Dette er en omtale av kjøpsprosess og brukererfaring. Klokken har vært for lenge i handelen til at en anmeldelse har nyhetens interesse.
En klokke
Det skulle være det hele. En klokke. En skikkelig klokke. Og det skulle være det. Vel, det ble ikke helt slik etter hvert. Men uansett; Jeg hadde unnet meg et automatisk ur til forrige runde dag, en Tissot PR516 med innsyn til verket og det hele. Nå skulle jeg fylle rundt år igjen og mente selv at det måtte markeres mer horologisk enn med Swatchen jeg kjøpte på Gardermoen året før.
Jeg visste jeg ville ha noe, men ikke hva. Jeg leste og surfet. En viktig del av en slik prosess er det å knytte sin identitet til klokken. Ettersom jeg har en dragning mot det maritime tenkte jeg at en Submariner kunne være tingen. Samtidig følte jeg at den var litt for mye brukt, hadde litt for kantet kasse, osv, osv. Ikke helt uten betydning at jeg allerede hadde en dykkerklokke eller to.
Explorer
Til slutt kom jeg på sporet av en Rolex Explorer – klokken Ian Flemming bar til alt. http://www.rolexforums.com/showthread.php?t=120138
Markedsføringen og historien snakket til meg den også – klatring og skikjøring. Det var jo også meg. At det begrenset seg til mest buldring i en nedlagt trikkehall for lenge siden og alpine opplevelser i skitrekk, fikk så være. Prøvde en på armen og var nær solgt. Men, følte at jeg trengte dato.
Finnes det flere
Så ble jeg oppmerksom på oppfølgeren, toeren, den andre, el secundo. Hvem liker vel ikke oppfølgere? Politiskolen ble bare bedre i toeren, akkurat som Ghostbusters, Hustruer, Tilbake til fremtiden, Hangover og Gudfaren. Eller?
At en klokke er brukt i polare omgivelser og på verdens tak betød at den antakelig ville tåle mitt bruk. Hundre meter vanntetthet innebærer motstandsdyktighet mot den evige vestlandsfukten og fraværet av godartede skyer.
Valget
Vel, vel, ettersom jeg ikke helt hadde klart å overbevise meg selv, og for å få litt veiledning viste jeg både originalen og oppfølgeren til kona som sa – den der er mer deg - og viste til oppfølgeren. Hvorfor nr. II var mer meg, enn den elegante originalen får jeg antakelig aldri svar på. Planen er å ikke spørre.
Komplisert
Likte godt at det var hele to komplikasjoner. Både dato og GMT-visning. Skal jeg ha en så dyr klokke bør den i det minste kunne noen triks, tenkte jeg. Så kom jeg over følgende:
http://www.craigboyce.com/Rolex/UsingtheRolexExplorerIIasaCompass.HTML
Jøje meg. Kompass også! (at dette fint kan gjøres med et vanlig ur – er helt uvesentlig i en slik prosess. Her gjelder det å overbevise seg selv)
Historie
Som barn var jeg opptatt av mye, også huler, stalagmitter, stalaktitter og vulkaner. En reklame bak på et National Geographic gjorde uutslettelig inntrykk:
Denne lå nok og presset på i underbevisstheten hele tiden. Imidlertid var den opprinnelige toeren litt for gammel, og dermed litt for kostbar å få tak i.
Verk
Vurderte å kjøpe nyere brukt Explorer II (den eldre versjonen med tynn rød GMT-viser og kun 40 mm kasse), men det hadde da nokså nylig kommet en større og fetere versjon. Den nye versjonen hadde det nye 3187 verket. Ekstra beskyttelse mot magnetisme og støt var et must for meg, ettersom jeg skulle befinne meg i et nokså røft kontorlandskap mesteparten av dagen.
Visere
At den sender tydelige høflige nikk tilbake til den nær uoppnåelige originale toeren gjennom GMT-viseren synes jeg var veldig positivt. Den appellerte til noe i meg. Akkurat som for italienerne, som kaller uret for Freccione basert på den ikoniske utformingen. http://www.gazzettadellemilia.it/es...logio-di-prestigio-originale-e-personale.html
Min sorte versjon har litt maling innerst på tre av viserne, for å gi en illusjon at de svever fritt over skiven. Dette var brukt på originalen, med større hell enn på min versjon. Timeviseren er redusert til en liten slags knoll eller turnips, mer enn en viser. Svartmalingen påvirker inntrykket av skiven, der resultatet er et gap i senter der sekundviseren snurrer alene. Viserne er for øvrig fetere enn f.eks de på Submariner. Det er en vanesak. Nå synes jeg andre visere ser tynne og pinglete ut.
Timeviseren er delt i tre ved en såkalt Mercedesstjerne. Dette er noe jeg aldri har forstod hvorfor de bruker. Denne tilstanden varte helt inntil jeg kom over forklaring på internett, f.eks:
https://keepthetime.com/blog/what-is-the-mercedes-symbol-for-on-a-rolex-sea-dweller/
Stjernen er ikke en ”Mercedes” stjerne, men en såkalt ”Stigende”stjerne der hver av de tre taggene representerer hhv luft, sjø og land. Dermed er det fullt forståelig at symbolet benyttes på de tre representantene for dette i Rolex sin serie; GMT Master, Submariner og Explorer. Tror dog at en retur til de opprinnelige viserne fra forfaren hadde vært å anse som en oppgradering.
Lenke
Lenken er grunn nok til å kjøpe klokken. Oysterlenke i børstet stål med solid lås og mulighet for å justere inn 5mm med noen få enkle bevegelser. Noen synes den smalner for mye mot låsen, jeg synes det er helt passe. Antakelig hjelper det på bærekomforten når klokken legger seg ned mot håndleddet. Praktisk når du hakker løs med isøksen.
Skive
Timemarkører i hvitt gull som flyter på en matt svart skive med diskrete detaljer som Explorer II i oransje skrift. I rett lys ser skiven nesten blå ut.
Glass
Ettersom jeg skulle ha en klokke med dato for all fremtid fant jeg ut at cyclops var et must; Med alderen ser en visstnok dårligere og nå er jeg beredt. Anti-refleksbehandling under cyclops sikrer god insyn under alle forhold. Safirglasset stikker litt opp over bezel og skaper i noen vinkler en fin blank markering av overgangen mellom glasset og stål.
Bezel
Tja. Dette er det som gjør en klokke. Det børstede stålet på oversiden avsluttes med en blank ring rundt mot kassen. Elegant og trafikkfarlig. De inngraverte tallene og markørene gjør at klokken får et noe røffere preg.
Alle disse tallene og pilene kunne fort blitt rotete. Men, det tilgis ettersom de faktisk har en funksjon ifht GMT viseren. Den lave, faste, bezelen gjør at klokken bærer lavere enn sine søsken.
Noen ganger synes jeg det er flott med stålbezel, andre ganger synes jeg den med fordel kunne vært noe mer markert. Forholdet er i det minste ikke preget av likegyldighet. (Antakelig løser dette seg med Basel 2020 der det nok lanseres en versjon med keramisk bezel….ref daytonafeberen som herjer landet) En keramisk bezel ville også avhjulpet striper og hakk som kan komme i bezelgodset. Det er mulig jeg veiver for mye med armene, eller kløner for mye nær dørhåndtak i koffeinrus, men det kommer merker på den. Har fått et hakk som kom av at jeg en gang strakk meg bakover og måkte klokken inn i en hylle bak meg. Dette tilfører ikke nødvendigvis klokken karakter. Merker etter isøks eller bitt fra villdyr ville være verdt hederligere omtale.
Kasse
Smakere lugs enn en moderne Sub. Markert baklokk som løfter den opp fra armen. Børstet finish oppå og blank på siden. At den er 42 mm merkes lite. Det føles helt riktig.
Bruksområder
Alt.
Oppsummert
Dette er, som flere andre har påpekt, en god kandidat for horologiske monogamister. Planen min var også å ha kun én klokke. Jeg klarte imidlertid ikke motstå mine egne overbevisende evner, og endte opp noen flere klokker etter innkjøpet. Dette er en SKX009 som fargerik sommerbeater og en Tudor Black Bay Black til dager jeg må ha mørk bezel. Det er alltid godt å vende tilbake til Exploreren og variasjonen på håndleddet gjør at jeg setter mer pris på den enn før. (Der fikk du et gratis argument for å komplettere samlingen!)
Edit; lagt inn bilder på ny som følge av Photobuckets endring i policy
En klokke
Det skulle være det hele. En klokke. En skikkelig klokke. Og det skulle være det. Vel, det ble ikke helt slik etter hvert. Men uansett; Jeg hadde unnet meg et automatisk ur til forrige runde dag, en Tissot PR516 med innsyn til verket og det hele. Nå skulle jeg fylle rundt år igjen og mente selv at det måtte markeres mer horologisk enn med Swatchen jeg kjøpte på Gardermoen året før.
Jeg visste jeg ville ha noe, men ikke hva. Jeg leste og surfet. En viktig del av en slik prosess er det å knytte sin identitet til klokken. Ettersom jeg har en dragning mot det maritime tenkte jeg at en Submariner kunne være tingen. Samtidig følte jeg at den var litt for mye brukt, hadde litt for kantet kasse, osv, osv. Ikke helt uten betydning at jeg allerede hadde en dykkerklokke eller to.
Explorer
Til slutt kom jeg på sporet av en Rolex Explorer – klokken Ian Flemming bar til alt. http://www.rolexforums.com/showthread.php?t=120138
Markedsføringen og historien snakket til meg den også – klatring og skikjøring. Det var jo også meg. At det begrenset seg til mest buldring i en nedlagt trikkehall for lenge siden og alpine opplevelser i skitrekk, fikk så være. Prøvde en på armen og var nær solgt. Men, følte at jeg trengte dato.
Finnes det flere
Så ble jeg oppmerksom på oppfølgeren, toeren, den andre, el secundo. Hvem liker vel ikke oppfølgere? Politiskolen ble bare bedre i toeren, akkurat som Ghostbusters, Hustruer, Tilbake til fremtiden, Hangover og Gudfaren. Eller?
At en klokke er brukt i polare omgivelser og på verdens tak betød at den antakelig ville tåle mitt bruk. Hundre meter vanntetthet innebærer motstandsdyktighet mot den evige vestlandsfukten og fraværet av godartede skyer.
Valget
Vel, vel, ettersom jeg ikke helt hadde klart å overbevise meg selv, og for å få litt veiledning viste jeg både originalen og oppfølgeren til kona som sa – den der er mer deg - og viste til oppfølgeren. Hvorfor nr. II var mer meg, enn den elegante originalen får jeg antakelig aldri svar på. Planen er å ikke spørre.
Komplisert
Likte godt at det var hele to komplikasjoner. Både dato og GMT-visning. Skal jeg ha en så dyr klokke bør den i det minste kunne noen triks, tenkte jeg. Så kom jeg over følgende:
http://www.craigboyce.com/Rolex/UsingtheRolexExplorerIIasaCompass.HTML
Jøje meg. Kompass også! (at dette fint kan gjøres med et vanlig ur – er helt uvesentlig i en slik prosess. Her gjelder det å overbevise seg selv)
Historie
Som barn var jeg opptatt av mye, også huler, stalagmitter, stalaktitter og vulkaner. En reklame bak på et National Geographic gjorde uutslettelig inntrykk:
Denne lå nok og presset på i underbevisstheten hele tiden. Imidlertid var den opprinnelige toeren litt for gammel, og dermed litt for kostbar å få tak i.
Verk
Vurderte å kjøpe nyere brukt Explorer II (den eldre versjonen med tynn rød GMT-viser og kun 40 mm kasse), men det hadde da nokså nylig kommet en større og fetere versjon. Den nye versjonen hadde det nye 3187 verket. Ekstra beskyttelse mot magnetisme og støt var et must for meg, ettersom jeg skulle befinne meg i et nokså røft kontorlandskap mesteparten av dagen.
Visere
At den sender tydelige høflige nikk tilbake til den nær uoppnåelige originale toeren gjennom GMT-viseren synes jeg var veldig positivt. Den appellerte til noe i meg. Akkurat som for italienerne, som kaller uret for Freccione basert på den ikoniske utformingen. http://www.gazzettadellemilia.it/es...logio-di-prestigio-originale-e-personale.html
Min sorte versjon har litt maling innerst på tre av viserne, for å gi en illusjon at de svever fritt over skiven. Dette var brukt på originalen, med større hell enn på min versjon. Timeviseren er redusert til en liten slags knoll eller turnips, mer enn en viser. Svartmalingen påvirker inntrykket av skiven, der resultatet er et gap i senter der sekundviseren snurrer alene. Viserne er for øvrig fetere enn f.eks de på Submariner. Det er en vanesak. Nå synes jeg andre visere ser tynne og pinglete ut.
Timeviseren er delt i tre ved en såkalt Mercedesstjerne. Dette er noe jeg aldri har forstod hvorfor de bruker. Denne tilstanden varte helt inntil jeg kom over forklaring på internett, f.eks:
https://keepthetime.com/blog/what-is-the-mercedes-symbol-for-on-a-rolex-sea-dweller/
Stjernen er ikke en ”Mercedes” stjerne, men en såkalt ”Stigende”stjerne der hver av de tre taggene representerer hhv luft, sjø og land. Dermed er det fullt forståelig at symbolet benyttes på de tre representantene for dette i Rolex sin serie; GMT Master, Submariner og Explorer. Tror dog at en retur til de opprinnelige viserne fra forfaren hadde vært å anse som en oppgradering.
Lenke
Lenken er grunn nok til å kjøpe klokken. Oysterlenke i børstet stål med solid lås og mulighet for å justere inn 5mm med noen få enkle bevegelser. Noen synes den smalner for mye mot låsen, jeg synes det er helt passe. Antakelig hjelper det på bærekomforten når klokken legger seg ned mot håndleddet. Praktisk når du hakker løs med isøksen.
Skive
Timemarkører i hvitt gull som flyter på en matt svart skive med diskrete detaljer som Explorer II i oransje skrift. I rett lys ser skiven nesten blå ut.
Glass
Ettersom jeg skulle ha en klokke med dato for all fremtid fant jeg ut at cyclops var et must; Med alderen ser en visstnok dårligere og nå er jeg beredt. Anti-refleksbehandling under cyclops sikrer god insyn under alle forhold. Safirglasset stikker litt opp over bezel og skaper i noen vinkler en fin blank markering av overgangen mellom glasset og stål.
Bezel
Tja. Dette er det som gjør en klokke. Det børstede stålet på oversiden avsluttes med en blank ring rundt mot kassen. Elegant og trafikkfarlig. De inngraverte tallene og markørene gjør at klokken får et noe røffere preg.
Alle disse tallene og pilene kunne fort blitt rotete. Men, det tilgis ettersom de faktisk har en funksjon ifht GMT viseren. Den lave, faste, bezelen gjør at klokken bærer lavere enn sine søsken.
Noen ganger synes jeg det er flott med stålbezel, andre ganger synes jeg den med fordel kunne vært noe mer markert. Forholdet er i det minste ikke preget av likegyldighet. (Antakelig løser dette seg med Basel 2020 der det nok lanseres en versjon med keramisk bezel….ref daytonafeberen som herjer landet) En keramisk bezel ville også avhjulpet striper og hakk som kan komme i bezelgodset. Det er mulig jeg veiver for mye med armene, eller kløner for mye nær dørhåndtak i koffeinrus, men det kommer merker på den. Har fått et hakk som kom av at jeg en gang strakk meg bakover og måkte klokken inn i en hylle bak meg. Dette tilfører ikke nødvendigvis klokken karakter. Merker etter isøks eller bitt fra villdyr ville være verdt hederligere omtale.
Kasse
Smakere lugs enn en moderne Sub. Markert baklokk som løfter den opp fra armen. Børstet finish oppå og blank på siden. At den er 42 mm merkes lite. Det føles helt riktig.
Bruksområder
Alt.
Oppsummert
Dette er, som flere andre har påpekt, en god kandidat for horologiske monogamister. Planen min var også å ha kun én klokke. Jeg klarte imidlertid ikke motstå mine egne overbevisende evner, og endte opp noen flere klokker etter innkjøpet. Dette er en SKX009 som fargerik sommerbeater og en Tudor Black Bay Black til dager jeg må ha mørk bezel. Det er alltid godt å vende tilbake til Exploreren og variasjonen på håndleddet gjør at jeg setter mer pris på den enn før. (Der fikk du et gratis argument for å komplettere samlingen!)
Edit; lagt inn bilder på ny som følge av Photobuckets endring i policy
Redigert:
