Sykelønn / karensdag

[DJ41]

Blir litt frustrert over ensidig info om sykelønn, det blir alltid vist til søta bror hvor sykefraværet er ca 5% mot ca 8% i Norge ( varierer litt etter kvartal og årstall ). Orker ikke å google meg i hjel for tiendeler, det er prinsippet jeg er ute etter. Svaret fra enkelte er at det må innføres karensdag for det har de i Sverige. Hvis det innføres karensdag så vil det hjelpe lite da kortidsfravær i Norge er på ca 20% og langtidsfraværet er på 80%. Med karensdag så vil det kun pyntes på de 20% ene. Jeg og skjønner at det vil gå ned litt, men tror ikke at det er der problemet ligger. I min jobb så har jeg hatt personalansvar i 20 år og mitt inntrykk er at det ikke er noe misbruk av egenmeldinger, det store fraværet kom ved influensaperioder og en del syke barn. Langtidsfraværet var det lite en syk arbeidstaker eller arbeidsgiver kunne gjøre noe med for det var ofte lang ventetid på det offentlige helsevesen. I Norge så kan vi være sykmeldt inntil 12 mnd, i Sverige så kan arbeidsgiver sparke deg etter 6 mnd og du havner i en annen statistikk ( NAV ). Hvis vi har gjort det samme i Norge etter at en arbeidstaker har vært syk i 6 mnd så ville statistikken vist en stor nedgang i sykefraværet i Norge da 80% av sykefravær er langtids. I Norge så har vi 10 dager med egenmelding for syke barn for hver foreldre pr barn. I Sverige har de 120 dager egenmelding for syke barn. En liten påstand som jeg ikke kan dokumentere, men hvis du blir syk og har karensdag så er det fristende å skrive sykt barn, har forstått det slik at syke barn ikke er med i sykefraværs statistikken. En karensdag vil også ramme de svakeste hvis den innføres. En akademiker tar hjemmekontor, en sterk fagforening / klubb vil forhandle seg fram til betalt sykdom fra første dag. Det er heller ikke opplyst om behandlingstid i helsevesenet for Norge og Sverige. Hvis f.eks en kneoperasjon har en ventetid på 6 mnd i Norge og samme operasjon har en ventetid på 1 mnd i Sverige så vil det påvirke statistikken stort. Sier ikke at det er slik, men det er heller ingen som stiller dette spørsmålet.



Brenna sier at vi skal bruke restarbeidsevnen bedre. Det er fint, men sykefraværet vi øke. For hvis du er 100% ufør og begynner å jobbe f.eks 20% så har du et papir på at du er syk. Dvs at denne personen vil har mere sykefravær enn en frisk arbeidstaker. Da vil statistikken vise et høyere fravær.

Løsningen for å få ned sykefravæet kan være å sparke alle damer ( damer har ca 9% sykefravær og mannfolk ca 4 % ) mellom 20-40 år for de kan bli gravide og vil i perioder bli sykmeldt, sparke alle over 50 år for de har slitasjeskader og har stort sykefravær. Sparke alle delvis uføre for de har et høyt sykefravær. Med disse tiltakene så vil statistikken bli veldig bra.



Ang statistikk for uføre så vil denne ikke gå ned om vi bruker restarbeidsevnen. For hvis du mottar uføretrygd om det er 10% eller 100% så mottar du uføretrygd. Statistikken fra NAV skiller ikke om du er delvis ufør.

En liten konklusjon til slutt er at det ikke er lett å sammenligne to land med forskjellig system.

 

[Consigliere]

Et annet moment er jo dessverre en del ansattes arbeidsvilje. Jeg tror faktisk dette handler mye om holdninger…

Personlig har jeg vært heldig, er lite eller aldri syk, og har gjennom snart 25 år i 100% jobb aldri vært sykmeldt. Sykedagene kan jeg telle på noen fingre. Selvfølgelig kan jeg ha hjemmekontor når jeg er syk, men å melde meg syk sitter skikkelig langt inne. Man får ikke noe mindre vondt av å være hjemme, eller blir friskere - så lenge sykdommen ikke er jobbrelatert.

 

[UJU]

Mye moro med statistikk når det gjelder dette.
Ellers må vi vel ta et valg om vi skal gjøre det lett for folk å ta sykedager for syke barn, eller om vi skal bli som italienerne og dø ut innen neste århundre.

 

[DJ41]

Et annet moment er jo dessverre en del ansattes arbeidsvilje. Jeg tror faktisk dette handler mye om holdninger…

Personlig har jeg vært heldig, er lite eller aldri syk, og har gjennom snart 25 år i 100% jobb aldri vært sykmeldt. Sykedagene kan jeg telle på noen fingre. Selvfølgelig kan jeg ha hjemmekontor når jeg er syk, men å melde meg syk sitter skikkelig langt inne. Man får ikke noe mindre vondt av å være hjemme, eller blir friskere - så lenge sykdommen ikke er jobbrelatert.

Fint for deg og din arbeidsgiver at du har vært lite syk. Men som du selv skriver så har du mulighet til å ta hjemmekontor som kan ta støyten. Ikke lett med hjemmekontor for en snekker som skal jobbe ute i minus 20, en taxisjåfør og sykepleier med forkjølelse med hoste av basselusker.

 

[DJ41]

Mye moro med statistikk når det gjelder dette.
Ellers må vi vel ta et valg om vi skal gjøre det lett for folk å ta sykedager for syke barn, eller om vi skal bli som italienerne og dø ut innen neste århundre.

Norge har en litt høyere pensjonsalder enn de fleste land. Kan jo senke pensjonsalderen til 35 som vil redusere sykefraveret betraktelig.

 

[GrimReaper]

Det altfor lett å være arbeidstaker i dette landet her, det er ihvertfall helt sikkert.

 

[Consigliere]

Fint for deg og din arbeidsgiver at du har vært lite syk. Men som du selv skriver så har du mulighet til å ta hjemmekontor som kan ta støyten. Ikke lett med hjemmekontor for en snekker som skal jobbe ute i minus 20, en taxisjåfør og sykepleier med forkjølelse med hoste av basselusker.

Absolutt, det er ikke alle som kan ta hjemmekontor - det har jeg stor forståelse for.

Uten å ha sett noen statistikk på forholdet mulighet for hjemmekontor vs. sykedager tror jeg dessverre sykedagene kommer likevel… Og at sykedagene er nokså jevnt fordelt på tradisjonelle kontorarbeidsplasser vs. industri.

Vi blir rett og slett sykere og sykere, på tross av at arbeidslivet vel aldri har vært så regulert som nå….

Vet ikke om karensdager er noen løsning i det hele tatt, men noe må i hvert fall forsøkes. Sykefraværet koster samfunnet helt vanvittig mye!

 

[GrimReaper]

Absolutt, det er ikke alle som kan ta hjemmekontor - det har jeg stor forståelse for.

Uten å ha sett noen statistikk på forholdet mulighet for hjemmekontor vs. sykedager tror jeg dessverre sykedagene kommer likevel… Og at sykedagene er nokså jevnt fordelt på tradisjonelle kontorarbeidsplasser vs. industri.

Vi blir rett og slett sykere og sykere, på tross av at arbeidslivet vel aldri har vært så regulert som nå….

Vet ikke om karensdager er noen løsning i det hele tatt, men noe må i hvert fall forsøkes. Sykefraværet koster samfunnet helt vanvittig mye!

Det er et resultat av snillisme og sosialisme. De som legger til rette for at folk kan være hjemme for den minste ting har aldri prøvd å drive en bedrift eller hatt ansvar for noe annet enn seg selv.
Og covid gjorde ikke ting det spor bedre, det var jo et smørgåsbord for alle som liker bedre å sitte hjemme enn å jobbe. Vel og merke med fullt betalt naturligvis...enkelte ( ganske mange ) har heller ikke fått med seg at covid var ferdig for 3 år siden. Holdningene til arbeid er merkbart forringet etter at myndighetene kastet penger etter alle med puls.

 

[DJ41]

Absolutt, det er ikke alle som kan ta hjemmekontor - det har jeg stor forståelse for.

Uten å ha sett noen statistikk på forholdet mulighet for hjemmekontor vs. sykedager tror jeg dessverre sykedagene kommer likevel… Og at sykedagene er nokså jevnt fordelt på tradisjonelle kontorarbeidsplasser vs. industri.

Vi blir rett og slett sykere og sykere, på tross av at arbeidslivet vel aldri har vært så regulert som nå….

Vet ikke om karensdager er noen løsning i det hele tatt, men noe må i hvert fall forsøkes. Sykefraværet koster samfunnet helt vanvittig mye!

Den største økningen er vel blant unde med psykiske lidelser, dette blir undervurdert av de fleste da det er en sykdom som ikke kan ses. Hos min arbeidsgiver så er det meget stor forskjell på sykefraværet mellom de i produksjon og administrasjon. Det er vel også lite fokus på hva arbeidsgiver kan gjøre. Vet av flere bedrifter som gjør de ansatte syke. Jobber selv i en IA bedrift uten at jeg tror at dette gjør noen forskjell, var selv sykmeldt i 12 mnd og fikk to tlf fra arbeidsgiver. Begge tlf samtalene var jobbrelatert, men et høffelig spørsmål til slutt om hvordan det sto til. Regner med at dette fungerer bedre i firma hvor norsk organisasjon styrer det meste.

 

[Consigliere]

Det finnes åpenbart dårlige arbeidsgivere, og sykdomsoppfølging kan vel stort sett sikkert bare bli enda bedre hos de fleste. Det samme gjelder tilrettelegging - vil arbeidsgiver ha den ansatte på jobb er det meste mulig med god dialog og tilrettelegging innenfor rimelighetens grenser.

Tror imidlertid det blir for enkelt å skylde på arbeidsgiver, tror «skylden» er jevnt fordelt.

Jeg har i tidligere jobb hatt omfattende samarbeid med ulike selskaper som arbeider med å få folk tilbake i arbeid. Min konklusjon var at det var like mange folk som ikke ville som de som av ulike årsaker faktisk ikke kunne. Dette var for øvrig unge mennesker, og det var dessverre ikke mange ukene i arbeid før realitetene viste seg. Det var i noen tilfeller så enkelt som å greie å stå opp om morgenen og komme seg på jobb, eller i det minste greie å gi beskjed om at man ikke kom på jobb.

Tilbakeføring til arbeidslivet og yrkesdeltakelse er noe jeg virkelig brenner for, men jeg skal si at det er skikkelig, skikkelig tungt å jobbe med folk som ikke vil, men åpenbart kan.

 

[DJ41]

Det finnes åpenbart dårlige arbeidsgivere, og sykdomsoppfølging kan vel stort sett sikkert bare bli enda bedre hos de fleste. Det samme gjelder tilrettelegging - vil arbeidsgiver ha den ansatte på jobb er det meste mulig med god dialog og tilrettelegging innenfor rimelighetens grenser.

Tror imidlertid det blir for enkelt å skylde på arbeidsgiver, tror «skylden» er jevnt fordelt.

Jeg har i tidligere jobb hatt omfattende samarbeid med ulike selskaper som arbeider med å få folk tilbake i arbeid. Min konklusjon var at det var like mange folk som ikke ville som de som av ulike årsaker faktisk ikke kunne. Dette var for øvrig unge mennesker, og det var dessverre ikke mange ukene i arbeid før realitetene viste seg. Det var i noen tilfeller så enkelt som å greie å stå opp om morgenen og komme seg på jobb, eller i det minste greie å gi beskjed om at man ikke kom på jobb.

Tilbakeføring til arbeidslivet og yrkesdeltakelse er noe jeg virkelig brenner for, men jeg skal si at det er skikkelig, skikkelig tungt å jobbe med folk som ikke vil, men åpenbart kan.

Selvfølgelig så er det noe å hente fra begge parter. Men når politikere og NHO prater så er det alltid de ansattes feil. At det er noen som ikke giddere er det selvfølgelig, men det har vel alle land. Det er litt over 3 mill som er i jobb i norge i dag. Om vi har noen % som ikke vil jobbe så tror jeg ikke det vil påvirke sykeværet mang tiendelene. Norge har ca 4% arbeidsledige ( 100k ), sverige har ca 8,3%. At sverige har dobbelt så mange ledige kan skyldes at de sykmeldte etter 6 mnd blir oppsagt og havner på NAV. Har barn i etableringsfasen som er i jobb. Da har jeg en del kjennskap til undom i alderen +/- 20 årene. De fleste er i jobb nå, men jobbene ligger ikke som perler på en snor spesielt hvis du har liten utdanelse. Det var nok lettere på 60 og 70 tallet da du kunne gå ut skoledøren og rett inn i en industribedrift.

 

[sf82]

Et spørsmål; er ikke Norges lave arbeidsledighetstall blant annet fordi uføre og en del andre kategorier ikke defineres som arbeidsledige?

 

[DJ41]

Det altfor lett å være arbeidstaker i dette landet her, det er ihvertfall helt sikkert.

Det er nok ikke like lett i alle bransjer. Det finnes gode og dårlige når det gjelder arbeidstakere og arbeidsgiver. Vet av alle sorter.

 

[Sciarra]

Dette er et kontroversielt tema. Jeg er overbevist om at det høye sykefraværet i Norge i det store og hele skyldes holdninger hos den enkelte ansatte. Det er helt åpenbart at størstedelen av de som er langtidssykmeldte i Norge ikke er de som har brukket ryggen i en arbeidsulykke eller ligger på radiumhospitalet med en kreftdiagnose. Dette er personer som enten bevisst eller ubevisst ikke ønsker å delta i arbeidslivet. Siden 50-/60-taller har arbeidsviljen blant den jevne nordmann falt betraktelig. Der er jeg 100% enig med @GrimReaper i at dette er et resultat av snillisme og sosialisme som dessverre har gått for langt. Sikkerhetsnett og puter under armene har gjort oss så late at vi etter hvert har blitt "syke" av det. Arbeiderbevegelsen har utkjempet kamper og oppnådd resultater som vi skal være stolte av, men jeg tviler sterkt på at de som sto på barrikadene for disse har mye til overs for dagens arbeidere og deres forhold til det å yte for å nyte.

 

[DJ41]

Et spørsmål; er ikke Norges lave arbeidsledighetstall blant annet fordi uføre og en del andre kategorier ikke defineres som arbeidsledige?

Hvis du er ufør så er du ikke arbeidsledig / arbeissøker Regner med at det er slik i alle land. Har hørt at hvis du er på introduksjonskurs f.eks to timer pr uke i 5 år så er du ikke registrert som arbeidssøker. Det skal vi muligens være glad for da norge har tatt i mot flere Ukrainere enn Sverige og Danmark tilsammen.

 

[DJ41]

Dette er et kontroversielt tema. Jeg er overbevist om at det høye sykefraværet i Norge i det store og hele skyldes holdninger hos den enkelte ansatte. Det er helt åpenbart at størstedelen av de som er langtidssykmeldte i Norge ikke er de som har brukket ryggen i en arbeidsulykke eller ligger på radiumhospitalet med en kreftdiagnose. Dette er personer som enten bevisst eller ubevisst ikke ønsker å delta i arbeidslivet. Siden 50-/60-taller har arbeidsviljen blant den jevne nordmann falt betraktelig. Der er jeg 100% enig med @GrimReaper i at dette er et resultat av snillisme og sosialisme som dessverre har gått for langt. Sikkerhetsnett og puter under armene har gjort oss så late at vi etter hvert har blitt "syke" av det. Arbeiderbevegelsen har utkjempet kamper og oppnådd resultater som vi skal være stolte av, men jeg tviler sterkt på at de som sto på barrikadene for disse har mye til overs for dagens arbeidere og deres forhold til det å yte for å nyte.

Om det er for lett å få sykmelding i norge vet jeg ikke. Men sikkert mye lettere enn i Sverige. Så på TV for ca et år siden at en dødssyk mann med kreft ikke fikk sykmelding i sverige.

 

[Sciarra]

Om det er for lett å få sykmelding i norge vet jeg ikke. Men sikkert mye lettere enn i Sverige. Så på TV for ca et år siden at en dødssyk mann med kreft ikke fikk sykmelding i sverige.

Litt usikker på om du med denne tråden er ute etter å diskutere statistikken/bakgrunnen for statistikken eller det faktiske sykefraværet i landet?

 

[berekraft]

Det er et resultat av snillisme og sosialisme. De som legger til rette for at folk kan være hjemme for den minste ting har aldri prøvd å drive en bedrift eller hatt ansvar for noe annet enn seg selv.
Og covid gjorde ikke ting det spor bedre, det var jo et smørgåsbord for alle som liker bedre å sitte hjemme enn å jobbe. Vel og merke med fullt betalt naturligvis...enkelte ( ganske mange ) har heller ikke fått med seg at covid var ferdig for 3 år siden. Holdningene til arbeid er merkbart forringet etter at myndighetene kastet penger etter alle med puls.

Med en arbeidsgiver med slike holdninger som deg, så skjønner jeg godt at sykefraværet kan bli høyt. Det finnes mange elendige arbeidsgivere rundt om i landet som må ta mye av skylden for høyt sykefravær. Det å innføre karensdag har jeg lite tro på. Det vil i stor grad ramme de svakeste i samfunnet og mange vil sikkert tenke at når de først må "betale" for en karensdag så er det like greit å ta noen dager til...

 

[GrimReaper]

Med en arbeidsgiver med slike holdninger som deg, så skjønner jeg godt at sykefraværet kan bli høyt. Det finnes mange elendige arbeidsgivere rundt om i landet som må ta mye av skylden for høyt sykefravær. Det å innføre karensdag har jeg lite tro på. Det vil i stor grad ramme de svakeste i samfunnet og mange vil sikkert tenke at når de først må "betale" for en karensdag så er det like greit å ta noen dager til...

Den holdningen finnes allerede dypt forankret i den kommende generasjonen. Jeg har hatt ansatte som faktisk mente at egenmeldinger var betalte fridager. En spurte sågar om hvor mange han hadde til gode så han kunne få brukt de opp før året var omme.

Og du vet ikke en dritt om hvordan jeg er som arbeidsgiver. De som jobber hos meg, og da mener jeg jobber og ikke bare er tilstede for å heve lønn, har det bra. De som ikke gjør det er ikke ansatt hos meg.
Jeg er ikke noe sosialkontor.

Edit: Og jeg har under 2% fravær i mine bedrifter, så tesen din om at mine holdninger sørger for høyt fravær er åpenbart ikke korrekt.

 

[Bgo80]

Dette er et kontroversielt tema. Jeg er overbevist om at det høye sykefraværet i Norge i det store og hele skyldes holdninger hos den enkelte ansatte. Det er helt åpenbart at størstedelen av de som er langtidssykmeldte i Norge ikke er de som har brukket ryggen i en arbeidsulykke eller ligger på radiumhospitalet med en kreftdiagnose. Dette er personer som enten bevisst eller ubevisst ikke ønsker å delta i arbeidslivet. Siden 50-/60-taller har arbeidsviljen blant den jevne nordmann falt betraktelig. Der er jeg 100% enig med @GrimReaper i at dette er et resultat av snillisme og sosialisme som dessverre har gått for langt. Sikkerhetsnett og puter under armene har gjort oss så late at vi etter hvert har blitt "syke" av det. Arbeiderbevegelsen har utkjempet kamper og oppnådd resultater som vi skal være stolte av, men jeg tviler sterkt på at de som sto på barrikadene for disse har mye til overs for dagens arbeidere og deres forhold til det å yte for å nyte.

100% enig. Min erfaring er også at dette går veldig mye på holdninger, dessverre - og muligheten til å i større eller mindre grad «melde seg ut» gjennom et svært generøst system. Og utdeling av diffuse psykiske lidelser virker å sitte løst hos legene - på tide med innstramminger hos de som skriver ut sykemeldingene, for de har ikke den «portvokter»-rollen som systemet forutsetter.