Heisann
Jeg var nettopp en tur i Kuala Lumpur (reiser dit av og til med jobben) og tenkte jeg skulle dele noen observasjoner med dere.
Jeg har en Maurice Lacroix fra 2002 som trengte service etter 8 år jevn bruk. Per Christensen i Paleet målte amplituden til å være noe lav, et tegn på lite/gammel olje. Dog skulle han ha 3500 for jobben, virket litt mye. Så jeg oppsøkte en merkeforhandler i KL, men fyren bak disken skjønte ikke hva jeg snakket om. "Trenger olje? Hva mener du? Klokker trenger da ikke service?". Heldigvis ga han meg adressen til en med litt mer peiling, alltid et godt tegn når det står en Witschi på disken. Han skulle ha ca 1300 for jobben, og var villig til å gjøre det ila fem dager istedenfor tre uker som det vanligvis tar. Kjempeservice!
Så gikk turen videre til en Omega merkeforhandler, skulle sjekke pris på en Seamaster for en kompis. Kostet nøyaktig det samme som i Norge, men de var jo forsåvidt villige til å slå av 10-15% uten videre. De hadde heller ikke peiling når jeg spurte om de visste et sted man kunne ta service på klokken. Det er også dårlig service når de ikke svarer på mail jeg sendte før jeg kom.
Neste stopp var en Certina-forhandler som solgte meg en DS i hvit keramikk (julegave til sambo). Kostet 2700 mot 3500 i Norge. De hadde et enormt utvalg i 1000-5000 NOK klokker, bla.a TW steel og andre merker som ikke er så vanlige her hjemme.
Ellers brukte jeg mange timer bare på å kikke og prøve fantastiske klokker. Jeg har ikke vært i noen annen by hvor jeg har sett tre Franck Muller merkebutikker... Det kryr av klokkebutikker på de vanvittige kjøpesentrene de har der borte, spesielt på Starhill Gallery. Tourbillioner i hytt og vær, og bedre utvalg enn i Bond Street. Fikk bla.a testet den nye Breitling Superocean, flott sak! Men ikke mye å spare i forhold til norske priser.
Og så har man jo Chinatown, hvor man kan få de fleste merker til 2-300 NOK
En opplevelse å gå rundt der! Jeg stoppet og tittet på en MontBlanc penn som var merket med 120 MYR (240 NOK). Ingen planer om å kjøpe, men moro allikevel. Fyren prutet ned til 60 MYR uten at jeg hadde sagt et ord, og når jeg skulle gå ropte han "Twenty sir, twenty! Please come back!".
Ellers må jeg si at jeg jobber sammen med folk fra India, Pakistan og Bangladesh. Til og med i disse landene kommer mange med ekte Rolex på armen. Og dette er personer som tjener vesentlig mindre enn meg... Vi er litt sære i Norge på klokkefronten.
Litt løst og fast her, håper det var interessant. Herlig å komme seg en tur ut av Norge og se på utvalget i andre land.
Jeg var nettopp en tur i Kuala Lumpur (reiser dit av og til med jobben) og tenkte jeg skulle dele noen observasjoner med dere.
Jeg har en Maurice Lacroix fra 2002 som trengte service etter 8 år jevn bruk. Per Christensen i Paleet målte amplituden til å være noe lav, et tegn på lite/gammel olje. Dog skulle han ha 3500 for jobben, virket litt mye. Så jeg oppsøkte en merkeforhandler i KL, men fyren bak disken skjønte ikke hva jeg snakket om. "Trenger olje? Hva mener du? Klokker trenger da ikke service?". Heldigvis ga han meg adressen til en med litt mer peiling, alltid et godt tegn når det står en Witschi på disken. Han skulle ha ca 1300 for jobben, og var villig til å gjøre det ila fem dager istedenfor tre uker som det vanligvis tar. Kjempeservice!
Så gikk turen videre til en Omega merkeforhandler, skulle sjekke pris på en Seamaster for en kompis. Kostet nøyaktig det samme som i Norge, men de var jo forsåvidt villige til å slå av 10-15% uten videre. De hadde heller ikke peiling når jeg spurte om de visste et sted man kunne ta service på klokken. Det er også dårlig service når de ikke svarer på mail jeg sendte før jeg kom.
Neste stopp var en Certina-forhandler som solgte meg en DS i hvit keramikk (julegave til sambo). Kostet 2700 mot 3500 i Norge. De hadde et enormt utvalg i 1000-5000 NOK klokker, bla.a TW steel og andre merker som ikke er så vanlige her hjemme.
Ellers brukte jeg mange timer bare på å kikke og prøve fantastiske klokker. Jeg har ikke vært i noen annen by hvor jeg har sett tre Franck Muller merkebutikker... Det kryr av klokkebutikker på de vanvittige kjøpesentrene de har der borte, spesielt på Starhill Gallery. Tourbillioner i hytt og vær, og bedre utvalg enn i Bond Street. Fikk bla.a testet den nye Breitling Superocean, flott sak! Men ikke mye å spare i forhold til norske priser.
Og så har man jo Chinatown, hvor man kan få de fleste merker til 2-300 NOK
En opplevelse å gå rundt der! Jeg stoppet og tittet på en MontBlanc penn som var merket med 120 MYR (240 NOK). Ingen planer om å kjøpe, men moro allikevel. Fyren prutet ned til 60 MYR uten at jeg hadde sagt et ord, og når jeg skulle gå ropte han "Twenty sir, twenty! Please come back!".Ellers må jeg si at jeg jobber sammen med folk fra India, Pakistan og Bangladesh. Til og med i disse landene kommer mange med ekte Rolex på armen. Og dette er personer som tjener vesentlig mindre enn meg... Vi er litt sære i Norge på klokkefronten.
Litt løst og fast her, håper det var interessant. Herlig å komme seg en tur ut av Norge og se på utvalget i andre land.
