- Medlem
- 27. sep. 2010
- Innlegg
- 17
Som nevnt tidligere her på forumet lanserte Omega for en stund tilbake en egen Iphone app, og jeg gir meg ende over![Stick Out Tongue :p :p]()
Mitt første dyre ur var en Omega Seamaster Pro. Som 15åring var jeg og familien på oslotur og jeg fikk som vanlig min ene time hvor jeg kunne gå hvor jeg ville. Da jeg surret og gikk rundt, kom jeg omsider forbi Urmaker Bjerke i Karl Johansgate 27 litt bortenfor 31 hvor de er i dag.
Det skulle ikke mer enn en liten titt i utstillingviduet, og forelskelsen var et faktum. Designet, fargen på bezelring og urskive, samt sekundviseren som gled som en seilbåt på havet. Men med kun en knapp og to glansbilder i bukselommen ble det ikke mye til ur på meg den dagen, og ikke skulle det bli det de neste 200 osloturene heller. Det fikk bli med drømmen..
År senere som fersk 18åring lå Omega katalogene rundt meg som velleste pornoblader, og jeg kunne endelig konstatere at etter sommerjobben på Maxbo var finansieringen endelig i boks. Det ble en rask tur til Oslo den dagen for å banke på døren hos Urmaker Malmnes i Bogstadveien. Og ut kom jeg med et stor glis om munnen (for ikke å si på armen).
Omegaen ble flittig brukt i flere år, og jeg kunne ikke annet enn å sikle hver gang jeg så ned på den, og fargen på bezelring og urskive lekte med lyset. Sjelden har jeg sett så mange ganger på klokka og likevell ikke visst hva klokka er.
Men mye vil ha mer...
Etter gode år med Omega, var turen kommet til Rolex. Først investerte jeg i en Submariner 16610. Det var et flott ur, og et herlig første møte med "Der König". Men med min forkjærlighet for vintage Rolexer uten en masse gloss, måtte det omsider ende i en tidlig mill fra 16800 serien som sitter på min arm i skrivende stund.
Etter flere år med Rolex nå, var det lenge siden jeg hadde besøkt Omega sin nettside. Men etter å ha lekt litt rundt her i forumet og skimtet ord som Omega, Apps, Egne vitage sider, fikk jeg igjen blod på tann.
Jeg besøkte på nytt Omega sin hjemmeside og fant flere oppgradering med mye nytt stoff om bla. historie, sosiale medier, vintage-ur, gamle reklamer, og muligheter for å bestille arkivinfo på alle omega-ur fra før 2000.
Videre har de dannet en egen offesiell facebookside, og nå sist en Iphone app som sørger for å holde kundene oppdattert på ferske bakverk fra Sveits.
Det er liten tvil om at Omega forsøker å differensiere seg fra sin mer konservative motpart Rolex. Jeg kan ikke huske sist gang jeg fikk innsyn i arkivene til Hans Wilsdorf, og de eneste Rolex appene jeg finner etter et kjapt søk i iStore er to uoffesielle til kr65 stk, og en animasjon. (Selv om den ene er svært bra, er det takket være en uavhengig italiener)
Jeg elsker dere fortsatt Rolex, men for meg gjør ikke dette at jeg får mindre lyst på Omega igjen, snarere tvert imot.
Mitt første dyre ur var en Omega Seamaster Pro. Som 15åring var jeg og familien på oslotur og jeg fikk som vanlig min ene time hvor jeg kunne gå hvor jeg ville. Da jeg surret og gikk rundt, kom jeg omsider forbi Urmaker Bjerke i Karl Johansgate 27 litt bortenfor 31 hvor de er i dag.
Det skulle ikke mer enn en liten titt i utstillingviduet, og forelskelsen var et faktum. Designet, fargen på bezelring og urskive, samt sekundviseren som gled som en seilbåt på havet. Men med kun en knapp og to glansbilder i bukselommen ble det ikke mye til ur på meg den dagen, og ikke skulle det bli det de neste 200 osloturene heller. Det fikk bli med drømmen..
År senere som fersk 18åring lå Omega katalogene rundt meg som velleste pornoblader, og jeg kunne endelig konstatere at etter sommerjobben på Maxbo var finansieringen endelig i boks. Det ble en rask tur til Oslo den dagen for å banke på døren hos Urmaker Malmnes i Bogstadveien. Og ut kom jeg med et stor glis om munnen (for ikke å si på armen).
Omegaen ble flittig brukt i flere år, og jeg kunne ikke annet enn å sikle hver gang jeg så ned på den, og fargen på bezelring og urskive lekte med lyset. Sjelden har jeg sett så mange ganger på klokka og likevell ikke visst hva klokka er.
Men mye vil ha mer...
Etter gode år med Omega, var turen kommet til Rolex. Først investerte jeg i en Submariner 16610. Det var et flott ur, og et herlig første møte med "Der König". Men med min forkjærlighet for vintage Rolexer uten en masse gloss, måtte det omsider ende i en tidlig mill fra 16800 serien som sitter på min arm i skrivende stund.
Etter flere år med Rolex nå, var det lenge siden jeg hadde besøkt Omega sin nettside. Men etter å ha lekt litt rundt her i forumet og skimtet ord som Omega, Apps, Egne vitage sider, fikk jeg igjen blod på tann.
Jeg besøkte på nytt Omega sin hjemmeside og fant flere oppgradering med mye nytt stoff om bla. historie, sosiale medier, vintage-ur, gamle reklamer, og muligheter for å bestille arkivinfo på alle omega-ur fra før 2000.
Videre har de dannet en egen offesiell facebookside, og nå sist en Iphone app som sørger for å holde kundene oppdattert på ferske bakverk fra Sveits.
Det er liten tvil om at Omega forsøker å differensiere seg fra sin mer konservative motpart Rolex. Jeg kan ikke huske sist gang jeg fikk innsyn i arkivene til Hans Wilsdorf, og de eneste Rolex appene jeg finner etter et kjapt søk i iStore er to uoffesielle til kr65 stk, og en animasjon. (Selv om den ene er svært bra, er det takket være en uavhengig italiener)
Jeg elsker dere fortsatt Rolex, men for meg gjør ikke dette at jeg får mindre lyst på Omega igjen, snarere tvert imot.