Etter å ha slått ihjel litt tid med å surfe denne tråden så må jeg ærlig innrømme at dette er pene (skrive)saker!
Som tidligere etterspurt av annen bruker litt tilbake i tråden så ønsker jeg et mer "fyldig" svar:
- Er disse pennene best egnet for det estetiske, eller har de gode egenskaper som det de faktisk er - skrivesaker?
- Kan man sammenligne driftsikikerheten på lik linje med urverk? Hater å ha penner som bestemmer seg for å være vanskelige å ha med å gjøre
- Kan en ball-point etterfylles? (røper min kompetanse på dette feltet..)
Håper noen kan gi meg et svar på disse spørsmålene. Som sagt så ble jeg litt paff når jeg merket at kjøpelysten ble vekket, men du verden! Dette er jo gromme saker!
Som tidligere fortalt av en annen bruker så egner jo dette seg som en veldig bra gave til foreldre som har alt.
E
Det finnes en stor penneverden der ute!
Selv er jeg stor tilhenger av fyllepenner, og gir litt svar ut fra det. For meg er ball-point og rollerballs penneverdenens kvarts-urverk. Joda- de er stabile, pålitelige, tilgjengelige ...og kjedelige. De skriver jo forsåvidt, men kvartsverk holder jo tida. De fleste slike penner har mer eller mindre standard refills som kan byttes ut. Det finnes mye å velge i av materialer og annet- men dette kommer jeg tilbake til.
Fyllepenner er saken. Det er mekanikk. Det finnes enkle masseproduserte varianter, luksusvarianter, "manufacture" penner der mekanikken og pennesplitt er laget inhouse. Det finnes egne fyllepennprodusenter. Det finnes egne fyllepennforum. Det finnes egne fyllepenntreff (og ja jeg har vært på noen..)
En ting om gangen; Den store forskjellen på en fyllepenn og rollerball er hvordan blekket distribueres til underlaget (arket om du vil). På en rollerballpenn (eller kulepenn som vi vel kaller det i dannet dagligtale- trengs det friksjon for å få kulen i spissen til å rotere, og overføre blekk til papiret. Dette krever et visst trykk (noe som for ganske mange har medført at vi har fått helt feil skriveteknikk, for ikke å snakke om belastningsskader). En fyllepenn derimot, "lekker" blekk kontrollert. Dette gjør at det ikke kreves noe trykk for å få blekket over på arket. Mange mener kulepennen er en sterk faktor til hvorfor vi har mye dårligere håndskrift nå enn i "gamle dager" (jada- de skrev ikke like raskt på PC men det er en annen sak).
Litt om noen faktorer som gjøre fyllepenner spennende som skriveredskap, og kan avgjøre skriveegenskaper, estetikk, osv.:
Pennesplitt
Pennesplitten er helt avgjørende for hvordan skriveopplevelsen er. Det finnes i dag få som produserer pennesplitter. Pelikan og MontBlanc har "inhouse" produksjon. Veldig mange andre bruker penneverdenens "ETA", Bock. Det er pennesplitten som har kontakt med papiret, og som overfører blekket. Materialvalg, utforming, sliping osv. kan gi store variasioner. Stål, gull, palladium, rhodium, sølv - alle har forskjellige egenskaper i forhold til hvordan blekket flyter, og hvor fleksibelt det er. Om en ønsker å skrive Copperscript eller andre varianter som varierer strektykkelse ønsker man seg en splitt med mye fleks (og mange jakter på bra vintagepenner til dette, da det ikke finnes mye nytt på markedet.) Om det skal skrives på gjennomslagspapir ønsker man en mye hardere splitt. Bredden på splitten varierer (Ofte snakker man Fine, Medium, Broad - men det finnes andre spennende varianter med forskjellig horisontal/vertikal linjetykkelse osv.) Det finnes egne "Nibmeisters" som har spesialisert seg på å tilpasse splitter til den enkelte.
Fyllemekanisme
Her finnes det også mange varianter. Kjenner ikke helt de norske betegnelsene på alle disse, så bær over med meg.
De enkleste pennene bruker enten blekkpatroner, eller en "converter" som ser ut som en litt større blekkpatron, men kan fylles fra blekkhus. Pelikan og MontBlanc bruker ofte "piston filler" mekanismer, hvor hele pennekroppen fylles fra blekkhus ved å skru på en mekanisme bak på pennen (og opererer et innvendig stempel). Noen er i plast. Andre, særlig dyrere modeller er av messing eller andre metaller.
Mange eldre penner har en gummiblære i pennekroppen som fylles ved at den komprimeres og får ekspandere igjen.
Det finnes mange flere.
Materialer pennekropp
Her er fabrikantene fantastiske til å finne på navn til plastblandingene sine. MontBlanc kaller sin "precious resin". Men det finnes altså mange plastvarianter. Mange synes gamle celloloid penner er stas. Det produseres ikke celluloid til pennefabrikkering lengre, men noen spesialprodusenter har skaffet seg "old-stock" materialer de bruker. Mange penneentusiaster sverger til at disse pennene "føles mer levende" -hva nå enn det betyr. De kjennes i alle fall anderledes ut i hånden enn andre.
Ellers er gull, sølv, platina, palladium, rhodium osv tilgjengelige. Mye av dette er for estetikkens skyld, men det påvirker i alle fall hvordan pennen føles i hånden (og på dette nivået er vi raskt inne på følelser på linje med de vi har for våre eksklusive ur..)
Blekk
Dette er også en egen verden. Blekk har ikke bare forskjellig farge- men også egenskaper. Det finnes små og store blekkprodusenter og MYE å velge mellom. Noen flyter lett, noen er evigvarende osv. Det finnes blekk som er framstilt av årgangsrødvin! Blekket har mer enn man først skulle tro med skriveegenskaper å gjøre. Det fungerer også som "smøring" mellom ark og splitt.
De fleste tenker på MontBlanc umiddelbart. De er vel kanskje å se på som penneverdenens Rolex? Bra greier, for all del- men det finnes så mye annet spennende der ute.
Også i penneverdenen finnes det mye gøyalt vintage og nytt. Det finnes asiatiske, italienske, tyske, amerikanske (og en gang i tiden hadde vi norske)
Noen ting å google videre på:
- Nibmeister Richard Binder
- Fyllepennforumet Fountainpennetwork
- Produsenter Visconti, Pelikan, MonteGrappa, Parker, Aurora, Shaeffer