- Medlem
- 10. sep. 2009
- Innlegg
- 707
En forestående begivenhet gjorde at jeg i vinter begynte å orientere meg på fremtidige klassikere fra 2013. Submariner og Speedmaster seiler som alltid opp som sterke kandidater når man søker klassikere, men jeg synes Maxi Case-modellene er for voldsomme og var redd at den nye 44mm Speedmasteren kunne bli for stor for håndleddene den skal sitte på.
Målrettet entret jeg derfor lokalene til min foretrukne langer, fast bestemt på at Explorer I er den passende klokken for begivenheten:
Tja, hva skal man si? Jeg har spist hatten min før og er det to ting klokkeinteressen har lært meg, så er det at 1) smaken endrer seg raskt, og 2) klokker må prøves på.
Jeg synes den gamle 36mm Exploreren er blant historiens mest vellykkede klokkedesign, men var skeptisk til den nye 39mm på bilder og definitivt ikke imponert da jeg fikk den på hånden. Det er et eller annet som ikke stemmer med proporsjonene på den klokken. Slukøret tenkte jeg at jeg kan jo alltids titte på 114060 når jeg først var der. Se det var andre saker! Klokken er overraskende velproporsjonert og slett ikke så klumpete som jeg hadde forestilt meg. Den mangler selvfølgelig min gamle 5513s eleganse, men tar mye igjen på en fantastisk kvalitetsfølelse.
Det obligatoriske wrist-shot av bæreren, så lenge ut til å by på problemer:
Men vi fikk det til til slutt:
Dermed er det bare å legge den i safen i 18 år og håpe på at arvingen er mer kvalitetsbevisst enn hans far var som 18-åring
Målrettet entret jeg derfor lokalene til min foretrukne langer, fast bestemt på at Explorer I er den passende klokken for begivenheten:
Tja, hva skal man si? Jeg har spist hatten min før og er det to ting klokkeinteressen har lært meg, så er det at 1) smaken endrer seg raskt, og 2) klokker må prøves på.
Jeg synes den gamle 36mm Exploreren er blant historiens mest vellykkede klokkedesign, men var skeptisk til den nye 39mm på bilder og definitivt ikke imponert da jeg fikk den på hånden. Det er et eller annet som ikke stemmer med proporsjonene på den klokken. Slukøret tenkte jeg at jeg kan jo alltids titte på 114060 når jeg først var der. Se det var andre saker! Klokken er overraskende velproporsjonert og slett ikke så klumpete som jeg hadde forestilt meg. Den mangler selvfølgelig min gamle 5513s eleganse, men tar mye igjen på en fantastisk kvalitetsfølelse.
Det obligatoriske wrist-shot av bæreren, så lenge ut til å by på problemer:
Men vi fikk det til til slutt:
Dermed er det bare å legge den i safen i 18 år og håpe på at arvingen er mer kvalitetsbevisst enn hans far var som 18-åring
Redigert: