Klokkesyken - Kan det bli for mye? Og hvor går grensa?

Når jeg hører hva folk med adskillig dårligere økonomi enn meg bruker på sykkel, golf, fisking og andre obskure hobbyer, da kan jeg kjøpe klokke med god samvittighet et par ganger i året.

Holder meg stort sett til 2 litt dyrere i året. Og har hittil aldri solgt ei klokke. I år er det blitt 2 stk allerede, så mulig at de interne reglene tøyes litt i år :p
 
Hvis det er noen som spør hvorfor jeg har ei Omega til 25.000 på armen sier jeg at jeg vurderte to ting - å kjøpe Omega'en eller å begynne å røyke ei 20-pakning pr dag i ett år. Jeg valgte å kjøpe klokka og så satte jeg de resterende 10-12.000 på høyrentekonto sier jeg da. Funker godt som argument både på andre og seg selv. :)
Ja, når folk pleier å spørre meg hvorfor jeg kuttet av meg den venstre foten, svarer jeg at jeg vurderte to ting: å kappe av meg begge beina og høyre arm, eller kappe av meg venstre fot. Jeg valgte venstre fot, så jeg fortsatt kan leve et aktivt liv med protese og være i 100% stilling. Funker SÅ godt som argument at alle jeg kjenner kappet av seg venstre fot, de også.

Mulig det kan fungere om du snakker med en røyker, men bortsett fra det synes jeg det var en liten overdrivelse å kalle det et argument i det hele tatt. :p (Ikke vondt ment.)
 
Klokker, hi-fi, film- og fotograferingsutstyr er det ikke OK å bruke (mye) penger på. De som gjør det er sinnsyke.

Men en kan bruke tilsvarende beløp - eller BETYDELIG mye mer - på bunad (med sølv), hytter, biler, båter og golfutstyr og -reiser uten at noen hever et øyenbryn.

 
Redigert: