Yamaha kan vel kalles gitarenes Seiko.
Av personlig erfaring (har spilt gitar i rundt syv år nå) er nylonstrenger mye enklere å spille på, av to grunner: Gripebrettet er bredere, derfor er det enklere å unngå å treffe flere strenger samtidig. Den andre grunnen er at stålstrenger, spesielt på billigere gitarer, typisk er mye, mye hardere, og krever mer kraft å presse ned. De gir i tillegg også en helt annen følelse når du skal plukke strengene med fingrene.
Mange anbefaler å starte med stålstrenger, nettopp fordi det er vanskeligere: Du blir tvunget til å spille "riktig", hvor nylonstrenger er mer tilgivende mht til tabber; du hører dem ikke så godt.
Etter min mening låter billige nylonstrengere mye bedre enn billige stålstrengere, relativt sett. Du må typisk over ti lapper for å få en stålstrenger med fin og rund lyd, slik jeg liker. Men det er selvsagt svært subjektivt.
Angående spørsmålet om 3+3: Det stemmer delvis. De tre lyseste strengene er helt nylon, mens de tre mørkeste har nylonkjerne og er surret med stål. Tilsvarende er de lyseste strengene på en stålstrenger stål, og de mørkere har stålkjerne, surret med stål.
Alt i alt avhenger det av ambisjonsnivået. Jeg vil anbefale nylonstrenger for en fin og enkel "inngang" til instrumentet. Stålstrenger er best egnet dersom hun vil "tvinges" til å lære god teknikk tidlig.
Og du går aldri feil med Yamaha
