Selge samling for å finansiere en grail? Kutte til beinet?

Anders

Anders

Støttemedlem
Medlem
18. jan. 2008
Innlegg
4.409
Er det noen andre enn meg som fra tid til annen leker med tanken på å selge unna alle sine ur for å finansiere én grail? Eller kanskje ser for seg at man mister interessen for variasjon og heller vil kutte samlingen til beinet, men fortsatt beholde kapitalen i ur?

Nå har ikke jeg noen utpregende graildrømmer som jeg ikke allerede har realisert, mye fordi jeg er mer opptatt av sportsur enn komplikasjoner.
Men sett at jeg en gang ikke lenger så gleden ved å plukke ut et nytt ur om morgenen, men likevel gjerne ville beholde gleden med et fint ur på armen.
Jeg tenker at jeg skulle beholdt ett sportsur og finansiert ett flott dressur fra salget av de andre, f.eks. en Rolex Submariner og en Patek eller Lange i hvitt gull.

Noen som funderer som meg? :mrgreen: Share!

(La meg legge til at dette er rent hypotetisk, jeg ønsker ikke å motta en masse PMer om å kjøpe klokkene mine. Ja rkjersem, det gjelder deg! :D )
 
Men seriøst, dette er slik jeg har operert hele tiden. Synes det holder med 1 fin, litt dyr klokke, men problemet mitt har bare vært at jeg elsker å bytte, og det kommer noe nytt jeg har lyst på hele tiden. Derfor ender jeg opp med å selge den ene og kjøpe meg en annen.

Så taktikken din med å bare kjøpe og beholde de samtidig er kanskje ikke så dum likevel :D
 
Jeg har blitt litt sånn, ikke det at jeg hadde så mange dyre klokker, men fant ut at det var tull å ha så mange når man egentlig bare hadde lyst til å gå med en.

Det ble salg av alt bortsett fra Submariner 16613 og Breitling Aerospace (affeksjonsverdi)

Nå kjenner jeg fremdeles at det rykker noen ganger, men begynner å vende meg til tanken om å kun ha 1 bruks klokke..
 
Jeg har vært inne på tanken flere ganger. Det som har holdt meg igjen er som du sier mangel på variasjon. Som halvveis økonom sliter jeg også litt med tanken på hvor illikvide ur i den helt øverste prisklassen er. Det er kanskje en indikasjon på at jeg som urkjøper ikke hører helt hjemme i den klassen ennå :)
 
Jeg har ofte overvejet at skippe de fleste af mine Seikøer, og så holde mig til MM300, TAG Heuer Aquagraph og Sinn U1 SDR. Et er hvad jeg måske burde, men noget andet er, hvad jeg gør i praksis: Jeg køber de Seikøer jeg holder så meget af, så snart jeg ser et godt tilbud ... :? Miljøskadet, udisciplineret og totalt hooked på at gøre en god deal - jeg er skyldig i det hele :oops:

Senest har jeg fået istandsat en King Seiko fra mit fødeår og -måned

KSkrone.jpg
 
Det er ikk bare deg som selge alt for å få tak i en "grail"... :D

Har selv drømt om en Lange eller en Patek....
 
På kort sikt tror jeg nok det kunne være en stor glede å selge unna for å realisere graildrømmen. Særlig hvis man har mange klokker liggende som sjelden blir brukt og som har litt verdi. Problemet (etter min mening) er at det kanskje blir litt kjedelig i lengden, det er ikke sikkert du smiler like bredt etter noen år med samme klokke på hånden. Den store forelskelsen har gjerne en tendens til å avta. Skal vel heller ikke se bort fra at en ny graildrøm melder seg ganske raskt etter at den første er realisert. Men slik må det vel også være for å holde klokkeinteressen på topp :D
 
Jeg tror at hele poenget med en grail er at den skal være uoppnåelig. Tror de færreste av oss her inne noensinne kunne ha kjøpt en klokke og tenkt: Den kommer jeg til å være fornøyd med hele resten av livet, og så være det...
 
Stort sett hver gang jeg har solgt et ur angrer jeg kort tid etterpå. Selv de urene som i mitt eie primært var støvsamlere, ser jeg nå tilbake på med mer savn enn man strengt tatt burde knytte til materielle gjenstander. Det er kanskje fordi smaken endrer seg over tid, slik at ur som dengang var evige andre- og tredjevalg idag hadde passet meg bedre. Eller kanskje jeg bare er en ubesluttsom nostalgiker.

Ihvertfall har jeg sluttet å selge annet enn åpenbare feilkjøp. Og selv om jeg drømmer om en Lange, kan jeg ikke helt se for meg noe ur som vil gi meg mer enn summen av de urene jeg allerede eier. Det er nettopp valgfriheten og de forskjellige behov som gjør at jeg har kjøpt mange klokker. Skulle jeg selge alle sammen for å kjøpe ett eneste ur, ville jeg store deler av tiden gått rundt med en klokke som ikke passet til bruken.

Da venter jeg heller til jeg trekker "Onkel i Amerika"-kortet og kan kjøpe en grail som supplement til de andre. Heller ett ur for mye enn ett ur for lite.
 
Hopalong skrev:
Stort sett hver gang jeg har solgt et ur angrer jeg kort tid etterpå. Selv de urene som i mitt eie primært var støvsamlere, ser jeg nå tilbake på med mer savn enn man strengt tatt burde knytte til materielle gjenstander. Det er kanskje fordi smaken endrer seg over tid, slik at ur som dengang var evige andre- og tredjevalg idag hadde passet meg bedre. Eller kanskje jeg bare er en ubesluttsom nostalgiker.

Ihvertfall har jeg sluttet å selge annet enn åpenbare feilkjøp. Og selv om jeg drømmer om en Lange, kan jeg ikke helt se for meg noe ur som vil gi meg mer enn summen av de urene jeg allerede eier. Det er nettopp valgfriheten og de forskjellige behov som gjør at jeg har kjøpt mange klokker. Skulle jeg selge alle sammen for å kjøpe ett eneste ur, ville jeg store deler av tiden gått rundt med en klokke som ikke passet til bruken.

Da venter jeg heller til jeg trekker "Onkel i Amerika"-kortet og kan kjøpe en grail som supplement til de andre. Heller ett ur for mye enn ett ur for lite.
Klikk for å utvide...

Du har noen gode poeng, Hopalong! Jeg knytter meg også mer til objekter enn hva kanskje godt er. Jeg har ingen ur i samlingen som ikke ville bli savnet ...
 
Hei!
En problemstilling som jeg føler meg særdeles truffet av, og leser med interesse innspillene.
Sitter med samme tanker som både Anders og Hopalong.

Slår meg - etter relativ kort tid som "samler" - at jeg fremover nå kjøper ur for å beholde. Så får det "ultimate" urverk komme når jeg føler tiden er moden for det.
Pt er det 9 ur i samlingen i såkalt high-end kategorien.
For et års tid siden solgte jeg unna 3 for å finansiere opp nye kjøp. Men nå er jeg "der" at de som er i samlingen beholdes.
Tanken er å utvide ytterligere med 4-5. Da er det - her jeg sitter og mener noe nå :) - slutt.

Men, i denne hobbyen skal man aldri si aldri, kanskje.... 8)

Når jeg nå har bestilt meg en OK watch-winder fra Tyskland, får de sin rettmessige og fortjente plass for daglig beskuelse.
Og det er jo faktisk vel så mye av moroa; - nemlig og bare sitte litt sammen med urene og betrakte dem og se på dem.
Ikke for å bli fortalt hva tiden er.
For den får jeg jo til og med på mobilen...... :D
 
Du må logge inn for å svare her.
Topp Bunn
Back