Lidelsen trer frem
Det var en mørk og stormfull høstkveld, løvteppet lå som en våt, tung og ihjelblødd bandasje over landet.
Nei det var ikke sånn, jeg tror det må ha vært på sommeren en gang, for grusen (som vi skal komme tilbake til) var tørr, skarp og støvete. Min kjære mor, byjenta som endte opp som bondekone, satt som sedvanlig i stolen sin i stua og strikket sokker. Med utsyn mot veien til gards. Lite visste hun at det kun var en vegg mellom hennes sindige ro rundt strikken og hennes sønns samtidige første ekte lidelsesuttrykk hva klokker gjelder.
Kun noen måneder før hadde han fått realisert drømmen sin, om sin første skikkelige klokke. En fantastisk Casio, med en kasse som den dag nesten førti år senere fortsatt huskes som imponerende med tanke på pris.
Vis vedlegg 358650
Utfordningen for denne unge gutten var bare det at klokken akkurat var kommet i en oppgradert og litt mer profesjonell utgave. Den så smått legendariske MD 703!.. Forøvrig en klokke som vår kjære
@Hammerfjord sporter den dag i dag. Interessant sidenote hva 703 angår er vel at verket som sto i var så rævva at de etterhvert byttet det ut med Miyotaverk. Nok om det, vi føler en gutt i krise.
Innenfor fire vegger har han funnet en (for han der og da) legitim måte å sikre seg en 703. Han vokste opp under enkle kår og det å ha flere klokker når en bare var en guttunge, det hørte ingensteder hjemme. Løsning? Knuse klokka med hammer, snike seg ut og ta snarveien rundt huset, så løpe ned grusbakken mot huset, med mor som tilskuer til det som skulle bli både starten på mitt virkelige klokkeliv, OG det mest begredelige jeg har gjort i hele mitt liv.…
Ti år gammel gjør jeg et byks som setter alt Neymar og Rivaldo noensinne har gjort i skyggen. Om jeg hadde foretrukket at grusen ikke var tørr nå i retrospektiv, tja ikke godt å si. Det ble blod, det ble sett, og det ble trøst. Og det ble ny klokke. Og jeg skjems fortsatt. Men hva kan man si? Sykt flott 703 da..
Vis vedlegg 358653
Vi er nå rundt 1988 og det neste naturlige ble selvfølgelig en Aqualand. Jeg tok heldigvis til vett og solgte 703, fremfor å hamre den. I den forbindelse kan det være greit å nevne at overstående bilder av Casio, og neste par bilder på reisen min er hentet fra nett, jeg har jo aldri mer enn en klokke må vite. Skal ikke si så mye mer enn av Aqualand i mine øyne må være helt der oppe blant de 5 beste ekte dykkere produsert. Uansett prispunkt. Jeg levde godt med den etpar år. Og så er det slik at man i løpet av livet av og til krysser sti med mennesker, om så bare for en kort stund, men som likevel setter varige og positive spor.
Automatisk rotor & du må bare se
Det er ikke så lett å være liten. Det er jaggu ikke så lett å være stor heller. Spesielt ikke om man går i klokkebutikk og bare vil se. Jeg var vel en rundt 13 når jeg begynte å oppsøke Bjerke og Iversen på Torgallmeningen i Bergen. Stolt ungutt med diger Citizen på armen og ingen penger. På Iversen var far og sønn Antonissen i full gang og jeg ble å tørre å gå dit oftest. Litt pga utvalget (jeg var fortsatt i rimelig dykkerland), og mye på grunn av den unge Robert Antonissen. Snakk om å bli sett, at de ikke gikk lei av meg er utrolig. Alltid like blid, jeg fikk alltid prøve det jeg ville. For en tid.
Så en dag når jeg kommer inn vinker han meg til kassen og tar av seg sitt private ur. Han lurte på om jeg var interessert. Selv ville han ha seg en helgull Ebel Discovery. Et merke og modell som garantert er ukjent for de fleste her på Ts. På samme måte som det faktum at «The architects of time» en gang var respekterte urmakere. De var smått sentral i «redningen» av El Primero men det er en annen sak.
Foran meg lå en spesiell utgave av datidens «it» ur, TAG Heuer Sports/elegance. I stål og 18k. ETA 2892, 200m wr og under 10 mm.. Jeg måtte frem med hammeren igjen. Jajaja jeg sparte klokka, Aqualanden solgte jeg til min bror, det var sparegrisen som måtte bøte med livet. For et kupp den klokka var. En av de beste lenkene jeg har hatt og den tålte så sykt med juling.
Vis vedlegg 358658
Den fikk ti år på armen min. Ti gode år med stadig økende klokkeinteresse på full fart mot og inn i myndig alder. Så jeg andre ur jeg ville ha i denne tiden? Ja. Kjente jeg et reelt behov for å kjøpe eller bytte? Nei. Helt til sto en container på det som ofte kalles Balkan og holdt et stykke titan.
Vi har alle våre preferanser når det kommer til hobbyen vår. Selv om jeg i liten grad har handlet deretter så er titan absolutt en av mine preferanser. Jeg tror jeg hadde valgt titan foran alle andre materialer uansett hva jeg skulle velge mellom.
Jeg kjente jo til serien for den var jo på ingen måte ny, og egentlig var det Breitling sin Avenger i titan jeg skulle kjøpe den dagen. Men der og da, med begge modellene i hånden samtidig stå konkurrenten frem som klar favoritt ovenfor den litt større Avengeren. I det herrens år 2002 ; Monodiver er død, Leve Chronodiver!
Vis vedlegg 358660
Alle som er ute etter mye for lite bør vurdere en av Omega Seamaster Chrono diver modellene. For dere som kjenner til Omegaguru Chuck Maddox, så mente jo han bla at dette var noe av det aller beste Omega hadde laget. Som med alle andre klokker jeg har hatt så savner jeg denne og. Men der noen samler så var jeg bevist eller ubevisst på vei lenger og lenger inn i enklokkeslivet. Som med S/el fikk denne også ti år på armen.
Det er billigere å være alene. En Fyrste trer frem, med han også Timebandits, mikkemuser, totalt fravær av mva og likesinnede.
Etter mange billige år i ensomhet og vanking på watchgeeks (var det ikke det det het før Mr Haagen ble hip?) så søkte jeg en kveld på klokker, forum og norsk. To treff; Nurk & Tidssonen.. Herregud for en fest! Masse flotte folk, masse kunnskap, uansett hva man ikke visste så var det minst fem andre som gjorde det. Jeg har så utrolig mange gode minner av de første årene. Og tiden før alt eksploderte både nasjonalt og internasjonalt. Og selvfølgelig så ble det også starten på et emosjonelt helvete for et menneske som i over tyve år hadde viet livet sitt til monogami. Jeg holdt på og opprettholder monogamiet den dag idag men det ble og starten På en seriemonogami. Og en preferanseerkjennelse; minimalisme. Jeg ville ha det enkelt. Som før, noe som kunne brukes uansett, siden jeg aldri tar av en klokke uansett aktivitet. Men og enkelt som mindre som kunne bli ødelagt. Jeg ville bort fra dykkere. I 2013 røk Aquatimeren for en 16570. Jeg skulle aldri tilbake til dykkere!
The curse of the Crown
Vis vedlegg 358662
Jeg har jo aldri vært så veldig på Rolex. Av mange årsaker. Men Explorerserien traff meg og det ble to 16570 og tre MK 2 med årene. Ja en OP39 slenger og. Om man prøver hardt kan man jo si det er nyversjonen av Explorer sin mor.. Man kan si hva man vil om Rolex og sirkuset rundt. Men for meg som lidenskapelig interessert i mekaniske klokker i bruk så kan man ikke komme utenom bruksverdien en klokke med krone på gir. De tåler å brukes. Og som
@Loevhagen sa en gang som er et veldig godt poeng; nærhet til servicelokasjon, fornuftig servicekostnader og tidsbruk ved service er faktisk en faktor som er grei å ha i bakhodet når vi driver med dette. Jeg kan umulig være det eneste mennesket her inne som har sendt avgårde noe og ventet i et halvt år.
Jeg har jo hatt en annen forelskelse alle disse årene siden jeg skulle gi meg med dykkere. Mitt kjære Blancpain. Hatt et lass med , ja du hørte riktig ; dykkere... Og en Leman. Sukk for en klokke. Og den klokka som en gang for alle (kanskje) skulle sette et premiss for hva jeg skulle bære på armen. Tykkelse på glass. Husker meg og
@flyback ble forent i en diskusjon en gang der man begge oppdaget at den andre elsket glass som bygde over bezel. Noe som og signaliserer en viss tykkelse på glasset. Og jeg husker skrekken i meg når jeg holdt opp serviceglasset på Leman'en. Nå kjenner ikke jeg toleranse på safirglass men en kontaktlinse fremsto som metrestykke is i forhold. Den måtte gå…
Vis vedlegg 358665
Er det godt å ha det vondt & og hvor vil du ende opp Chrono?
Det er jo ikke til å stikke under en stol at livet som monogamist tidvis er ytterst smertefullt. Så skal en heller ikke være lenge på TS for å få det inntrykket av samlere heller. Men det er noe utrolig givende og fascinerende å være i lange prosesser ifm det å tenke på det neste som skal inn. Min virkelighet er slik at jeg har preferanser og spesifikasjoner. Jeg elsker jo kompliserte klokker. Men slike spesifikasjoner er nok ikke sammenfallende med min bruk. Derfor må de vike. Trist ? Tja.. Og så kjenner jeg så utrolig oppslukende glede av å vite at det jeg til enhver tid har,
alltid er med meg.
Uansett! Helt fantastisk følelse.
Jeg er nå i en prosess hvor jeg prøver å presse gjennom forestillingen om at en 30m wr gullklokke med mikrorotor er alt jeg trenger i livet, og at den skal leve slik alle klokker før den har levd på armen min. Ja vi snakker selvfølgelig om L.U.C mine venner. Skal jeg ha en L.U.C før jeg dør? Ja. Når? Vet ikke. Hvor jeg skal? Min neste klokke kan være alt fra Aerospace Avantage til en Qualite Fleurier sertifisert gullklump. En gral på sikt? Ja det må være en Fleurier Tonda. Kommer jeg noen gang til å sitte på mer enn en klokke? Nei det kan jeg umulig tenke meg
Vis vedlegg 358666
En av 25. En av to Grails jeg har.
Vis vedlegg 358667
Ja bilder sier mer enn ord.
Enn så lenge så vaker denne her på min arm. En klokke, alltid på. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: tenk så jævli å ligge alene under et tre i skogen. Å kjenne livet ebbe ut. Å telle ned sine siste timer og minutter på en jævla beater av en 007. Vel vitende om at godklokka lå hjemme i safen. Ikke meg, jeg skal telle ned med stil.
Vis vedlegg 358668
Tusen takk for alt dere er og gjør!
