Hei, ønsker ikke å være en budbringer av dårlige nyheter, men har hatt litt interesse for lommeur en god stund ettersom jeg bruk(te)er lommeur til dress daglig for en stund tilbake. Lette derfor ganske lenge før jeg kom over et dobbeltkapslet Omega gullur.
Selgeren jeg kjøpte det av hadde fått det taksert til 40K, men solgte det til meg for en brøkdel av dette ettersom han hadde hatt lite interesse og forsøkt å selge i 6mnd. Syns dette hørtes rart ut at jeg skulle få det så billig, så tok det med til Tidemann i Oslo som er eksperter på service av lommeur og taksering av disse. Fikk fantastisk hjelp og innsyn i lommeurmarkedet. Han dro opp et Zenith lommeur, noe usikker på merket, som var i mint stand og var på service og taksering hos dem. Det ville jeg ha, tenkte jeg. Problemet var taksten som var pålydende 120k. Uansett var det det flotteste lommeuret jeg noensinne har sett. Klarte liksom ikke å glemme det. Plutselig lå det på finn. Priset til 100k. Måneden etter 80k, så 60... osv osv. Mener han fikk rundt 20 til slutt.
Min erfaring er iallefall at det nesten bare er eldre og snålinger som meg, sikkert også noen som spekulerer på gullpriser (ettersom det som regel er mye gull) som samler på disse. Urverkene er ofte kjedelige kontra mye en finner i moderne ur, noe som demper interessen hos oss klokkegale. For eksempel tror jeg min gull Omega fra krigstiden kanskje idag kan takseres til 50-60k avhengig av om jeg vil spandere en shine/service på den, reell salgspris er nok ikke mer en 6K, mulig noe mer pga gullverdien. Derfor vurderer jeg ikke lenger å selge min, hyggeligere da at den går i arv sammen med resten av skrotet mitt. Det fins dessverre ikke kjøpere lenger.
