Jeg har holdt på med denne galskapen noen år nå.
Første stopp på veien var å få restaurert min farfars gamle Longines. Denne satt på armen hans gjennom 5 år som krigsseilier, og resten av hans liv. Denne har stor affeksjonsverdi og brukes ved spesielle anledninger. Skal aldri selges.
Jeg forsto dessverre raskt at den var litt for skjør til å brukes som hverdagsklokke. Det vel egentlig ganske ironisk å tenke at en klokke som overlevde gjentatte tyske torpederinger er for skjør til å bli brukt av en kontorrotte, men den er nå en gang tilårskommen og spesiell, så noe nytt måtte inn.
Veien videre ble et ur ca. 50 år yngre enn den gamle Longinesen.
En flott funky 70-talls Omega Geneve med sølvskive og plexi.
Denne ble også flittig brukt, men nå var jeg virkelig bitt av basillen. Tidssonen ble lagt inn på favoritter, og forumet frekventertes flere ganger daglig. Lysten på et "skikkelig" ur vokste sammen med interessen, og kunnskapen økte etter timesvis med lesing på dette eminente forumet og andre steder.
Terskelen for summen jeg skulle bruke økte også, men jeg var ikke helt klar for å ta steget opp i +50k klassen helt enda. Men det gjorde ingenting. Tudor lanserte nemlig sin nye versjon av suksessen Black Bay. Med in-house urverk og 72-timers gangreserve. Denne skulle jeg ha.
Og sånn ble det. Min første ordentlige sportsklokke. Kjøpt på Bjerke for egne, surt opptjente midler. Tudor Black Bay Black på skinnrem. Glemmer aldri følelsen av å ha svidd av så mye penger på meg selv. Men jeg angret aldri. Tvert i mot fortsatte interessen og lidenskapen og vokse, og på grunn av dette idiotiske forumet her og prøving hos venner og i butikker skjønte jeg etterhvert at jeg måtte ta neste steg. Jeg måtte ha storebroren. Den originale James Bond klokka. Ikonet.
Etter en annonse her inne og påfølgende handel med en av forumets soleklare GoodGuys ble det også sånn.
En 1991-modell 14060. To linjer og skranglelenke. Shit.. Rolex! Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle ha. Denne ble på armen hver dag i over ett år. Men så meldte flippesyken seg igjen. Også ville jeg ha datovisning. Og av en eller annen sinnsyk grunn fikk jeg for meg at jeg ville ha noe med gull. Så Submariner gikk ut, denne kom inn; og plutselig følte jeg meg som Smaug i Hobbiten.
En 16753 GMT master fra 1979. Kjøpt av Jonny Rolex med 14060 i innbytte. Dette angrer jeg på. Ikke fordi GMTen ikke er fin. For det er den. Fantastisk patina, lesbarhet, komfort og bezel. Men å selge kanskje den mest klassiske stålsuben for en two-tone? Det var både en dårlig #invistering og utypisk meg. Jeg fant meg aldri helt til rette med GMTen.
Så sånn ble det altså til at det en dag i fjor høst gikk en telefon til Urmaker Bjerke. Og jeg ble tatt inn i det gode selskap og satt på en liste. "Snakkes om to år" tenke jeg.
Det gikk 3 måneder.
Dette ble mange ord, så nå får vi sette strek. Her er min nye klokke.
Rolex Submariner 116610
Mer klassisk blir det vel ikke. Elsket og hatet. Hypet og overpriset. Klassisk og solid. Et bruksur rett og slett.
Hvor veien går videre vet jeg ikke. Har lyst til å prøve Panerai. Vil ha en Speedy. Ønsker meg en skikkelig dressklokke. Alt til sin tid. Men det jeg vet er at denne; den blir.
Takk for meg.
Første stopp på veien var å få restaurert min farfars gamle Longines. Denne satt på armen hans gjennom 5 år som krigsseilier, og resten av hans liv. Denne har stor affeksjonsverdi og brukes ved spesielle anledninger. Skal aldri selges.
Jeg forsto dessverre raskt at den var litt for skjør til å brukes som hverdagsklokke. Det vel egentlig ganske ironisk å tenke at en klokke som overlevde gjentatte tyske torpederinger er for skjør til å bli brukt av en kontorrotte, men den er nå en gang tilårskommen og spesiell, så noe nytt måtte inn.
Veien videre ble et ur ca. 50 år yngre enn den gamle Longinesen.
En flott funky 70-talls Omega Geneve med sølvskive og plexi.
Denne ble også flittig brukt, men nå var jeg virkelig bitt av basillen. Tidssonen ble lagt inn på favoritter, og forumet frekventertes flere ganger daglig. Lysten på et "skikkelig" ur vokste sammen med interessen, og kunnskapen økte etter timesvis med lesing på dette eminente forumet og andre steder.
Terskelen for summen jeg skulle bruke økte også, men jeg var ikke helt klar for å ta steget opp i +50k klassen helt enda. Men det gjorde ingenting. Tudor lanserte nemlig sin nye versjon av suksessen Black Bay. Med in-house urverk og 72-timers gangreserve. Denne skulle jeg ha.
Og sånn ble det. Min første ordentlige sportsklokke. Kjøpt på Bjerke for egne, surt opptjente midler. Tudor Black Bay Black på skinnrem. Glemmer aldri følelsen av å ha svidd av så mye penger på meg selv. Men jeg angret aldri. Tvert i mot fortsatte interessen og lidenskapen og vokse, og på grunn av dette idiotiske forumet her og prøving hos venner og i butikker skjønte jeg etterhvert at jeg måtte ta neste steg. Jeg måtte ha storebroren. Den originale James Bond klokka. Ikonet.
Etter en annonse her inne og påfølgende handel med en av forumets soleklare GoodGuys ble det også sånn.
En 1991-modell 14060. To linjer og skranglelenke. Shit.. Rolex! Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle ha. Denne ble på armen hver dag i over ett år. Men så meldte flippesyken seg igjen. Også ville jeg ha datovisning. Og av en eller annen sinnsyk grunn fikk jeg for meg at jeg ville ha noe med gull. Så Submariner gikk ut, denne kom inn; og plutselig følte jeg meg som Smaug i Hobbiten.
En 16753 GMT master fra 1979. Kjøpt av Jonny Rolex med 14060 i innbytte. Dette angrer jeg på. Ikke fordi GMTen ikke er fin. For det er den. Fantastisk patina, lesbarhet, komfort og bezel. Men å selge kanskje den mest klassiske stålsuben for en two-tone? Det var både en dårlig #invistering og utypisk meg. Jeg fant meg aldri helt til rette med GMTen.
Så sånn ble det altså til at det en dag i fjor høst gikk en telefon til Urmaker Bjerke. Og jeg ble tatt inn i det gode selskap og satt på en liste. "Snakkes om to år" tenke jeg.
Det gikk 3 måneder.
Dette ble mange ord, så nå får vi sette strek. Her er min nye klokke.
Rolex Submariner 116610
Mer klassisk blir det vel ikke. Elsket og hatet. Hypet og overpriset. Klassisk og solid. Et bruksur rett og slett.
Hvor veien går videre vet jeg ikke. Har lyst til å prøve Panerai. Vil ha en Speedy. Ønsker meg en skikkelig dressklokke. Alt til sin tid. Men det jeg vet er at denne; den blir.
Takk for meg.
