Drammen stasjon, kl 0730 idag.
-Jeg vil gjerne kjøpe en billett på toget til Stavanger som forhåpentligvis går klokken åtte. Komfort, ansikt i kjøreretningen, lengst mulig fra andre passasjerer.
-Det blir 950 kroner.
-950? Jeg betalte 350 eller noe slikt for toget jeg egentlig skulle reise med?
-Ja, men det var minipris. Det kan man bare selge dagen i forveien. Du burde ha bestilt billett i går, så hadde du spart de pengene.
Hva jeg hadde lyst til å si:
-I går, du. Poenget er at jeg HADDE kjøpt billett i går. På tross av at alle (vel..tre) togreiser jeg har foretatt med NSB de siste årene har endt med busskjøring og ankomst en annen dato enn planlagt, var nemlig planen å ta nattoget hjem fra Oslo i går kveld, stige av i hjembyen for et par timer siden, spise frokost med familien og gå frisk og uthvilt på jobb. Det var bare ikke slik det gikk. Da jeg ankom Oslo S ble jeg nemlig fort del av en fortvilet folkemasse som beveget seg fåfengt fra perrong til perrong etter beskjed fra høyttalere om endringer i avgang på våre respektive tog, bare for tilslutt å få høre at alle tog var innstilt og at Stavangerreisende skulle busses til Drammen, hvoretter jeg ble stående i en gigantisk busskø som ble forsøkt administrert av en heltemodig, men sørgelig ensom NSB-ansatt med ropert, og da bussen endelig åpenbarte seg ble den selvsagt straks full, men ikke like full som de hyggelige, men vodkamarinerte polakkene jeg ble sittende med, som såvidt jeg forsto feiret en merkedag, etter odøren å dømme sannsynligvis "tredve-dager-uten-en-dusj-dagen". Etter en tett busstur som føltes lenger enn avstanden skulle tilsi fikk vi på Drammen stasjon beskjed om at toget var femti minutter forsinket og sto ved Oslo S (Eh..stedet vi nettopp kom fra? Med buss?) og etter å ha vandret perrongen noen ganger (96 skritt fra første til siste stolpe) fikk jeg ved en overhørt telefonsamtale tilfeldigvis vite at toget som etterhvert skulle ta oss sørover ville være uten sovekupéer, og toget ville være helt fullt.
Sist jeg prøvde nattog uten seng var i militæret, og da sov jeg i hattehyllen, noe som jeg antar ikke er innenfor reglementet. Mine polske venner var intet sted å se, så alternativet å bli med dem på fest ble det ikke noe av. Derfor ble det hotell i natt.
Så nå står jeg her, i samme gjennomsvette skjorte som jeg har brukt siden klokken seks i går morges, med fløyel på tennene, våte sko og en stor chilimiddag rumlende i magen som snart må innrammes, jeg har gitt økonomisk bidrag til Petter Stordalens neste klovneantrekk, jeg er laderløs og mobilen gikk i svart akkurat idet jeg skulle gi jobb og familie beskjed om hvor jeg var, de tror vel at jeg endelig har gjort alvor av å flytte til fjells hele høsten; jeg skal bruke arbeidsdagen til å bli stadig mer krengetogsjøsyk og vente på kryssende tog på Gvarv, og jeg har sovet en natt i Drammen. Og så sier du at jeg burde vært lur og bestilt i går? Nei, lille frøken hvis jeg hadde vært lur, ville jeg jeg kjørt selv.
Hva jeg faktisk sa:
-Jeg vil gjerne ha kvittering.
-Jeg vil gjerne kjøpe en billett på toget til Stavanger som forhåpentligvis går klokken åtte. Komfort, ansikt i kjøreretningen, lengst mulig fra andre passasjerer.
-Det blir 950 kroner.
-950? Jeg betalte 350 eller noe slikt for toget jeg egentlig skulle reise med?
-Ja, men det var minipris. Det kan man bare selge dagen i forveien. Du burde ha bestilt billett i går, så hadde du spart de pengene.
Hva jeg hadde lyst til å si:
-I går, du. Poenget er at jeg HADDE kjøpt billett i går. På tross av at alle (vel..tre) togreiser jeg har foretatt med NSB de siste årene har endt med busskjøring og ankomst en annen dato enn planlagt, var nemlig planen å ta nattoget hjem fra Oslo i går kveld, stige av i hjembyen for et par timer siden, spise frokost med familien og gå frisk og uthvilt på jobb. Det var bare ikke slik det gikk. Da jeg ankom Oslo S ble jeg nemlig fort del av en fortvilet folkemasse som beveget seg fåfengt fra perrong til perrong etter beskjed fra høyttalere om endringer i avgang på våre respektive tog, bare for tilslutt å få høre at alle tog var innstilt og at Stavangerreisende skulle busses til Drammen, hvoretter jeg ble stående i en gigantisk busskø som ble forsøkt administrert av en heltemodig, men sørgelig ensom NSB-ansatt med ropert, og da bussen endelig åpenbarte seg ble den selvsagt straks full, men ikke like full som de hyggelige, men vodkamarinerte polakkene jeg ble sittende med, som såvidt jeg forsto feiret en merkedag, etter odøren å dømme sannsynligvis "tredve-dager-uten-en-dusj-dagen". Etter en tett busstur som føltes lenger enn avstanden skulle tilsi fikk vi på Drammen stasjon beskjed om at toget var femti minutter forsinket og sto ved Oslo S (Eh..stedet vi nettopp kom fra? Med buss?) og etter å ha vandret perrongen noen ganger (96 skritt fra første til siste stolpe) fikk jeg ved en overhørt telefonsamtale tilfeldigvis vite at toget som etterhvert skulle ta oss sørover ville være uten sovekupéer, og toget ville være helt fullt.
Sist jeg prøvde nattog uten seng var i militæret, og da sov jeg i hattehyllen, noe som jeg antar ikke er innenfor reglementet. Mine polske venner var intet sted å se, så alternativet å bli med dem på fest ble det ikke noe av. Derfor ble det hotell i natt.
Så nå står jeg her, i samme gjennomsvette skjorte som jeg har brukt siden klokken seks i går morges, med fløyel på tennene, våte sko og en stor chilimiddag rumlende i magen som snart må innrammes, jeg har gitt økonomisk bidrag til Petter Stordalens neste klovneantrekk, jeg er laderløs og mobilen gikk i svart akkurat idet jeg skulle gi jobb og familie beskjed om hvor jeg var, de tror vel at jeg endelig har gjort alvor av å flytte til fjells hele høsten; jeg skal bruke arbeidsdagen til å bli stadig mer krengetogsjøsyk og vente på kryssende tog på Gvarv, og jeg har sovet en natt i Drammen. Og så sier du at jeg burde vært lur og bestilt i går? Nei, lille frøken hvis jeg hadde vært lur, ville jeg jeg kjørt selv.
Hva jeg faktisk sa:
-Jeg vil gjerne ha kvittering.
