Jeg vet ikke om dette er et tema som har blitt diskutert tidligere, men det er noe jeg selv har hatt noen tanker rundt. Kanskje noen andre har vært der selv?
Klokken man bare MÅ ha! Men den er jo så perfekt? Jeg klarer å la være.. eller gjør jeg det?
Selv har jeg hatt mange indre diskusjoner opp og i mente, prøver å rasjonalisere og bringe hjerte mitt ned på jorda igjen, men det har vært nære mange ganger. Jeg har et hus jeg har 1000 ting jeg skulle gjort noe med.. men...kan jeg ikke bare kjøpe denne klokka? Det ordner seg vel?
Jeg har så langt...og jeg sier så langt fordi det er en kamp ganske ofte, å holde meg unna det som for meg er dyre klokkekjøp. Jeg burde prioritere andre "viktigere" ting? Jeg har jo familie.. jeg bør ikke bruke så mye penger på noe slikt.. De gangene det har blitt kjøp har jeg dvelt med det i minst 2 uker. Jeg har bestemt meg for å ikke la impulsen ta overhånd, prøve å se om det virkelig ER dette jeg vil bruke x antall tusen på.
Jeg tjener greit, har hus og bil, ikke noe kredittkortgjeld, men alikevel har jeg denne indre kampen hver gang jeg får lyst på en skikkelig dyr klokke..Jeg fortjener det jo.. eller gjør jeg det?
Grunnen til jeg starter denne tråden er vel egentlig for jeg er nysgjerrig. Har andre denne indre kampen også? Hvordan var det når dere hoppet inn i det med begge beina? Var det fantastisk? Eller angret dere fort og fikk skyldfølelse?
Mulig enkelte synes dette blir rart å prate om på et entusiastforum for ur, og det må dere gjerne gjøre. Men jeg vil gjerne høre fra de som har noen erfaringer de vil dele rundt dette...og kanskje...jeg finner ut om det er bare jeg som sliter med disse indre stemmene
Klokken man bare MÅ ha! Men den er jo så perfekt? Jeg klarer å la være.. eller gjør jeg det?
Selv har jeg hatt mange indre diskusjoner opp og i mente, prøver å rasjonalisere og bringe hjerte mitt ned på jorda igjen, men det har vært nære mange ganger. Jeg har et hus jeg har 1000 ting jeg skulle gjort noe med.. men...kan jeg ikke bare kjøpe denne klokka? Det ordner seg vel?
Jeg har så langt...og jeg sier så langt fordi det er en kamp ganske ofte, å holde meg unna det som for meg er dyre klokkekjøp. Jeg burde prioritere andre "viktigere" ting? Jeg har jo familie.. jeg bør ikke bruke så mye penger på noe slikt.. De gangene det har blitt kjøp har jeg dvelt med det i minst 2 uker. Jeg har bestemt meg for å ikke la impulsen ta overhånd, prøve å se om det virkelig ER dette jeg vil bruke x antall tusen på.
Jeg tjener greit, har hus og bil, ikke noe kredittkortgjeld, men alikevel har jeg denne indre kampen hver gang jeg får lyst på en skikkelig dyr klokke..Jeg fortjener det jo.. eller gjør jeg det?
Grunnen til jeg starter denne tråden er vel egentlig for jeg er nysgjerrig. Har andre denne indre kampen også? Hvordan var det når dere hoppet inn i det med begge beina? Var det fantastisk? Eller angret dere fort og fikk skyldfølelse?
Mulig enkelte synes dette blir rart å prate om på et entusiastforum for ur, og det må dere gjerne gjøre. Men jeg vil gjerne høre fra de som har noen erfaringer de vil dele rundt dette...og kanskje...jeg finner ut om det er bare jeg som sliter med disse indre stemmene
Redigert: