- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 11.622
If you would be hiding your watch
under a cuff at work tomorrow...
...you’d wear a yellow gold
Rolex Submariner
Av Loevhagen, desember 2019.
En gang i 2013 skulle jeg ikke ha Rolex. Vinteren 2016 endte jeg opp med en helgull Rolex Submariner 16618. Hva skjedde? Guilty pleasure møtte eget personlig mot - og guilty ble kastet rett ut av det nærmeste vinduet - og pleasure ble gledelig værende. Dét var det som skjedde. Kort fortalt.
Safe queens
Har du noen gang kjøpt et armbåndsur du føler du ikke kunne bruke som du ønsket, fordi du var redd for at det fikk noen bruksmerker her og der? Det har ikke jeg. Hvis man skulle være uheldig å skrape opp lakken på en ny bil, så er det kjedelig, irriterende og ikke minst dyrt å reparere. Å få et eller flere bruksmerker på et armbåndsur kan også være irriterende. Det kommer egentlig helt an på eieren - og antagelig også armbåndsuret. Enkelte armbåndsur kler såkalte bruksmerker langt bedre enn andre armbåndsur. Å ha noen riper og sogar dings i en Rolex - har aldri - og vil aldri være noen krise. Noen ur kler derimot bruksmerker like dårlig som riper i lakken på en ny bil. I disse dager så drukner enkelte klokkefora i tråder om hvordan man beskytter armbåndsuret sitt mot bruksmerker. Slike tråder og tema er egentlig bare trist lesing og viser at eieren av armbåndsuret egentlig burde kjøpt noe annet som fikk vedkommende til å slappe mer av og nyte uret. Et ur med battlescars, er et armbåndsur som har levd et liv - og som fortrinnsvis gjenspeiler livet levd av eieren - om enn et gørrkjedelig liv der dunk mot dørhåndtak, skraper mot tastatur og ett og annet merke etter et mislykket skihopp vises relativt godt.
Lag din egen historie
Noen finner det sjarmerende å kjøpe et ur med patina. Andre vil lage sin egen historie med et armbåndsur. Vintage er en fantastisk verden. Fantastisk herlig og fantastisk skummelt - og til tider fantastisk stygt. Ingen kritikk mot vintage egentlig. Bare et nøkternt synspunkt. I desember 2014 fikk jeg mulighet til å kjøpe en Rolex Submariner 1680 RedSub. Jeg bestilte flybillett tur/retur for å gjennomføre handelen og returnerte kjempehappy. Denne modellen var fantastisk flott å se på, bruke og eie. Det var bare et problem. Ikke så rent lite heller. Dog subjektivt. Submarineren var liksom ikke min - på ordentlig. Den var bare på lån, liksom - fra tidligere eiere som hadde brukt den og gitt den kledelige bruksmerker. Jeg likte den og bar den i nesten to år innimellom alt annet. Den ble deretter solgt til en hyggelig ny eier to år etterpå. Jeg hadde nemlig funnet en annen Submariner jeg heller ville ha. En NOS (new old stock) 16618. Helt ny. Alle stickers. Aktivert 5-års garanti. Et helt annet ur, selvsagt enn RedSub - men mitt og bare mitt. Ingen merker - utenom alle de jeg skulle lage selv.
Å skjule et armbåndsur under skjortemansjetten
Rett før julen for tre år siden kom da en NOS 16618 hjem til sin første brukseier. Etter å ha kokt en god kopp kaffe og betraktet nykjøpet fra alle vinkler i godt lys, så startet den møysommelige jobben med å pille av alle plaststickers på armbåndsuret. Det tok sin tid. Det er utrolig mange stickers på urkassen og ikke minst på lenken og på claspen. Første dag på jobb med nyvinningen på armen, så skal jeg ikke legge skjul på at jeg måtte rykket litt ekstra oppover i venstre skulder slik at skjorteermet skled litt ned for å dekke til nykjøpet montert på håndleddet. Denne keitete bevegelsen ble utført når man stod ved kaffemaskinen og drøset denne dagen. Ville ikke ha spørsmål om nykjøpet. Det var for flaut med flashy gult gull. Det var da. Dettte er nå. Nå bryer jeg meg ikke.
Dressur
Kan man bruke en helgull Submariner til dress? Ja og nei. Det kommer helt an på hvem som stiller spørsmålet. Dersom vedkommende mener at det er helligbrøde å gå med brune sko etter klokken atten, så vil jeg tro det er overveiende sannsynlig at vedkommende svarer et rungende nei. Enkelte bryr seg ikke om etikette i det hele tatt, og vil trolig si ja. Så - hvor er samfunnet i dag med tanke på etikette? Tja, si det. På den annen side kan det jo være at man selv ikke har et typisk dressur i samlingen. Den saken jobber jeg aktivt med - og mener etter lengre tids undersøkelser - at jeg endelig har funnet det dressuret jeg vil ha. Av og til skal man gi fullstendig faen i hva andre mener - men selvsagt lytte klokt på andres konstruktive innspill - og måtte ta egne valg og finne et ur man føler man ikke må gjemme under skjorteermet - for noen.
Machiavellister
Uansett hva man legger til grunn; machiavellisme opptrer både i virkeligheten og på ulike diskusjonsfora - også dette forumet, dessverre. De som vet - de vet. Go figure. Som man sa på 80-tallet: Se opp for hvitvaskede engler. De kan være Blendavaskede smådjevler.
Takk for oppmerksomheten og takk for det gamle.
Husk at dersom du føler du må trekke venstre skulder litt ekstra oppover i rask bevegelse på en mandag for å få skjorteermet til å gli litt lengre ned på jobb etter innkjøpet av nytt armbåndsur, er du antagelig på rett vei. Lykke til i jakten på din guilty pleasure. Husk at du skal gi faen i gulity og machiavellister - og kun finne det armbåndsuret som gir deg lykke i 2020.
under a cuff at work tomorrow...
...you’d wear a yellow gold
Rolex Submariner
Av Loevhagen, desember 2019.
En gang i 2013 skulle jeg ikke ha Rolex. Vinteren 2016 endte jeg opp med en helgull Rolex Submariner 16618. Hva skjedde? Guilty pleasure møtte eget personlig mot - og guilty ble kastet rett ut av det nærmeste vinduet - og pleasure ble gledelig værende. Dét var det som skjedde. Kort fortalt.
Safe queens
Har du noen gang kjøpt et armbåndsur du føler du ikke kunne bruke som du ønsket, fordi du var redd for at det fikk noen bruksmerker her og der? Det har ikke jeg. Hvis man skulle være uheldig å skrape opp lakken på en ny bil, så er det kjedelig, irriterende og ikke minst dyrt å reparere. Å få et eller flere bruksmerker på et armbåndsur kan også være irriterende. Det kommer egentlig helt an på eieren - og antagelig også armbåndsuret. Enkelte armbåndsur kler såkalte bruksmerker langt bedre enn andre armbåndsur. Å ha noen riper og sogar dings i en Rolex - har aldri - og vil aldri være noen krise. Noen ur kler derimot bruksmerker like dårlig som riper i lakken på en ny bil. I disse dager så drukner enkelte klokkefora i tråder om hvordan man beskytter armbåndsuret sitt mot bruksmerker. Slike tråder og tema er egentlig bare trist lesing og viser at eieren av armbåndsuret egentlig burde kjøpt noe annet som fikk vedkommende til å slappe mer av og nyte uret. Et ur med battlescars, er et armbåndsur som har levd et liv - og som fortrinnsvis gjenspeiler livet levd av eieren - om enn et gørrkjedelig liv der dunk mot dørhåndtak, skraper mot tastatur og ett og annet merke etter et mislykket skihopp vises relativt godt.
Lag din egen historie
Noen finner det sjarmerende å kjøpe et ur med patina. Andre vil lage sin egen historie med et armbåndsur. Vintage er en fantastisk verden. Fantastisk herlig og fantastisk skummelt - og til tider fantastisk stygt. Ingen kritikk mot vintage egentlig. Bare et nøkternt synspunkt. I desember 2014 fikk jeg mulighet til å kjøpe en Rolex Submariner 1680 RedSub. Jeg bestilte flybillett tur/retur for å gjennomføre handelen og returnerte kjempehappy. Denne modellen var fantastisk flott å se på, bruke og eie. Det var bare et problem. Ikke så rent lite heller. Dog subjektivt. Submarineren var liksom ikke min - på ordentlig. Den var bare på lån, liksom - fra tidligere eiere som hadde brukt den og gitt den kledelige bruksmerker. Jeg likte den og bar den i nesten to år innimellom alt annet. Den ble deretter solgt til en hyggelig ny eier to år etterpå. Jeg hadde nemlig funnet en annen Submariner jeg heller ville ha. En NOS (new old stock) 16618. Helt ny. Alle stickers. Aktivert 5-års garanti. Et helt annet ur, selvsagt enn RedSub - men mitt og bare mitt. Ingen merker - utenom alle de jeg skulle lage selv.
Å skjule et armbåndsur under skjortemansjetten
Rett før julen for tre år siden kom da en NOS 16618 hjem til sin første brukseier. Etter å ha kokt en god kopp kaffe og betraktet nykjøpet fra alle vinkler i godt lys, så startet den møysommelige jobben med å pille av alle plaststickers på armbåndsuret. Det tok sin tid. Det er utrolig mange stickers på urkassen og ikke minst på lenken og på claspen. Første dag på jobb med nyvinningen på armen, så skal jeg ikke legge skjul på at jeg måtte rykket litt ekstra oppover i venstre skulder slik at skjorteermet skled litt ned for å dekke til nykjøpet montert på håndleddet. Denne keitete bevegelsen ble utført når man stod ved kaffemaskinen og drøset denne dagen. Ville ikke ha spørsmål om nykjøpet. Det var for flaut med flashy gult gull. Det var da. Dettte er nå. Nå bryer jeg meg ikke.
Dressur
Kan man bruke en helgull Submariner til dress? Ja og nei. Det kommer helt an på hvem som stiller spørsmålet. Dersom vedkommende mener at det er helligbrøde å gå med brune sko etter klokken atten, så vil jeg tro det er overveiende sannsynlig at vedkommende svarer et rungende nei. Enkelte bryr seg ikke om etikette i det hele tatt, og vil trolig si ja. Så - hvor er samfunnet i dag med tanke på etikette? Tja, si det. På den annen side kan det jo være at man selv ikke har et typisk dressur i samlingen. Den saken jobber jeg aktivt med - og mener etter lengre tids undersøkelser - at jeg endelig har funnet det dressuret jeg vil ha. Av og til skal man gi fullstendig faen i hva andre mener - men selvsagt lytte klokt på andres konstruktive innspill - og måtte ta egne valg og finne et ur man føler man ikke må gjemme under skjorteermet - for noen.
Machiavellister
Uansett hva man legger til grunn; machiavellisme opptrer både i virkeligheten og på ulike diskusjonsfora - også dette forumet, dessverre. De som vet - de vet. Go figure. Som man sa på 80-tallet: Se opp for hvitvaskede engler. De kan være Blendavaskede smådjevler.
Takk for oppmerksomheten og takk for det gamle.
Husk at dersom du føler du må trekke venstre skulder litt ekstra oppover i rask bevegelse på en mandag for å få skjorteermet til å gli litt lengre ned på jobb etter innkjøpet av nytt armbåndsur, er du antagelig på rett vei. Lykke til i jakten på din guilty pleasure. Husk at du skal gi faen i gulity og machiavellister - og kun finne det armbåndsuret som gir deg lykke i 2020.
Redigert:
