Jeg har lett etter et godt dress-ur eller et litt mer formelt ur enn alle mine evinnelige divere. Jeg synes divere gjør seg dårlig til dress/formelt. Ikke det at jeg ikke har et dress ur men jeg trengte et det også var mulig å se tiden på. Min salige fars Omega pie-pan er et utrolig deilig ur men kontrastsynet spiller som regel et puss. Så skal jeg, etterhvert forhåpentligvis, forsøke å komme til poenget. Målet var at julen skulle ringes inn med et nytt ur på armen. Så på min ferd oppover vårt langstrakte land skulle jeg ende opp i Tromsø på lørdag og da var tanken å slenge innom Urmaker Jørgensen. Tudor var faktisk et merke jeg ikke hadde i tankene men da jeg fikk denne på armen var målet nådd. Blått er forøvrig, synes jeg, en fantastisk farge. En nydelig skive, en dekorativ bezel og en fantastisk bærekomfort. Tudor Style 41.
