Objektivt sett.

Entropy

Entropy

Medlem
22. feb. 2011
Innlegg
9.001
Sted
Erewhon
Ok. Dette er allerede, før tråden er igangsatt, litt av en nøtt. Kansje har den ikke engang livets rett..?
Ikke kjeft, eller bli provosert. Det er virkelig ikke hensikten å provosere.

Ok, here goes.

Ur handler om følelser, om drømmer, om fascinasjon. Ur handler kansje også om minner, inntrykk og markeringer? Ur kan handle om relasjoner, til folk man er glad i, eller andre relasjoner. Kansje kan også ur handle om dine assosiasjoner.

For deg og meg gir dette enormt med mening. For deg og meg er dette selvsagt.

Alle disse selvsagte argumentene faller til grus hvis man snakker med noen som virkelig ikke forstår dem.
Alle disse selvsagte argumentene er gode verktøy i selvbedragets time, rett før et nytt ur bestilles.

Klarer de eminente brukerne av norges flotteste forum, tidssonen.no å samle en gjeng med gode argumenter uten å blande inn sine følelser?
Klarer vi, nettopp uten å blande inn det subjektive å overbevise andre (de med pulsklokker, timex`er og mobiler) om at en mekanisk klokke vil være et fornuftig valg og verdt det?

Eller skal vi bare være enige om at følelsen ur gir oss, er verdt summen uret koster uavhengig av hva summen er? ;)
 
Jeg har tenkt en del på dette, også før du laget denne tråden.

Jeg sliter..

Det eneste jeg har kommet frem til er at det er kvalitet som varer livet ut med riktig stell og pleie? En investering om man kjøper korrekt ur, og en gjenstand man kan la barna eller barnebarna arve en dag? Jeg har også opplevd at man drar damer med en fet klokke, og det er jo ofte et godt argument for menn flest.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at ur (for oss her inne) handler primært om følelser.
 
For meg handler mekaniske ur ene og alene om følelser. Slik jeg ser det kan man ikke, rasjonelt, "forsvare" anskaffelsen av et dyrt mekanisk ur fremfor en billig quartz-klokke. Quartz-klokken er som regel både langt mer robust og presis. Det som skaper min fasinasjon for mekaniske ur er så mangt. Det er finmekanikken - det å høre urets hjerte slå, å studere urverkets små detaljer, komplikasjonene. Urets ytre design - kasseform, skiveutførelse, reim/lenke. Iveren etter å lese seg opp på manifakturers historie, oppnåelser og bragder. Prestisjen spiller òg en rolle. Det å vite at jeg har et, etter felles kjenneres og connoisseurers, anerkjent og kvalitetspreget ur. Følelser, følelser, følelser....
 
Jeg må innrømme at jeg tør aldri å fortelle kolleger og venner hva klokkene mine koster. Jeg er rett og slett litt flau over å bruke så mye penger på klokker. Jeg svarer alltid bare "nei, den var ikke så dyr", og så skifter jeg tema. Jeg er en jordnær kar og liker ikke flashe med dyre ting eller penger. Så for meg er klokkene mine ene og alene for min egen tilfredsstillelse og ensomme glede (utenom her inne).

Jeg har også kommet til den konklusjon at pris betyr ingen ting. En AP til 150k gav meg i etterpåklokskapens navn mindre glede enn min første blå Omega Seamaster. Det er lett å bli revet med her inne, men jeg har nå beveget meg litt tilbake til røttene mine og det som gir MEG klokkeglede. Dette har med minner fra ferieturer der jeg hadde en bestemt klokke på meg, fødsel av barna mine og hvilken klokke jeg hadde på når jeg stod kl 3 om natten og prøvde å bysse de i søvn osv.

Men JA, det kan argumenteres litt mer akademisk også. Lavt verdifall for enkelte modeller og kvalitet som tåler tidens tann kan veie tungt for noen.
 
Åh, klokker..

Jeg er veldig enig med deg, Havvo. Jeg tør heller ikke fortelle de "dødelige" hvor mye de mer verdifulle urene i boksen koster, det kommer ingenting fornuftig ut av det. Mine klokker linkes automatisk óg til hendelser, ferietur med kjæreste, begynnelse på masterstudier. Noen av klokkene betyr så mye for meg at jeg aldri kan selge de, selv om jeg så og si aldri bruker de.

Jeg tror det eneste fornuftige argumentet for utenforstående vil være kvalitetsprinsippet, at klokken faktisk har fungert siden 1970 og vil følge meg og min kommende generasjon videre. Det er iallefall en særs hyggelig tanke jeg ikke kan skjønne noen som helst her på denne planeten ikke vil sette pris på..
 
Entropy skrev:
Eller skal vi bare være enige om at følelsen ur gir oss, er verdt summen uret koster uavhengig av hva summen er? ;)
Klikk for å utvide...

Fornuft og følelser går jo ikke alltid sammen - hverken ift. klokker eller andre materielle goder. Nevner i fleng: hus, bil, sportsutstyr, vesker, klær...

Nedenstående bilde viser jo litt av den nye generasjonen bileieres forhold til fornuft og følelser... :) Så, JA, jeg kan ikke annet enn å være enig i utsagnet ditt ovenfor.

 
He he @Dr. Fiddy. Det bildet sier mer en tusen ord.

Jo det er følelser. Derimot så har jeg forsøkt å overbevise kollegaer om at et godt mekanisk ur har en bedre annenhåndsverdi enn en billig quartz klokke! I prosent vil nok en Omega, Rolex, AP kunne tape seg en del, også i kroner, men den vil aldri kunne nå null! Med mindre den blir fullstendig ødelagt. En billig quartz blir etter noen år "noe som ingen vil ha". (Håper ikke jeg sårer noen der, men jeg har ikke sett så mange 20 år gamle Swatch til høye priser.....). En mekanisk, kostbar, klokke er noe du kan få solgt igjen! Kanskje også med minimalt /uten verditap. Det må vel være det beste argumentet.

Vel, argumentene mine ble ikke direkte kjøpt... Fascinasjon er et bedre argument. Det imponerer også. Vår verste fiende er nok mobilen....

:cool:
 
Redigert av en moderator:
Skal ikke overdrive kobblingen mellom at denne tråden skapes og jeg akkurat blir gjenforent med min Spork.
Men for meg handlet dette om å knytte et ur og godfølelsen med den til sol, varme, familie og et godt farskap.

Må benytte anledningen å re-poste denne fra SP.
Haft skjermspareren på iPaden et år nå siden Sporken gikk ut:
CjrdEi2.jpg


Når jeg kommer opp i situasjoner når noen stiller spørsmål ved klokkeinteressen og min, høyst beskjedne, samling prøver jeg å trekke paralleller til hobbyer de har og hva de gjør som er irrasjonellt.
Kan fint forklare for en sneakerhead med 10 par New Balance med små variasjoner i farver at denne hobbyen gir meg mening hvor jeg nå sitter med tre til forveksling like Seiko'er bland annet.

Kommer alltid tilbake til en "tag" jeg ser på brua over motorveien ved Skøyen - "En hobby gir livet mening".
Intet mer, intet mindre. Jeg har en inneboende trang for å nerde meg inn på ting, grave meg ned, gjerne gjøre irrasjonelle kjøp (eller salg for den delen) og kunde egentlig ønske jeg startet enda tidligere med dette og haft enda høyere budsjet :)

Ser jeg til min far så har han, nok, et annet syn på sine ur. Det viser seg nå, at han sitter på et ur fra hhv sin far og morfar. Begge gullklokker efter "lång och trogen tjänst" - en pliktens man som han er, tro sin bedrift, selv om lønnen kanskje kunde løftes ved å bytte eller arbeidsoppgavene kunde vært mer spennende tror jeg det gir han mening å følge i sine forfedres spor. Han knoter og står i med høy moral i Luthersk ånd og for han tror jeg disse uren har en stor verdi.


Men objektivt ... hell no.
 
Pris av Rolex Submariner = 55k
Prisen et nytt "designerur" til 2k hvert år de neste 28 årene = 57000.

Så kan man velge da, sitte med en kvalitets Rolex med masse historie, og minner eller en skuff fylt med 27 stk utdatert dritt?

Behøver ikke være dyrt å kjøpe kvalitet. Må bare se det fra et annet perspektiv!

Selvfølgelig må man regne med service osv., men dere skjønner tegningen.

Å derimot horde dyrere ur som mange (de fleste) på forumet gjør kan ikke sees på som fornuftig uansett hvordan en vinkler det, men "Whatever makes you happy" sier nå bare jeg! :)
 
"Denne klokka kjøpte jeg for et par og tjue tusen for 3 år siden. Jeg kan selge den på dagen for nærmere 30.000 nå... " :)
 
For meg er ur blitt en del av identiteten min. Venstrehånda føles tom uten et. Det er en sparemåte, det er et investeringsfond, og min greie blant mine kjente/familie. Det er masse følelser, et utrykk for samleren i meg, det ultimate en man kan bruke en god slant penger på. Det er også for meg et statussymbol. Jeg legger ikke skjul på det:–) I det hele tatt er det en verden utenom hverdagen hvor MENN KAN VÆRE MENN!

Når det er sagt så hadde jeg levd et like lykkelig liv uten, det er bare at jeg velger å leve med. Noe skal en jo bruke penga på.
 
Redigert:
Jeg synes vi ofte er unødvendig harde med oss selv og gjør dette mer spesielt enn det er. Problemstillingen er tilnærmet universell. På svært mange områder handler det om at man får noe igjen for å legge mer i potten, selv om man kunne fått dekket behovet med et vesentlig lavere beløp. Vi kunne alle klart oss fint, i betydningen overlevd og fungert greit, med vesentlig rimeligere klær, biler, bolig, mat osv. Likevel velger vi av ulike grunner å legge mer innsats i form av penger i disse tingene.

Svært få, om noen, ting fyller kun et instrumentelt behov. Klær er ikke bare for å holde oss varme. Andre behov som man søker å dekke er behov for skjønnhet, glede, opplevelser - og/eller vise sosial status og rikdom. Gjerne i kombinasjon.

Jeg ser ingen reell forskjell på å anskaffe en PP til 350K eller et maleri til samme pris. Det ene er ikke mer høyverdig eller fornuftig enn det andre. Det er også mer enn "nødvendige" behov som dekkes når man kjøper en bil til 900K. Eller en alt for stor og dyr bolig. Nytt kjøkken selv om det gamle bare var seks år. Eller en bukse til 2K. Eller en lampe fra Expo Nova i stedet for en fra IKEA.

Vi kjøper klokker fordi det gir oss glede, skjønnhet og opplevelser. Det er en form for lek. Det gjør livet rikere.
 
Timekeeper skrev:
For meg er ur blitt en del av identiteten min. Høyrehånda føles tom uten et. Det er en sparemåte, det er et investeringsfond, og min greie blant mine kjente/familie. Det er masse følelser, et utrykk for samleren i meg, det ultimate en man kan bruke en god slant penger på. Det er også for meg et statussymbol. Jeg legger ikke skjul på det:–) I det hele tatt er det en verden utenom hverdagen hvor MENN KAN VÆRE MENN!

Når det er sagt så hadde jeg levd et like lykkelig liv uten, det er bare at jeg velger å leve med. Noe skal en jo bruke penga på.
Klikk for å utvide...

Bjorn skrev:
Jeg synes vi ofte er unødvendig harde med oss selv og gjør dette mer spesielt enn det er. Problemstillingen er tilnærmet universell. På svært mange områder handler det om at man får noe igjen for å legge mer i potten, selv om man kunne fått dekket behovet med et vesentlig lavere beløp. Vi kunne alle klart oss fint, i betydningen overlevd og fungert greit, med vesentlig rimeligere klær, biler, bolig, mat osv. Likevel velger vi av ulike grunner å legge mer innsats i form av penger i disse tingene.

Svært få, om noen, ting fyller kun et instrumentelt behov. Klær er ikke bare for å holde oss varme. Andre behov som man søker å dekke er behov for skjønnhet, glede, opplevelser - og/eller vise sosial status og rikdom. Gjerne i kombinasjon.

Jeg ser ingen reell forskjell på å anskaffe en PP til 350K eller et maleri til samme pris. Det ene er ikke mer høyverdig eller fornuftig enn det andre. Det er også mer enn "nødvendige" behov som dekkes når man kjøper en bil til 900K. Eller en alt for stor og dyr bolig. Nytt kjøkken selv om det gamle bare var seks år. Eller en bukse til 2K. Eller en lampe fra Expo Nova i stedet for en fra IKEA.

Vi kjøper klokker fordi det gir oss glede, skjønnhet og opplevelser. Det er en form for lek. Det gjør livet rikere.
Klikk for å utvide...

100% enig med dere begge.
 
Mange gode svar. Mye av grunnen til at jeg ønsket å opprette denne tråden var fordi jeg har et ying yang forhold til luksusindustrien.
Jeg elsker kvalitet.
Jeg elsker god design.
Jeg elsker funksjonalitet.
Jeg elsker produkter som kombinerer disse kvalitetene på en slik måte at prisen gir en viss form for mening.

Jeg hater produkter som ikke holder det markedsføringen lover.
Jeg hater produkter med en latterlig kostpris i forhold til utsalgspris.
Jeg hater produkter som mangler en av de egenskapene jeg er opptatt av, kun funksjonalitet er ikke nok osv.

Mest av alt hater jeg produkter som ikke er konsekvente og ærlige i markedsføringen.
Hvis jeg kjøper en Rolex explorer fordi jeg har "kjøpt" markedføringen om ekspedisjoner osv, så ville jeg mislikt om explorer plutselig ble markedsført som golfklokken...

Mye av fascinasjonen for meg (og dette er jo følelser) handler om å finne produktene som innen mine preferanser og personlighet gir meg en yrende opplevelse ved eierskap samtidig som jeg ikke føler meg lurt i ettertid. Salgsargumentene skal veie opp for prisen so to speak.

Om man eier et ur med feks inhouse balanse, så vil det være et objektiv saklig argument å forklare hvor mye tid og kunnskap som kreves for å lage en god balansefjær, og at dette påvirker prisen feks. (Ja, jeg vet at du vil bli tvangsinnlagt med øyeblikkelig virkning om slik argumentasjon innledes på slektstreffet)

Jeg betalte X-antall kroner for rolex fordi de tross alt har det største markedsføringsbudskjettet i industiren, blir for meg litt tynt argument.

Argumentet; Jeg bruker mekaniske ur og pengene det koster fordi jeg er fascinert av det, omhandler følelser. Men jeg synes det er et sterkt argument å si at man gjerne påspanderer den ekstra kostnaden fordi man ønsker å støtte opp om innovasjonen som faktisk skjer i forrige og dette tiår i industrien. Sånn sett er horologi og kunst sterkt beslektet. En forholdsvis liten kundegruppe betaler mer enn reell kostnad for å støtte opp om miljøet rundt industrien. Kunst er beslektet med kultur, horologi er beslektet med kunnskap.

Når breguet lager et magnetisk mekanisk verk som garanterer nøyaktighet på lik linje som quartz begynner det å ligne noe. Slik nyvinning vil kunne komme andre industirelle felt til gode. Kansje bilbransjen vil kunne dra nytte av slik kunnskap?


Dette ble langt... Men jeg setter pris på at det ble såpass liv i tråden såpass raskt:)
 
Jeg syntes det er verdt pengene for et ur, når jeg ser etter hva klokka er, uavhengig hvilken tid den viser - og blir oppriktig glad og oppmuntret av å se på den. Nærmest en mekanisk lykkepille!:D:D:D
Liker også godt å sovne med den behagelig tikkingen i øret :)

Markedsføringen til urprodusentene skaper hos meg en identitets lengsel, som gjør hele denne interessen uslitelig. Dermed leser jeg på nettsider og kjøper det meste av ur magasiner.

Jeg vil så gjerne være "super pappaen" som kjøper en Patek for å gi den videre til sønnen. Denne reklame filmen gir meg stor glede å se om og om igjen, men har jo ikke råd:(:
[video=youtube;OvlgwXX8wE8]http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=OvlgwXX8wE8[/video]
 
Her treffer du spikern rett på hodet @Entrophy!

Jeg etterlengter en god forklaring på hvordan jeg kan bruke svimlende summer på ur nesten ingen har hørt om en gang.

"det handler om følelser" holder ikke mål føler jeg :p hehe
 
Jeg tror nok det er vanskelig å komme utenom følelser med hobbyer hvis man kan kalle det for en hobby. Jeg sier alltid i "forsvar" når jeg blir konfrontert med summen denne hobbyen kan nå at "Det finnes mye annet her i verden man kunne kastet bort pengene på enn klokker. Det som er fint med ur er at det som regel alltid er en relativt god annenhåndsverdi selvom den er godt brukt. I motsetning til veldig mye annet." Har man råd til dyre klokker så hvorfor ikke. Jeg støtter @Crownguard med "whatever makes you happy." innenfor "rimelighetens" grenser så klart hvis man kan si det. :D

Men jeg skal innrømme at det har vært et øyeblikk eller to med litt mild kaldsvetting og dårlig søvn fordi man tenker på summene man betaler for denne flotte hobbyen. Et øyeblikk av "fornuft" om man vil, men den forsvinner som regel fort. :eek:
 
For meg handler det mye om følelse og investering.
Hvis jeg tar hele årsregnskapet mitt, og summerer opp alt det jeg bruker på ting som ikke er av varig verdi (forbruksvarer som klær eller andre ting man plutselig får lyst på), så er nok ikke forbruket mitt på klokker så veldig høyt sett i forhold.

Jeg er ateist og har problemer med å forstå hvorfor folk er religiøse sett i perspektiv på tidsalderen vi lever i, men jeg har ikke problem med å akseptere at folk er religiøse. Avhengig av grad av religiøsitet, kan vedkommende bruke både tid og ressurser på troen sin. Litt det samme som at jeg bruker tid og ressurser på mekaniske ur. Eller en hvilken som helst samler av ymse krimskrams. Jeg kan ikke alltid skjønne hvorfor enkelte bruker tid på ting som for meg er totalt uinteressant, og i den sammenheng skjønner jeg at folk ikke skjønner hvorfor jeg bruker så mye tid og penger på ur.

Men jeg aksepterer at folk er forskjellige og har forskjellige behov, og med det forventer jeg at folk har aksept for at jeg også har mine behov.

Jeg blir derimot ofte overrasket av at personer uten tilknytning til mekaniske ur, viser stor fascinasjon over mine ur! Og når de så neste gang treffer meg, ønsker de mer informasjon om hvor jeg kjøpte det og hva det kostet. De har med andre ord lyst på et selv! Mekaniske ur er med andre ord ganske lett å bli fascinert og interessert i.

My 2 cents
 
Jeg liker mekanikk klokker ofte for følelsen dem gir meg.
For eksempel kan jeg ikke bruke en klokke som jeg syns ser bra ut men som gir meg dårlig følelse eller mangler karakter/sjel etter min mening.
Mellom 2 modeller jeg vil like på utseenden: En som er lagt i zillionvis mengder i Sveits, en andre som var bare produsert til 100 stk. i Tyskland… Ville jeg velge den Tysk fordi den har mer sjel etter min mening: Uansett at den er av ukjent merke.
Ukjent eller kjent merke er ikke noe standspunkt for meg i et valg av klokke siden jeg kjøper ikke klokker for min nabo eller for at andre ser at jeg har den eller denn model: Erkjennelse eller status er noe jeg oppsøker ikke fra andre.
Spesielt ikke med en klokke.
Erkjennelse er en ting som gjør seg av seg selv: Ikke fordi mann oppsøker den, etter min mening.
Resumert: Det er ikke klokken som gjør mannen og jeg var mann før jeg brukt noen "tøffe" klokker.
Siden jeg kler meg ikke for å se rik eller "presentabelt" ut fordi min jobb krever det ikke, klokkens pris betyr ingenting in min etikett.
Men som klokke elsker, kan jeg ikke bruke en billig 80´talls kvarts Casio: Det går i mot min lidenskap.
Jeg har stor lidenskap for god microingeniøring og fin urverk: Det gjør at det som sitte inn i klokken er også viktig for meg.
Men mange modeller i min samling har den 2824-2 ETA, fordi jeg har prøvd det selv til sitt ytterst og vet at urverket er blant de sterkest som fins hvis "inkassering" er riktig gjort: Tett stål ring, støtdemping skive etc…
Den lange arving fra Eterna viser seg der. Lav pris gjort det enkelt for meg også…
Prisen for en 2824-2 og sin forgjenger ble avgjort lenge siden med stor produksjon: Da prisen og exklusivitet falt kraftig…
Jeg liker solide saker: Ikke fordi jeg skal utsette dem til dårlig behandlig men fordi jeg foretrekker ting som jeg kan stole på, uansett situasjonen som viser seg opp: Over tiden.
Speedmaster´n Pro. har min total respekt for det der: Historiemessig.
Om exklusivitets følelse: Faktum at min Sea-Hawk2Pro versjon er produsert siden 2005 og er bare i serienummeret #800 betyr mye for meg: Det er det jeg kaller "spesielt" og exklusivt.
Det også at G.Perregaux startet i 1791 og produsere fortsatt bare rundt 12000 klokker per år er noe jeg liker og setter stor pris på. Siden den S.H2Pro er stor og litt "machoman" , det passer meg også perfekt:eek:
Da har jeg "kondensert min visjon...
 
Du må logge inn for å svare her.
Topp Bunn
Back