Hei, alle dere på dette flotte forumet!
Jeg har lest hva dere har skrevet i lang tid, gjort en handel her og der, og til og med bedt om råd en gang og to, men jeg har aldri helt følt meg komfortabel nok til å delta i diskusjoner med folk som er så kunnskapsrike og så dypt nede i kaninhullet at man ikke engang kan se skosålene. Men jeg har lært mye. I dag, derimot, skjedde det noe mens jeg leste "Omega Seamaster-tråden". En historie tvang seg frem, og siden det så å si var en slags komme-ut-av-skapet-historie her på forumet, så tenkte jeg likegodt å poste den her i startgropen, også. Hvis noen av dere allerede har lest dette ordgyteriet i Seamaster-tråden, så beklager jeg på det sterkeste. Bare klikk videre.
Saken er at jeg har ikke vært i klokke-gamet lenge. Den første "dyre" klokken jeg kjøpte (etter først å ha gått gjennom diverse Seiko-divere) var en Omega Seamaster 2264.50, som jeg kjøpte brukt i 2018. Jeg var egentlig ute etter Bond-versjonen med skjelettvisere, og siden jeg på den tiden syns mer enn 10k var en helt sinnssykt sum å bruke på en klokke, satset jeg på at quartz-versjonen ville gjøre meg fornøyd. Mens jeg scrollet meg gjennom Finn.no, dukket altså Seamasteren med sverdviserne opp. Den hadde jeg aldri sett eller hørt om, men jeg likte den umiddelbart bedre enn versjonen med skjelettvisere. Så det endte med kjøp.
Jeg hadde den klokken noen måneder, før jeg ble gal av quartz-tikkingen. Jeg likte veldig godt at den holdt tiden så forbannet godt i motsetning til Seikoene jeg hadde hatt tidligere, men tikk-takk, nei takk. Så den ble solgt, til fordel for en nyinnkjøpt Oris Aquis. Ah, deilig med sveipende sekundviser. Men vent litt. Er ikke denne kassen litt vel rund? Jo, den er det. Og den blå skiven ser jo litt lilla ut, i riktig lys? Lilla er ikke kult på en klokke. Og det ble slutten på Aquisen.
Hva nå? Jo, jeg likte jo veldig godt 2264.50, og Omega er et merke jeg har visst om "hele livet" (utenom Rolex, men kom igjen). Dessuten var (og er) jeg romfartsnerd, så det var en kobling der også. Men Speedmasteren tåler lite vann, og jeg prøver å bruke mest mulig av tiden min i vann i diverse former. Dessuten kan jeg ikke fordra komplikasjoner som bare er der, uten å bli brukt. Så ingen chrono her i gården. En vridbar dykkerbezel holder i massevis. Men den TIKKET. Og 10k var ikke sinnssykt å bruke på klokke lenger. Så da ble det en 2254.50 - den mekaniske broren til 2264.50. Nyyydelig.
Månedene gikk. Var ikke 2254.50 egentlig bare et half assed forsøk på vei mot en Planet Ocean? Jo, noe så idiotisk har jeg lirt av meg i det virkelige liv, og også her på forumet (i en tråd hvor jeg spurte om råd mellom PO og SMPc). Beklager. Men uansett. Ved siden av PO2500 så jo 2254.50 ut som en leke-dykkerklokke! Helt tragisk. Så den måtte gå, men ble heldigvis kjøpt av en kar her på forumet, så den lever forhåpentligvis et godt liv (selv om den skulle bli gitt som gave til noen andre).
Så der satt jeg med en Planet Ocean 2500 i 42mm. Perfekt størrelse. Perfekt klokke. Og månedene gikk. Er ikke lumen litt grønnlig når den ikke lyser? Litt sykelig farge? Hvorfor ikke helt hvit? Og hvorfor er lenken så buet og kjedelig? Må liksom alle lenker være Oyster-kopier? Hvorfor er skiven egentlig grå? Skal den ikke være svart? Så da ble det nytt hjem på den også.
Tankene kvernet. Kanskje jeg rett og slett hadde gjort en megatabbe i det jeg begynte i Seamaster-gamet, ved å ikke kjøpe Bond-versjonen med skjelettvisere? Jo, det må være noe sånt. Vipps, så satt jeg med en blå SMPc, kjøpt av et forummedlem her. Den fikk kortest levetid. Altså, i det riktige lyset er blåfargen helt nydelig. Mørk, nesten svart, helt fantastisk (seriøst). Men i fullt sollys, hvor klokken viser sitt egentlige jeg, og sin egentlige farge, så den jo ut som en forbanna tivoli-premie. Svært lite voksen og moden farge. Og dessuten var skjelettviserne gode i dagslys, men om natten var de helt ubrukelige. Og jeg vil vite hva klokken er hvis jeg våkner om natten. Avgårde med den.
Så. Hva med PO8500? Helt hvit lume og ikke så buet lenke, i motsetning til PO2500. Og svart skive. Det må være klokken jeg er ute etter. Og så ble den kjøpt. Veldig bra, hvorfor i all verden kjøpte jeg ikke bare denne med en gang? Den er jo ikke så tykk som folk skal ha det til. Og så flott alt er på den. Virkelig en "high-end"-klokke. (Lat som om det går to-tre måneder mens du leser denne setningen.) Men er den ikke litt for high-end for meg? Jo, så sannelig. Og den er jo faktisk for tykk. Og skiven er jo for svart! Har den farge, eller er den bare et svart hull? Forhåpentligvis syns ikke forummedlemmet som kjøpte den av meg at den er for svart.
Inn på TS og Finn.no. Oi, en Seamaster med sverdvisere. Ser ikke disse forbannet bra ut, egentlig? Jo, de gjør jo det. Men hvorfor solgte jeg de to jeg hadde? Er jeg idiot? Trolig. Og.. dette er jo en 2264.50, og den tikker. Men vet dere hva som har irritert meg med Oris Aquis, 2254.50, PO2500, SMPc og PO8500? At de ikke holder tiden godt nok for min OCD!
Så da får jeg vel bare klare meg med tikkingen!! Dessuten liker jeg at den trenger lite service og stell, er billig i drift, og tåler mer juling enn mekaniske klokker! Så nå får vi se. Hvis noen har giddet å lese hele denne ranten, så har dere kanskje oppdaget at jeg er en såkalt one watch guy - eller i alle fall halvveis. Jeg har kun én klokke til enhver tid. Og nå er planen faktisk å beholde denne 2264.50-en i lengre tid. Jeg håper jeg klarer det!
KORTVERSJON:
Mann kjøper klokker, blir aldri fornøyd, ender opp med den samme quartz-Seamasteren han begynte sin korte klokkereise med, til tross for at han egentlig ikke likte quartz. Problemet veies opp mot OCD og mekaniske klokkers manglende nøyaktighet. Mann beholder interesse for klokker, liker å lese om klokker, men vil egentlig bare ha én klokke og være fornøyd med det.
Jeg har lest hva dere har skrevet i lang tid, gjort en handel her og der, og til og med bedt om råd en gang og to, men jeg har aldri helt følt meg komfortabel nok til å delta i diskusjoner med folk som er så kunnskapsrike og så dypt nede i kaninhullet at man ikke engang kan se skosålene. Men jeg har lært mye. I dag, derimot, skjedde det noe mens jeg leste "Omega Seamaster-tråden". En historie tvang seg frem, og siden det så å si var en slags komme-ut-av-skapet-historie her på forumet, så tenkte jeg likegodt å poste den her i startgropen, også. Hvis noen av dere allerede har lest dette ordgyteriet i Seamaster-tråden, så beklager jeg på det sterkeste. Bare klikk videre.
Saken er at jeg har ikke vært i klokke-gamet lenge. Den første "dyre" klokken jeg kjøpte (etter først å ha gått gjennom diverse Seiko-divere) var en Omega Seamaster 2264.50, som jeg kjøpte brukt i 2018. Jeg var egentlig ute etter Bond-versjonen med skjelettvisere, og siden jeg på den tiden syns mer enn 10k var en helt sinnssykt sum å bruke på en klokke, satset jeg på at quartz-versjonen ville gjøre meg fornøyd. Mens jeg scrollet meg gjennom Finn.no, dukket altså Seamasteren med sverdviserne opp. Den hadde jeg aldri sett eller hørt om, men jeg likte den umiddelbart bedre enn versjonen med skjelettvisere. Så det endte med kjøp.
Jeg hadde den klokken noen måneder, før jeg ble gal av quartz-tikkingen. Jeg likte veldig godt at den holdt tiden så forbannet godt i motsetning til Seikoene jeg hadde hatt tidligere, men tikk-takk, nei takk. Så den ble solgt, til fordel for en nyinnkjøpt Oris Aquis. Ah, deilig med sveipende sekundviser. Men vent litt. Er ikke denne kassen litt vel rund? Jo, den er det. Og den blå skiven ser jo litt lilla ut, i riktig lys? Lilla er ikke kult på en klokke. Og det ble slutten på Aquisen.
Hva nå? Jo, jeg likte jo veldig godt 2264.50, og Omega er et merke jeg har visst om "hele livet" (utenom Rolex, men kom igjen). Dessuten var (og er) jeg romfartsnerd, så det var en kobling der også. Men Speedmasteren tåler lite vann, og jeg prøver å bruke mest mulig av tiden min i vann i diverse former. Dessuten kan jeg ikke fordra komplikasjoner som bare er der, uten å bli brukt. Så ingen chrono her i gården. En vridbar dykkerbezel holder i massevis. Men den TIKKET. Og 10k var ikke sinnssykt å bruke på klokke lenger. Så da ble det en 2254.50 - den mekaniske broren til 2264.50. Nyyydelig.
Månedene gikk. Var ikke 2254.50 egentlig bare et half assed forsøk på vei mot en Planet Ocean? Jo, noe så idiotisk har jeg lirt av meg i det virkelige liv, og også her på forumet (i en tråd hvor jeg spurte om råd mellom PO og SMPc). Beklager. Men uansett. Ved siden av PO2500 så jo 2254.50 ut som en leke-dykkerklokke! Helt tragisk. Så den måtte gå, men ble heldigvis kjøpt av en kar her på forumet, så den lever forhåpentligvis et godt liv (selv om den skulle bli gitt som gave til noen andre).
Så der satt jeg med en Planet Ocean 2500 i 42mm. Perfekt størrelse. Perfekt klokke. Og månedene gikk. Er ikke lumen litt grønnlig når den ikke lyser? Litt sykelig farge? Hvorfor ikke helt hvit? Og hvorfor er lenken så buet og kjedelig? Må liksom alle lenker være Oyster-kopier? Hvorfor er skiven egentlig grå? Skal den ikke være svart? Så da ble det nytt hjem på den også.
Tankene kvernet. Kanskje jeg rett og slett hadde gjort en megatabbe i det jeg begynte i Seamaster-gamet, ved å ikke kjøpe Bond-versjonen med skjelettvisere? Jo, det må være noe sånt. Vipps, så satt jeg med en blå SMPc, kjøpt av et forummedlem her. Den fikk kortest levetid. Altså, i det riktige lyset er blåfargen helt nydelig. Mørk, nesten svart, helt fantastisk (seriøst). Men i fullt sollys, hvor klokken viser sitt egentlige jeg, og sin egentlige farge, så den jo ut som en forbanna tivoli-premie. Svært lite voksen og moden farge. Og dessuten var skjelettviserne gode i dagslys, men om natten var de helt ubrukelige. Og jeg vil vite hva klokken er hvis jeg våkner om natten. Avgårde med den.
Så. Hva med PO8500? Helt hvit lume og ikke så buet lenke, i motsetning til PO2500. Og svart skive. Det må være klokken jeg er ute etter. Og så ble den kjøpt. Veldig bra, hvorfor i all verden kjøpte jeg ikke bare denne med en gang? Den er jo ikke så tykk som folk skal ha det til. Og så flott alt er på den. Virkelig en "high-end"-klokke. (Lat som om det går to-tre måneder mens du leser denne setningen.) Men er den ikke litt for high-end for meg? Jo, så sannelig. Og den er jo faktisk for tykk. Og skiven er jo for svart! Har den farge, eller er den bare et svart hull? Forhåpentligvis syns ikke forummedlemmet som kjøpte den av meg at den er for svart.
Inn på TS og Finn.no. Oi, en Seamaster med sverdvisere. Ser ikke disse forbannet bra ut, egentlig? Jo, de gjør jo det. Men hvorfor solgte jeg de to jeg hadde? Er jeg idiot? Trolig. Og.. dette er jo en 2264.50, og den tikker. Men vet dere hva som har irritert meg med Oris Aquis, 2254.50, PO2500, SMPc og PO8500? At de ikke holder tiden godt nok for min OCD!
Så da får jeg vel bare klare meg med tikkingen!! Dessuten liker jeg at den trenger lite service og stell, er billig i drift, og tåler mer juling enn mekaniske klokker! Så nå får vi se. Hvis noen har giddet å lese hele denne ranten, så har dere kanskje oppdaget at jeg er en såkalt one watch guy - eller i alle fall halvveis. Jeg har kun én klokke til enhver tid. Og nå er planen faktisk å beholde denne 2264.50-en i lengre tid. Jeg håper jeg klarer det!
KORTVERSJON:
Mann kjøper klokker, blir aldri fornøyd, ender opp med den samme quartz-Seamasteren han begynte sin korte klokkereise med, til tross for at han egentlig ikke likte quartz. Problemet veies opp mot OCD og mekaniske klokkers manglende nøyaktighet. Mann beholder interesse for klokker, liker å lese om klokker, men vil egentlig bare ha én klokke og være fornøyd med det.
