Jeg er veldig begeistret for drillinger. Til mitt bruk, som hovedsakelig er fuglejakt med mulighet for å skyte rådyr, og innimellom postering på rådyrjakt, har jeg imidlertid to vesentlige innvendinger til mange av de moderne variantene:
1. Mange av dem har relativt korte løp. Det gir dårligere sving til fluktskyting.
2. De fleste moderne drillinger har to slagmekanismer og oppspenner. Man spenner begge mekanismer, og så har man en velger for å bestemme om man skal skyte med rifle- eller hagleløp. Ulempen med dette er at man ikke kan skyte tre skudd etter hverandre uten å brekke - ikke at det skjer så ofte. Men til fluktskyting er det et stort problem at man må spenne mekanismen. Oppspenneren er en god del tyngre enn vanlig sikring. Oppkastet blir helt ødelagt hvis man prøver å spenne våpenet samtidig. Igjen: Ikke noe problem på posteringsjakt eller når man har god tid, men ikke bra til fluktskyting og ubrukelig på støkk.
Eldre drillinger har oftest tre mekanismer. Den beste løsningen, synes jeg, er de som har oppspenner på rifleløpet, men hagleløpene fungerer som vanlig - dvs at haglemekanismen spennes ved å brekke våpenet.
Generelt får man mye våpen for pengene om man kjøper en eldre drilling. Slike våpen var veldig vanlige i Tyskland tidligere, men pga færre jegere er det mye fint brukt å få tak i. Våpenbua pleier ha endel fine våpen på lager, og han er også grei å snakke med om man vil ha råd. Ulempen med eldre våpen er, foruten slitasje og noe dårligere rustbeskyttelse, at løpene stort sett er sammenloddet. Det betyr at treffpunktet for rifleløpet forandrer seg etter skudd når metallet i løpet blir varmt og beveger seg mot de kalde. Det er derfor man kun trenger tre treff med slike våpen på skyteprøven. På endel nye våpen er rifleløpet frittliggende, og problemet eliminert. Personlig har jeg aldri sett på det som viktig - min går fint i to skudd, det tredje går fem cm over på hundre meter, og det fjerde er bare å glemme, men jeg har aldri vært i en jaktsituasjon hvor jeg har behov for fire (eller tre) rifleskudd.
Personlig liker jeg godt kal 16 til drilling, og har 7x57r i rifleløpet (samt et innstikkløp i 22 hornet) Kal 16 er imidlertid et døende kaliber, så skulle jeg kjøpt nytt ville jeg nok valgt kal 20. Til rifleløpet finnes flere varianter etter hva man ser for seg å skyte på, men jeg ville aldri valgt noe annet enn en randpatron. Da er man sikker på at ikke tomhylsen setter seg fast og man blir stående å fomle med kalde fingre for å få den ut.
Ellers er det mye gøy å finne på egun.de, om man vil importere selv.
Noen eldre våpen har baskyle i Dural, som er en type aluminium. Det gjør våpenet lettere. Jeg har lest litt forskjellig om holdbarheten av disse. Jeg har aldri skutt med en selv, men tipper de oppfører seg som lettvektshagler: lett baskyle gir dårligere balanse og dårligere sving. Jeg ville holdt meg til stål.
Noen gode tips i denne tråden:
Min drilling er en Krieghoff Trumf fra 70-tallet. Jeg lette en stund for å finne det oppsettet jeg ville ha: Passe lengde på løp, oppspenner på rifleløp. vanlig haglefunksjon, sikring på toppen av kolbehalsen (ikke på siden). Den er god å skyte fluktskudd med - har hatt den med på rådyrjakt og skutt både rugder, ryper, hare og orrfugl på støkk. Jeg har kikkert i hakemontasje, og går stort sett med kikkerten i lommen på fuglejakt. Det går greit å skyte med de åpne siktene (baksiktet løfter seg når man spenner rifleløpet - kjempekult) på rimelige hold, men kikkerten er rask å montere til postering mv. Noe langholdsvåpen er det imidlertid ikke.
Skulle jeg kjøpt et nytt våpen idag, hadde det nok blitt en Merkel 96k, eller en ny Krieghoff Trumpf om pengene strakk til- begge disse har separat oppspenner og tre mekanismer, og Trumpf får man også med frittliggende pipe. Den er imidlertid temmelig kostbar. De rimeligere Krieghoff Optima med 55cm løp og to mekanismer ville jeg ikke kjøpt. Blaser D99 har de samme ulempene og er i tillegg, som med det meste annet fra den fabrikken, et våpen man enten liker eller sterkt misliker utseendet på. Jeg tilhører nok den siste kategorien.
1. Mange av dem har relativt korte løp. Det gir dårligere sving til fluktskyting.
2. De fleste moderne drillinger har to slagmekanismer og oppspenner. Man spenner begge mekanismer, og så har man en velger for å bestemme om man skal skyte med rifle- eller hagleløp. Ulempen med dette er at man ikke kan skyte tre skudd etter hverandre uten å brekke - ikke at det skjer så ofte. Men til fluktskyting er det et stort problem at man må spenne mekanismen. Oppspenneren er en god del tyngre enn vanlig sikring. Oppkastet blir helt ødelagt hvis man prøver å spenne våpenet samtidig. Igjen: Ikke noe problem på posteringsjakt eller når man har god tid, men ikke bra til fluktskyting og ubrukelig på støkk.
Eldre drillinger har oftest tre mekanismer. Den beste løsningen, synes jeg, er de som har oppspenner på rifleløpet, men hagleløpene fungerer som vanlig - dvs at haglemekanismen spennes ved å brekke våpenet.
Generelt får man mye våpen for pengene om man kjøper en eldre drilling. Slike våpen var veldig vanlige i Tyskland tidligere, men pga færre jegere er det mye fint brukt å få tak i. Våpenbua pleier ha endel fine våpen på lager, og han er også grei å snakke med om man vil ha råd. Ulempen med eldre våpen er, foruten slitasje og noe dårligere rustbeskyttelse, at løpene stort sett er sammenloddet. Det betyr at treffpunktet for rifleløpet forandrer seg etter skudd når metallet i løpet blir varmt og beveger seg mot de kalde. Det er derfor man kun trenger tre treff med slike våpen på skyteprøven. På endel nye våpen er rifleløpet frittliggende, og problemet eliminert. Personlig har jeg aldri sett på det som viktig - min går fint i to skudd, det tredje går fem cm over på hundre meter, og det fjerde er bare å glemme, men jeg har aldri vært i en jaktsituasjon hvor jeg har behov for fire (eller tre) rifleskudd.
Personlig liker jeg godt kal 16 til drilling, og har 7x57r i rifleløpet (samt et innstikkløp i 22 hornet) Kal 16 er imidlertid et døende kaliber, så skulle jeg kjøpt nytt ville jeg nok valgt kal 20. Til rifleløpet finnes flere varianter etter hva man ser for seg å skyte på, men jeg ville aldri valgt noe annet enn en randpatron. Da er man sikker på at ikke tomhylsen setter seg fast og man blir stående å fomle med kalde fingre for å få den ut.
Ellers er det mye gøy å finne på egun.de, om man vil importere selv.
Noen eldre våpen har baskyle i Dural, som er en type aluminium. Det gjør våpenet lettere. Jeg har lest litt forskjellig om holdbarheten av disse. Jeg har aldri skutt med en selv, men tipper de oppfører seg som lettvektshagler: lett baskyle gir dårligere balanse og dårligere sving. Jeg ville holdt meg til stål.
Noen gode tips i denne tråden:
Min drilling er en Krieghoff Trumf fra 70-tallet. Jeg lette en stund for å finne det oppsettet jeg ville ha: Passe lengde på løp, oppspenner på rifleløp. vanlig haglefunksjon, sikring på toppen av kolbehalsen (ikke på siden). Den er god å skyte fluktskudd med - har hatt den med på rådyrjakt og skutt både rugder, ryper, hare og orrfugl på støkk. Jeg har kikkert i hakemontasje, og går stort sett med kikkerten i lommen på fuglejakt. Det går greit å skyte med de åpne siktene (baksiktet løfter seg når man spenner rifleløpet - kjempekult) på rimelige hold, men kikkerten er rask å montere til postering mv. Noe langholdsvåpen er det imidlertid ikke.
Skulle jeg kjøpt et nytt våpen idag, hadde det nok blitt en Merkel 96k, eller en ny Krieghoff Trumpf om pengene strakk til- begge disse har separat oppspenner og tre mekanismer, og Trumpf får man også med frittliggende pipe. Den er imidlertid temmelig kostbar. De rimeligere Krieghoff Optima med 55cm løp og to mekanismer ville jeg ikke kjøpt. Blaser D99 har de samme ulempene og er i tillegg, som med det meste annet fra den fabrikken, et våpen man enten liker eller sterkt misliker utseendet på. Jeg tilhører nok den siste kategorien.
Redigert:
