Samle på klokker, mer investering enn hobby?

[Eternamaniac]

Hvordan ser dere på å investere i klokker på samme måte som man kjøper aksjer, gull etc?

Regner med at de aller fleste samler på klokker fordi de har en genuin interesse og lidenskap som betyr mye mer enn det rene investerings aspektet.

Ser likevel tegn på at investering blir mer viktig, selvsagt fordi verdien på klokker har steget så mye de siste årene.

Da jeg begynte å kjøpe klokker tidlig på 90-tallet hadde jeg nok investering i tankene, men ikke mer enn 90/10 i favør av interesse/hobby. Ettersom tiden har gått har tankene om investering gått opp en del, og ligger nå på ca 60/40 i favør av interesse, men dette varierer nok fra kjøp til kjøp, noen ganger veier lidenskap ekstremt tungt.... Grunnen til dette har jo med at verdien på klokkene har gått opp, så det koster tross alt endel penger, og man vil jo nødig kjøpe noe for 100k+ som man vet vil synke i verdi over tid.

Jeg kjøper derfor merker som jeg tror vil holde seg i verdi framfor merker som jeg anser som usikre, men som sagt er det fortsatt interesse og lidenskap som er i førersetet, men kjøper fortsatt klokker av mer ukurant merke dersom verdien er lav.

Ser man framover vil jeg tro at klokkemarkedet på spesielt vintage er relativt trygt mht hvordan prisene utvikler seg, nye klokker er mer usikkert tror jeg da man ikke vet hvor mye som etterhvert vil produseres. Vintage klokker har jo unike nummer, det er relativt få igjen som er i god stand og siden interessen for vintage neppe vil endre seg veldig mye tyder det på at verdien på de mest kurante merkene vil holde seg bra, kanskje til og med stige en god del. F.eks antall kinesiske millionærer øker for hver eneste dag som går.

Et moment som taler i klokkenes favør fremfor f.eks aksjer, eiendom etc er jo at man stort sett ikke betaler skatt på fortjenesten den dagen man skal selge, klokker tar liten plass, kan lett fraktes fra et land til et annet og er derfor interessante for folk som ønsker å skjule pengetransaksjoner over landegrensene, man slipper arveagvift i land som har dette etc, alt dette betyr at verdien på klokker sannsynligvis vil holde seg bra sammenlignet med andre investeringsobjekter.

Når det gjelder det norske klokkemarkedet ser jeg at veldig mange er veldig fokusert på "norsksolgt" og at klokka har "papirer" dvs i første rekke momspapirer. I andre land har jeg ikke merket noe til dette, det som betyr noe er selvsagt tilstanden på klokka, at den har original boks og (flest mulig) papirer, men ikke nødvendigvis på at klokka er solgt på innenlandsmarkedet.

 

[Romeo Clive]

... Jeg kjøper derfor merker som jeg tror vil holde seg i verdi framfor merker som jeg anser som usikre, men som sagt er det fortsatt interesse og lidenskap som er i førersetet, men kjøper fortsatt klokker av mer ukurant merke dersom verdien er lav.

Jeg kjøper ur fordi jeg liker dem. Det å holde seg unna produsenter/modeller fordi de er "usikre" investeringsobjekter er for meg ikke forenlig med lidenskap.

 

[Eternamaniac]

Jeg kjøper ur fordi jeg liker dem. Det å holde seg unna produsenter/modeller fordi de er "usikre" investeringsobjekter er for meg ikke forenlig med lidenskap.

Så da sier du at du står for 100% lidenskap og 0% investering, men regner med at de fleste av oss (nesten alle!?) havner på et sted imellom, dersom man skal være ærlige. For det er vel ikke så mange som totalt driter i annenhåndsverdien når man kjøper noe så kostbart som en luksusklokke?

Men klart, det høres jo imponerende og moralsk høyverdig ut når man hevder at det forholder seg slik.

 

[Romeo Clive]

Har ingenting med moral å gjøre. Jeg svarer bare på hvordan jeg vurderer for min egen del.

For meg blir det rart å avstå fra å kjøpe en klokke jeg synes er kjempefin fordi jeg risikerer å tape penger på den. (Egentlig en irrelevant problemstilling for meg, siden jeg aldri selger dem).

 

[Phenix]

Man kan bytte klokkemerke pga. lidenskap.
Men bytter man lidenskap pga. klokkemerke, ja da er du på kjøret

 

[chrbir]

Så da sier du at du står for 100% lidenskap og 0% investering, men regner med at de fleste av oss havner på et sted imellom, dersom man skal være ærlige. For det er vel ikke så mange som totalt driter i annenhåndsverdien når man kjøper noe så kostbart som en luksusklokke?

Men klart, det høres jo imponerende og moralsk høyverdig ut når man hevder at det forholder seg slik.

Jeg avskriver klokkene 100 % i det jeg pakker dem ut, så da hører jeg vel til de moralsk høyverdige.
Annenhåndsverdi har jeg aldri tenkt på, og ser man på hva jeg har kjøpt de siste årene er det vanskelig å beskylde meg for å tenke investering.

I løpet av de siste fire årene har jeg solgt fem klokker, enten fordi de ble lite brukt, eller fordi jeg måtte finansiere en ny klokke. Tre av dem solgte jeg for mindre enn jeg hadde gitt, og to ettertraktede modeller for kostpris.
Jeg lever godt med begge deler.

Det betyr ikke at jeg ikke tenker økonomi ved klokkekjøp, men for meg betyr det at jeg ikke er villig til å betale over veiledende og at jeg setter pris på et godt tilbud på salg.

 

[centro]

Følger deg på denne @Eternamaniac. For de aller fleste vil det være en sammenheng mellom økt pris på klokken og økt fokus på den som investeringsobjekt. Dette er også en av de største grunnene til Rolex sin prisøkning de siste årene. De har vært sikre investeringsobjekter. Hvem vil vel ikke ha en hobby man kan tjene noen kroner på? Dessverre fører det til lite mangfold.

Nå har jo flere merker forsøkt å følge i Rolex sine fotspor, da spesielt Omega og Grand Seiko. Jeg må si at jeg er spent på hvordan disse x antall Limited Editions hos disse merkene vil holde seg i pris. Dette begrepet har etter hvert blitt veldig utvannet.

Personlig er ikke klokker en investering for min del. Jeg kjøper de for å beholde de og evt selge de om noe annet dukker opp. Om jeg da taper noen kroner på det så lever jeg godt med det også.

 

[Ban]

Så da sier du at du står for 100% lidenskap og 0% investering, men regner med at de fleste av oss havner på et sted imellom, dersom man skal være ærlige. For det er vel ikke så mange som totalt driter i annenhåndsverdien når man kjøper noe så kostbart som en luksusklokke?

Men klart, det høres jo imponerende og moralsk høyverdig ut når man hevder at det forholder seg slik.

Jeg vil si at min fordeling er tilnærmet lik 0% investering, men det betyr jo ikke at jeg ikke bryr meg om annenhåndsverdien. Jeg vet at jeg til tider er en flipper og da er det jo fint å kunne få tilbake omtrent det man har betalt, men man er vel ikke en "invistor" selv om man håper på +/- 0% avkastning

(For egen del så har jeg et regneark over kjøp og salg, det viser minus.....)

 

[Eternamaniac]

Jeg tror nok at de aller fleste har iallefall et snev økonomi i tankene når man kjøper en en kostbar klokke, for dersom man visste at verdien hadde fallt fra f.eks 100k til null dagen etter man kjøpte den er det nok de færreste som likevel hadde kjøpt, så jeg tror at økonomi og annenhåndsverdi spiller en rolle selv for de som iherdig påstår det motsatte.

Men klart man kan alltids diskutere om økonomidelen består av 99% eller 1%.

100% det ene eller andre som noen påstår tror jeg ikke noe på

En som lever av å kjøpe og selge klokker kan vel godt påstå at det hele dreier seg om 100% økonomi og 0% lidenskap, men også her tror jeg de fleste som lever av å selge klokker også er styrt av en liten spire av lidenskap, selv om det sikkert finnes noen ytterst få klokkeselgere som ikke har følelser rundt dette og ser på det hele som kun økonomi.

 

[centro]

Jeg tror nok at de aller fleste har iallefall et snev økonomi i tankene når man kjøper en en kostbar klokke, for dersom man visste at verdien hadde fallt fra f.eks 100k til null dagen etter man kjøpte den er det nok de færreste som likevel hadde kjøpt, så jeg tror at økonomi og annenhåndsverdi spiller en rolle selv for de som iherdig påstår det motsatte.

Men klart man kan alltids diskutere om økonomidelen består av 99% eller 1%.

100% det ene eller andre som noen påstår tror jeg ikke noe på

En som lever av å kjøpe og selge klokker kan vel godt påstå at det hele dreier seg om 100% økonomi og 0% lidenskap, men også her tror jeg de fleste som lever av å selge klokker også er styrt av en liten spire av lidenskap, selv om det sikkert finnes noen ytterst få klokkeselgere som ikke har følelser rundt dette og ser på det hele som kun økonomi.

Om jeg hadde visst at submarineren jeg kjøper i dag er verdt 0 kr i morgen så hadde jeg nok måttet ta en ekstra runde for å se om jeg faktisk har råd til dette, men jeg hadde ikke hatt mindre lyst på den fordi.

 

[Eternamaniac]

Tja, hadde verdien på nye Rolex fallt så mye hadde jo dette spent beina under hele industrien, og produksjon av luksusklokker hadde fallt til nesten null. Et slikt scenarie vil vi selvsagt ikke se, bortsett fra f.eks dersom det hadde vært satt 100% moms på salg av nye klokker, pluss 100% moms på salg av brukte klokker, uten noen mulighet for å "snike seg unna". I en slik verden ville klokker kun vært en billig gjenstand man kjøpte for bruk og kast.

 

[GrimReaper]

Personlig er jeg en elendig investor. Beholder alle klokkene som skyter i været (eks.Rolex) og selger med blodig tap på andre modeller jeg har lyst til å prøve (eks.Breitling). Tror aldri jeg har tjent en krone på denne hobbyen men det lever jeg greit med. Det skal nevnes at jeg synes det er hyggelig at klokkene mine holder en viss verdi ift at de skal videreføres til mine barn og kan gi de en økonomisk gevinst i fremtiden om de ønsker å realisere. Det er imidlertid ikke sånn at jeg velger klokke etter verdi i annenhåndsmarkedet.

 

[Chronodiver]

Jeg har jo bare 1 klokke og har bare ønsket å ha 1 klokke av gangen siden 90/91 så pengeplassering er ikke det som for meg har vært mest nærliggende. Og så må jo jeg og forholde meg til at jeg har gått i pluss hver gang en Rolex har forsvunnet ut og tilsvarende i tap når noe annet har blitt solgt.

Jeg har ikke behandlet urene mine som om jeg skulle bruke dem som sparegriser men jeg registerer at mye av grunnen til at EXP1 dro er fordi jeg kjente meg godt drittlei av at det som var på armen er et produkt som idag i stor grad er salgsvare fremfor bruksvare.

Nå sitter jeg med tredje BP. Sinnsykt flott, utrolig byggekvalitet og eierglede. Og så kjente jeg det selvfølgelig i margen når jeg dro kortet at det var penger som forsvant.
Men sånn er det. Alt i alt har jeg kanskje gått i 0 når regnskapet skal gjøres opp. Emosjonelt uansett en flott reise. Jeg forstår godt om en har økonomisk inngang til hobbyen, ingenting galt med det. Så lenge folk ikke bruker urene til å slå ihjel andre så gi gass.

Og så er det ufattelig mye klokkekunst der ute, tilgjengelig over disk og brukt om en ser utover den neven modeller fra de to-tre merkene hvor hypen aldri ender

 

[eidehelg]

Interessant tråd. I løpet av de siste tre årene har jeg solgt fem klokker, alle med solid tap. Det ble litt mange impulskjøp da interessen for alvor tok av i 2017. Jeg angrer sykt på at jeg solgte min første "skikkelige" klokke (Omega AT kjøpt i 2003), men vettet får man ofte når man ikke trenger det Nå planlegger jeg klokkekjøpene ut fra at de skal beholdes og brukes, og prosessen fram mot kjøp er gjerne halve gleden. Problemet er at jeg endrer mening annenhver uke på hva jeg har lyst på. Det er et poeng for meg at klokkene er forskjellige og av ulike merker.

Jeg har et par Rolex i samlingen som "legitimerer" galskapen i den betydning at jeg kanskje ikke taper penger på hobbyen dersom jeg en dag finner ut at klokker er drit kjedelig. Flotte klokker, men enig med @Chronodiver at det er mange andre merker som er mer interessante. BP er det jeg sikler mest på nå, og det er selvsagt ikke fordi jeg tenker økonomi - snarere tvert om.

 

[Eternamaniac]

Det er vel slik at dersom man kjøper en kostbar klokke et år og selger neste år vil man i de aller fleste tilfeller gå med tap, bortsett fra dersom man er så heldig at man kan kjøpe en ny Rolex direkte fra AD, eller man rett og slett ut fra en kombinasjon av flaks og dyktighet, men for mange altså et tap man godt kan leve med.

For oss som kjøper kanskje 5-6 klokker i året og som beholder disse i gjennomsnitt minimum 10 år vil det i gjennomsnitt bli et annet regnestykke. Selv om priser på klokker har steget mye de siste 5-10 årene så har det vel vært slik at prisene har steget jevnt og trutt i mange år før det, på noen modeller, iallfall i takt med inflasjonen. Men klart, for minst 99% av alle klokker produsert gjennom tidene har vi sett et brutalt fall i verdien.

Uansett, at så mange her inne på Tidssonen er veldig opptatt av f.eks Rolex kommer jo for en stor del av at de holder seg godt i verdi, for dersom man ser på luksusmarkedet totalt sett så er jo ikke Rolex noe spesielt horoligisk sett i forhold til lignende merker, bortsett fra at de holder seg bedre i verdi....

 

[Eternamaniac]

v

Interessant tråd. I løpet av de siste tre årene har jeg solgt fem klokker, alle med solid tap. Det ble litt mange impulskjøp da interessen for alvor tok av i 2017. Jeg angrer sykt på at jeg solgte min første "skikkelige" klokke (Omega AT kjøpt i 2003), men vettet får man ofte når man ikke trenger det Nå planlegger jeg klokkekjøpene ut fra at de skal beholdes og brukes, og prosessen fram mot kjøp er gjerne halve gleden. Problemet er at jeg endrer mening annenhver uke på hva jeg har lyst på. Det er et poeng for meg at klokkene er forskjellige og av ulike merker.

Jeg har et par Rolex i samlingen som "legitimerer" galskapen i den betydning at jeg kanskje ikke taper penger på hobbyen dersom jeg en dag finner ut at klokker er drit kjedelig. Flotte klokker, men enig med @Chronodiver at det er mange andre merker som er mer interessante. BP er det jeg sikler mest på nå, og det er selvsagt ikke fordi jeg tenker økonomi - snarere tvert om.

BP er jo et meget godt eksempel på at økonomi i stor grad styrer hva folk kjøper, hadde BP holdt seg like godt i verdi som Rolex hadde man jo sett en helt annen interesse for dette merket som ikke står tilbake for noe kvalitetsmessig i forhold til Rolex, snarere tvert imot!

Vurderte selv en brukt BP for en tid siden men valgte altså heller en Rolex fordi jeg var redd for BP's rykte som "soft" selv som bruktklokke... Noen vil nok hevde at jeg da ikke er noen skikkelig entusiast, men det er jeg sterkt uenig i da min samling består ikke bare av Rolex og Omega, men også merker som Zenith, Eterna, Movado, Gruen, Certina, Elgin, Lemania, Heuer, Tag Heuer, Longines pluss noen til, men de fleste av disse har en verdi på mindre enn 5000 kroner i snitt.

Jeg er av den oppfatning at når jeg kjøper en kostbar klokke vil jeg sikre meg at jeg ikke sitter igjen med halve verdien barbert bort og skjegget i postkassen, så da er det supert at man kan få tilfredstillt sin horologe interesse også med rimeligere klokker.

 

[Slettet bruker 2577]

.

 

[Eternamaniac]

Sidespor: kjøper du 5-6 klokker i året?
Tør jeg spørre hvor stor samling du har?

Med stort og smått har jeg vel ca 50 klokker vil jeg tro, kjøper litt i rykk og napp, og selger også noe men samlingen har stort sett økt. Har nå planer om å selge endel slik at jeg kommer ned til ca 30 klokker så det blir mer salg i løpet av neste år, selger på Ebay.

Mange har som filosofi at man ikke skal kjøpe en klokke dersom man ikke skal "bruke" den, men jeg regner selve bruken av en klokke som kun en del av gleden ved å eie klokken, blir jo som de fleste som samler på ting, regner med at folk som kjøper antikke førsteutgaver av bøker ikke kjøper disse først og fremst for at de skal lese boka. Eller folk som samler på frimerker, ikke fordi de skal bruke de på brev men fordi de har en interesse utover selve bruksverdien.

Men klart, å samle på klokker er givende også fordi de kan brukes til det de er ment for selvsagt.

Men hørte en klokkeselger i USA som hevdet at så mange som 25% av kundene han solgte klokker til ikke engang gadd å stille klokka til rett tid, fordi de brukte telefonen til å sjekke tiden, så dersom det var en manuell klokke gadd de ikke engang trekke den opp men brukte klokka kun som smykke....!

 

[Qwestern]

Jeg avskriver klokkene 100 % i det jeg pakker dem ut, så da hører jeg vel til de moralsk høyverdige.
Annenhåndsverdi har jeg aldri tenkt på, og ser man på hva jeg har kjøpt det jeg de siste årene er det vanskelig å beskylde meg for å tenke investering.

I løpet av de siste fire årene har jeg solgt fem klokker, enten fordi de ble lite brukt, eller fordi jeg måtte finansiere en ny klokke:
Tre av dem solgte jeg for mindre enn jeg hadde gitt, og to ettertraktede modeller for kostpris.
Jeg lever godt med begge deler.

Det betyr ikke at jeg ikke tenker økonomi ved klokkekjøp, men for meg betyr det at jeg ikke er villig til å betale over veiledende og at jeg setter pris på et godt tilbud på salg.

Man kan bytte klokkemerke pga lidenskap.
Men bytter man lidenskap pgs klokkemerke, ja da er du på kjøret

Invistorer begge to. Fy skam dere. Dere er jo begge velkjenter gjengangere i miljøet for å kjøre på med 100% safe invisteringer og bankersmerker og støvesuger K/S etter gode invisteringer! @chrbir @Phenix

 

[eidehelg]

de fleste av disse har en verdi på mindre enn 5000 kroner i snitt.

Håper du ikke baserer pensjonen din på klokker