For noen år tilbake ruslet jeg rundt på et kjøpesenter nede på Lanzarote. Som alltid gikk jeg innom en klokkebutikk for å kikke litt. Der kom jeg over et merke jeg aldri hadde hørt om. Jeg ble fasinert av en bestemt klokke som jeg likte godt. Min søster som bor på Lanzarote var med og la merke til min interesse for klokken men sa ikke noe.
Etter at vi hadde forlatt butikken tok jeg en runde for meg selv på senteret mens min mor og søster ruslet for seg.
Da vi møttes igjen overrekker min søster meg en gave, og det var klokka jeg hadde sett på. Det var rett og slett rørende.
Klokka er ingen masterpiece og det er blitt noen riper i glasset osv, MEN den tikker og går uten problemer nå flere år etter. Så for meg er affeksjonsverdien svært høy, og det overgår det meste for min del. Moralen er at verdi er relativt, og søskenkjærlighet skal ALDRI undervurderes
