Helt siden jeg solgte min Omega Speedmaster har jeg savnet en svart kronograf i samlingen. Speedmaster har med rette fått kultstatus i klokkemiljøet og i manges øyne finnes det bare ÉN (moderne) Speedmaster, nemlig modellen med plexi-glass. Den som er så nær originalen som mulig. De oppgraderte versjonene har ikke klart å få det samme fotfestet og man vil alltid måtte lese kommentarer om at plexi-modellen er den eneste rette på grunn av den stolte historien klokken bærer med seg. Om dette er rett eller galt skal ikke jeg ta stilling til her, det er en annen diskusjonstråd, men det gir litt bakgrunn for det som følger.
En ting jeg liker veldig godt med den nye Avigation BigEye er at den ikke trenger å være noe som helst. Den bygger ikke på en kultklokke med masse historie, men en klokke Longines Museum fikk tak i fra en samler som de syntes var så kul at de greide å overbevise Walter Von Känel (CEO i Longines) om å lage en re-edition. Dette gjorde at de sto fritt til å gjøre de oppgraderingene de mente klokken fortjente, samtidig som de beholdt DNAet fra originalen. Resultatet er en prisbelønnet 41mm automatisk column wheel-kronograf med et fantastisk flott AR-behandlet buet safirglass.
(Bilde hentet fra nett fordi det er en god representasjon av hvordan skiven oppleves)
Under glasset finner man en klassisk semi-gloss/satin-skive med arabiske tall belagt med superluminova. Skiven er enkel, men nøyaktig i detaljene og den endrer karakter etter lysforholdene. I enkelte lysforhold får skiven en matt look der sub-dials “popper” på grunn av det sirkulære mønsteret og man får en fin dybde i skiven. I andre lysforhold ser skiven mer glossy og nesten flat ut. Ofte ser man det fine grønne skjæret i lume-malingen (som av en eller annen grunn er ganske vanskelig å fange opp på bilder), mens andre ganger ser den nesten helt hvit ut.
De store kronograf-pusherne er veldig ”korrekte”, men allikevel noe jeg var usikker på om jeg kom til å like. I realiteten passer de klokken ekstremt bra (både utseendemessig og funksjonelt) og det er overhodet ingen følelse av at de “er i veien”. Kronografen opereres enkelt med vinterhanskene på og den mekaniske feedbacken når man starter, stopper og resetter kronografen gjør at det hele føles veldig presist.
Kassen er i hovedsak børstet, med polerte detaljer på bezel, baklokk og pushere. Sett ovenfra har både lugs og kasse en sirkulær børsting som brytes fint av glansen i bezelen og refleksjonene i skiven. Dette gir klokken et røft, men klassisk utseende. Førsteinntrykket mitt var at kassen kanskje var en smule høy (14.45 mm) i forhold til det jeg er vant til, men jeg begynner å venne meg til det allerede og klokken kler høyden godt.
Jeg slet litt med å få klokken til å sitte perfekt på hånden med originalremen. Ikke fordi originalremen er av dårlig kvalitet (tvert imot kjennes den faktisk myk og fin ut), men fordi den enten ble litt for stram eller litt for løs på hånden. Remen er ganske tynn noe som gjør at den tykke kassen beveger seg litt mye på hånden dersom den sitter litt løst. Dette gjorde faktisk at jeg ble litt smånervøs for at jeg hadde gjort et bomkjøp. En klokke kan være så fin den bare vil, men hvis den ikke sitter godt på armen passer den bedre i noen andres samling. Jeg fant derfor frem en av favorittremene mine (lagd av @Olando da han var aktiv) som jeg tidligere brukte på Speedmasteren. Den er noe kraftigere enn den originale remen, samt at den har kortere avstand mellom hullene, slik at den kan justeres mer nøyaktig. Nå satt plutselig klokken som støpt på hånden og godfølelsen slo til for fullt! Når jeg byttet rem la jeg merke til at det er litt trangt mellom pin-festet og kassen så det kan bli litt trangt dersom man har remer som er mye kraftigere enn racing-remen på de fleste bildene her.
(Bilde av urverket er hentet fra nett)
BigEye huser et L688.2-verk med 54 timers gangreserve. Urverket er lagd av ETA på oppdrag fra Longines og strengt tatt kunne jeg ha ønsket meg safirglass i baklokket slik at jeg kunne sett det blå kolonnehjulet gjøre jobben sin. Men Longines valgte et solid baklokk med et flymotiv, og det kan jeg leve helt fint med
Alt i alt synes jeg Longines har truffet svært bra med denne modellen og de har lagt seg på et prisnivå der den er svært konkurransedyktig (veil. 22 390 kr). Skal jeg være litt streng så har urverket den sedvanlige ETA-rotorstøyen og lumen dør kanskje ut litt fort, men jeg blir glad av å titte ned på klokka og det er det det hele handler om for meg.
Redigert:
