain, Glashütte Original og Breguet. Ikke bare er de siste merkene helt andre typer klokker enn de første, men i helt andre prisklasser også. Jeg var så «uheldig» å få prøve flere av de sistnevnte merkene før jul, og det gjorde meg ikke mindre lysten på en slik klokke. Snarere tvert imot. Jeg har nesten ikke tenkt på noe annet siden jeg prøvde de på armen.
De siste ukene har jeg brukt mye tid på å lese meg opp på disse merkene, både tester, anmeldelser, artikler, foruminnlegg og lignende. Jeg er stadig innom merkenes nettsider for å titte, og zoomer inn på de høyoppløselige bildene mens jeg forestiller meg følelsen av å ha et slikt lite kunstverk på armen. Jeg blir helt betatt av detaljene og håndverket, historiene og helheten. Det er nesten så det grenser til noe usunt. Men bare nesten!
Men det som går igjen av det jeg leser, er at dette er fantastiske merker med helt spesielle klokker som dessverre faller mer i salgsverdi enn andre merker idet man går ut av butikken. Flere mener man ikke må finne på å kjøpe klokkene nye fra butikk, men at man heller bør kjøpe de brukt. Jeg begynte derfor å undersøke prisene på Finn og Chrono24, og finner mange av modellene jeg har lyst på til rimeligere priser, selv når man regner med frakt og norske avgifter. Det ble for eksempel lagt ut en Breguet på Finn tidligere i dag til 100 000 kroner under nypris. Klokken ble kjøpt ny i norsk butikk i mai 2023, noe som gir et verditap på 12 500 kroner, eller over 5 %, per måned. Er det normalt?
Jeg har en nogen lunde ide om hva jeg går glipp av ved å handle på nett. Det er en helt egen opplevelse å kjøpe klokken i butikk, og man får i tillegg goder som å opparbeide seg et godt kundeforhold samt en tryggere handel med bedre rettigheter og garanti. På den andre siden sparer man potensielt flere titalls tusen kroner, hvis ikke hundretusen, ved å kjøpe på nett. Det er vanskelig å sette en pris på god service, men jeg tror de færreste av oss ville satt den prisen til nesten halvparten av hva en klokke i en slik prisklasse koster. Eller?
Vi nærmere oss nå poenget med denne tråden, og det jeg ikke klarer å finne svar på her eller andre steder. Jeg har lest mange tråder både her og på andre fora, men de er enten mange år gamle eller ikke helt relevante for det norske markedet. Jeg spør dere primært for å få svar fra reflekterte og smarte hoder, sekundært for å by opp til en kort debatt, og tertiært for å lufte mine egne tanker:
Med merker som Blancpain og Breguet, som ifølge mange faller raskere i salgsverdi enn andre merker, hvorfor skal jeg kjøpe de nye over disk fremfor billigere på nett? Jeg kjøper ikke klokker som en investering, og klokken jeg kjøper nå kjøper jeg for å beholde i mange år, men er det verdt 50 000 til 100 000 kroner å kjøpe den ny i Norge? Kan disse spørsmålene besvares med noe annet enn «det er personlig/lommebokens preferanse»?
Og hvor stort rom er det egentlig for å forhandle om prisen hos norske AD-er på merker som de jeg har nevnt? I flere utenlandske fora menes det man bør få minst 10 til 15 % rabatt for å handle i butikk, men av det jeg har lest sliter jeg med å forstå at det realistisk her til lands.
Jeg tror jeg stopper her, og ser om noen biter på.
