- Medlem
- 30. sep. 2010
- Innlegg
- 2.161
Hei!
Noen har dårlig samvittighet når de flipper. Jeg ser det heller som et skritt nærmere et hittils udefinert mål. Når jeg kjøper et ur som jeg av en eller annen grunn ikke blir 100% komfortabel med, være det seg pga utseende, vekt, størrelse, lenkelengde, eller irrasjonelle oppfatninger, så vil jeg heller flippe det enn å beholde det av samvittighetsgrunner.
Uansett. Det uret jeg har prøvd å få meg i det siste er altmuliguret. Det som er pent nok (og klassisk nok) til at kjæresten aksepterer det. Vanntett nok til at jeg kan hoppe i sjøen med det. Kult nok til at jeg kan smile litt når jeg titter ned på håndledded. og ikke minst behagelig nok til at det kan sitte på armen i en ukes tid av gangen på ferie. Jeg trodde jeg hadde nådd dit da jeg kjøpte Black Bay, men noe med lenken og tyngden gjorde at den ikke helt satt like godt som den så ut. Derfor tror (og håper) jeg heller ikke Greg er nevneverdig fornærmet over at jeg lar den gå. Dessuten tror jeg han vil bifalle valget mitt.
Uansett. Nok ralling.
Esken er god, gammal, og ikke minst grønn.
LITT luremus må jeg også tillate meg å være.
Deeeer ja! GMT Master 16700.
Bezelen er litt faded, spesielt på den røde siden, av en eller annen grunn.
Klokka er fra 1996 og har lug holes, foldede endeledd og overraskende lite strekk i lenka. Som tittelen antyder vet jeg ikke om det telles som spikerstål ennå. Men den er hvertfall eldre enn jeg trodde min neste klokke skulle være. om det finnes en anstendig gud noe sted, så lar han meg forhåpentligvis ikke havne på vintagekjøret.
Et lite wristshot. Det er ikke hver dag jeg har med sizing-tools på jobben.
Og sist, men ikke minst: Siden Greg bød på øl for ikke så lenge siden får jeg by på det nest beste, pepsi og cola.
Klokken ble servet for litt over 4 år siden. Den går godt, men jeg tror likevel jeg skal spandere en trykktest før noe bading skjer.
Noen har dårlig samvittighet når de flipper. Jeg ser det heller som et skritt nærmere et hittils udefinert mål. Når jeg kjøper et ur som jeg av en eller annen grunn ikke blir 100% komfortabel med, være det seg pga utseende, vekt, størrelse, lenkelengde, eller irrasjonelle oppfatninger, så vil jeg heller flippe det enn å beholde det av samvittighetsgrunner.
Uansett. Det uret jeg har prøvd å få meg i det siste er altmuliguret. Det som er pent nok (og klassisk nok) til at kjæresten aksepterer det. Vanntett nok til at jeg kan hoppe i sjøen med det. Kult nok til at jeg kan smile litt når jeg titter ned på håndledded. og ikke minst behagelig nok til at det kan sitte på armen i en ukes tid av gangen på ferie. Jeg trodde jeg hadde nådd dit da jeg kjøpte Black Bay, men noe med lenken og tyngden gjorde at den ikke helt satt like godt som den så ut. Derfor tror (og håper) jeg heller ikke Greg er nevneverdig fornærmet over at jeg lar den gå. Dessuten tror jeg han vil bifalle valget mitt.
Uansett. Nok ralling.
Esken er god, gammal, og ikke minst grønn.
LITT luremus må jeg også tillate meg å være.
Deeeer ja! GMT Master 16700.
Bezelen er litt faded, spesielt på den røde siden, av en eller annen grunn.
Klokka er fra 1996 og har lug holes, foldede endeledd og overraskende lite strekk i lenka. Som tittelen antyder vet jeg ikke om det telles som spikerstål ennå. Men den er hvertfall eldre enn jeg trodde min neste klokke skulle være. om det finnes en anstendig gud noe sted, så lar han meg forhåpentligvis ikke havne på vintagekjøret.
Et lite wristshot. Det er ikke hver dag jeg har med sizing-tools på jobben.
Og sist, men ikke minst: Siden Greg bød på øl for ikke så lenge siden får jeg by på det nest beste, pepsi og cola.
Klokken ble servet for litt over 4 år siden. Den går godt, men jeg tror likevel jeg skal spandere en trykktest før noe bading skjer.
