Krono-kongen!
Jeg gir meg ikke og klokkeglede-tråden fortsetter!
Jeg er litt usikker på hvorfor, men et eller annet i meg liker at IWC ikke produserer dameur. Engineered for men! Fra de peneste dressurene til de mest sportslige, det er noe jålete maskulint over de alle sammen. I forrige post delte jeg noen tanker om verkene og piloturene. Det er på tide å tenke litt om hva som har gjort IWC til hva det er i dag...
Selv om en hvilken som helst moderne mobiltelefon gjør nytten som tidtager er kanskje kronograf den, i hvertfall historisk sett, mest anvendelige komplikasjonen. Det er heller ikke tilfeldig at dette er en av de (kanskje den) aller mest populære komplikasjonene i dag. Men slik har det ikke alltid vært.
Det er vel flere som påtar seg æren av å ha oppfunnet kronografen i armbåndsur. En ting er sikkert, det var ikke IWC. Men om ikke IWC har funnet den opp er det tvilsomt om det hadde vært en like populær komplikasjon i dag uten IWC. Jeg har hittil i tråden presentert to IWC-kronografer, to vidt forskjellige klokker som gjør meg klokkeglad. Vi skal ta et bittelite skritt til siden.
IWC produserte sitt første ur med kronograf tidlig forrige århundre, men de fleste ”vintage” IWC kom uten komplikasjoner. De lagde i hovedsak ganske enkle klokker.
Men da quartz-krisen herjet klokkeindustrien på 70 og 80-tallet var det mange som måtte tenke nytt.
IWC inngikk samarbeid med Porsche Design, og lanserte en kronograf i titan. Den ble en ubetinget suksess, og det hevdes at denne modellen på starten av 80-tallet solgte mer enn alle andre sveitsiske kronografer – til sammen!
Som jeg skrev litt om sist har IWC i stor benyttet seg av verk fra Valjoux. Men de har også laget inhouseverk, stort sett av meget god kvalitet. For et par år siden kom det hittil siste kronograf-verket, caliber 89360. Inhouseprodusert, 68 timers power reserve, kronograf med flyback, dato og det kanskje mest ”spektakulære”; tolv-timers kronovisning med bare én sub-dial dedikert til kronografen. Med både time- og minuttviser gjør det avlesning av kronografen til en lek.
Verket har siden blitt benyttet i flere modeller, og blitt omfavnet av IWC-entusiastene.
Hvis du har giddet å lese så langt har du sikkert skjønt at ”Dagens klokke” motoriseres av et caliber 89360.
Vi skal tilbake til min favorittserie fra IWC, Portuguese. Dette er et ur jeg har ønsket meg siden det kom for ca 2 år siden. Det har tatt litt tid å få tak i et, men for en stund siden lykkes jeg.
IWC Portuguese Yacht Club Chronograph.
Klokken har fått navnet fra IWC Yacht Club, men deler ellers ikke så mye med sin ”navnefar”, kanskje bortsett fra at det også var en relativt stor klokke for sin tid.
Med over 45mm i diameter og gummirem er dette ikke et typisk dressur fra Portuguese-serien. Derimot er det et dressy sportsur, typisk IWC. Finishen er meget bra og jeg liker utseende meget godt. Som en kuriositet gir markeringer på skiven muligheten til å måle tid helt ned til 1/5-sekunder, men etter alt jeg kan skjønne blir dette helt teoretisk da pølselabbene neppe har så kjapp reaksjonstid.
En gladsak som evner å gi meg klokkeglede i massevis!