Som mange andre TSere var jeg en tur nede for å se den gamle og erværdige butikken til Alf for siste gang. Før jeg dro lovte jeg damen at jeg ikke skulle kjøpe noe. Da trodde jeg på det; tross er jeg i ferd med å kutte ned til to bruksklokker med en plan om å vente til Grailen dukker opp til en fornuftig pris (rundtomkring den tiden kyrne beiter på Solli plass).
Så dukket denne opp:
Kjent boks, og ikke minst en veldig pen innerboks:
Selvfølgelig er det en Seamaster, men kjøpt hos Alf den siste dagen. Det kan vel ikke være en moderne vel?
Neida:
En god gammel traver:
Den første skikkelige klokken jeg hadde et forhold til var fatters sin Omega seamaster. Han fikk den av min mor på sekstitallet en gang og brukte den hver dag inntil den på slutten av åttitallet merkelig nok sluttet å virke. Urmakeren fortalte ham at et mekanisk ur måtte renses og etterses fra tid til annen. Han fikk sjokk over prisen og kjøpte en billig quartz
man gjorde det på den tiden.
Klokken forsvant, og jeg har egentlig savnet den siden. Det var tross alt den første klokken jeg fikk følelser for.
Da jeg så en nesten lik stå i hyllen hos Alf hadde jeg en alvorsprat med Espen, selvfølgelig ikke på høyde med MMs prat, og da var det gjort.
Returnerte til damen, som sto og skiftet bleier. Hun tok det hele med knusende ro: "jeg visste at du kom til å kjøpe noe". Bra dame det!
Så dukket denne opp:
Kjent boks, og ikke minst en veldig pen innerboks:
Selvfølgelig er det en Seamaster, men kjøpt hos Alf den siste dagen. Det kan vel ikke være en moderne vel?
Neida:
En god gammel traver:
Den første skikkelige klokken jeg hadde et forhold til var fatters sin Omega seamaster. Han fikk den av min mor på sekstitallet en gang og brukte den hver dag inntil den på slutten av åttitallet merkelig nok sluttet å virke. Urmakeren fortalte ham at et mekanisk ur måtte renses og etterses fra tid til annen. Han fikk sjokk over prisen og kjøpte en billig quartz
man gjorde det på den tiden. Klokken forsvant, og jeg har egentlig savnet den siden. Det var tross alt den første klokken jeg fikk følelser for.
Da jeg så en nesten lik stå i hyllen hos Alf hadde jeg en alvorsprat med Espen, selvfølgelig ikke på høyde med MMs prat, og da var det gjort.
Returnerte til damen, som sto og skiftet bleier. Hun tok det hele med knusende ro: "jeg visste at du kom til å kjøpe noe". Bra dame det!
