Siden jeg oppdaget Universal Geneve Polerouter er jeg blitt stadig mer fascinert av disse klokkene. Det finnes en rekke ulike Polerouter design. Jeg liker den originale, den som Gerald Genta designet som 23 åring. Den med bombe lugsene. Det eneste problemet er at det finnes så mange modeller også av denne. Stål, gull på stål og helgull. Ulike skiver, ulike verk - alle sammen flotte. Den er liten etter dagens standard, med en diameter på 35 mm. Dette gjør den perfekt som dressklokke. Den er også slank, fordi det berømte mikrorotorverket er tynt. Det er svært elegante klokker. Høy kvalitet også. Faktisk så er det manufacture klokker, siden Universal Geneve laget alt in-house.
Det begynte med en. Fem måneder senere fant jeg en til jeg måtte ha. Syv måneder etter dette kjøpte jeg tre på en måned. Så nå har jeg fem.
Først ut er en i stål. Den har 215-07 verket.
Klokker ser ut til å være helt original (minus plexien, som er nyere), og skiven har en del skitt og patina.
Den er faktisk litt mindre enn de andre, men lugsene er noe tykkere sett fra siden. Jeg har ikke klart å datere denne eksakt, men logoen er av den eldre typen så den er nok fra 50-tallet.
Nummer to har bumper-verket 138ss.
Bumper'en, eller hammeren, lager en lyd som en liten sølvklokke. Den sorte skiven med stål "markør-ring" gir et klassisk utseende. Skiven virker original, man kan se patina med en lupe.
Kassen er tykkere, siden verket er tykkere.
Den er laget 1955 - 1956.
Den neste er såkalt gold capped, som også kalles gold on steel. Dette er en prosess hvor et lag med gull festes på stål. Polerouter'ene har et lag på 300 mikron, altså 0,3 mm. Denne tykkelsen, som kan sammenlignes med 30 - 40 mikron for gullplett, gjør klokkene mye mindre utsatt for at gullet slites bort.
Skiven er hvit, og er trolig fikset på siden det går en linje gjennom logoen. Plexien er original, man kan se logoen i midten under lupe.
En inskripsjon på baklokket antyder at klokken er fra 1966 eller 1967. Verket er 218-9. Denne klokken viste kvaliteten på disse verkene da den i løpet av en 30 dagersperiode brukt på hånden kun gikk +3 sekunder - totalt.
Nummer fire en min hittil eneste Polerouter Date. Også denne er gold capped. Serienummeret er nesten slitt bort, og jeg kan ta feil, men hvis jeg har klart å tyde det riktig er den fra 1965 - 1966.
Her er verket, som er av typen 218-2. Betegnelsen -2 sier at det er datoversjonen av 218. Bildet er dårlig, og verket har hatt en full service.
Her er kvartetten sammen.
Så er vi kommet til nummer fem, som kom fra Milano for få dager siden. Det var med skjelvende hender og bankende hjerte jeg åpnet pakken. Det var en åpenbaring. En Polerouter de luxe. Denne betegnelsen ble kun brukt på modeller i helgull, 18 kt.
Rose gold kasse, skive, visere og til og med logo. Dateres til 1960 - 1961. Nesten perfekt. Må ha blitt tatt svært godt vare på, siden den ikke later til å være restaurert. Små spor viser det. Original plexi med logo. Verket er et vakkert 215-9.
Her er flere bilder, uten annen grunn enn at jeg synes den er fantastisk.
Den ble levert med en ekte krokodillerem, som virkelig passer til klokken.
Jeg har lenge ønsket å få tak i en helgull Polerouter, men trodde ikke jeg skulle få tak i et så vakkert eksemplar.
Til slutt et gruppebilde av hele kvintetten.
Det begynte med en. Fem måneder senere fant jeg en til jeg måtte ha. Syv måneder etter dette kjøpte jeg tre på en måned. Så nå har jeg fem.
Først ut er en i stål. Den har 215-07 verket.
Klokker ser ut til å være helt original (minus plexien, som er nyere), og skiven har en del skitt og patina.
Den er faktisk litt mindre enn de andre, men lugsene er noe tykkere sett fra siden. Jeg har ikke klart å datere denne eksakt, men logoen er av den eldre typen så den er nok fra 50-tallet.
Nummer to har bumper-verket 138ss.
Bumper'en, eller hammeren, lager en lyd som en liten sølvklokke. Den sorte skiven med stål "markør-ring" gir et klassisk utseende. Skiven virker original, man kan se patina med en lupe.
Kassen er tykkere, siden verket er tykkere.
Den er laget 1955 - 1956.
Den neste er såkalt gold capped, som også kalles gold on steel. Dette er en prosess hvor et lag med gull festes på stål. Polerouter'ene har et lag på 300 mikron, altså 0,3 mm. Denne tykkelsen, som kan sammenlignes med 30 - 40 mikron for gullplett, gjør klokkene mye mindre utsatt for at gullet slites bort.
Skiven er hvit, og er trolig fikset på siden det går en linje gjennom logoen. Plexien er original, man kan se logoen i midten under lupe.
En inskripsjon på baklokket antyder at klokken er fra 1966 eller 1967. Verket er 218-9. Denne klokken viste kvaliteten på disse verkene da den i løpet av en 30 dagersperiode brukt på hånden kun gikk +3 sekunder - totalt.
Nummer fire en min hittil eneste Polerouter Date. Også denne er gold capped. Serienummeret er nesten slitt bort, og jeg kan ta feil, men hvis jeg har klart å tyde det riktig er den fra 1965 - 1966.
Her er verket, som er av typen 218-2. Betegnelsen -2 sier at det er datoversjonen av 218. Bildet er dårlig, og verket har hatt en full service.
Her er kvartetten sammen.
Så er vi kommet til nummer fem, som kom fra Milano for få dager siden. Det var med skjelvende hender og bankende hjerte jeg åpnet pakken. Det var en åpenbaring. En Polerouter de luxe. Denne betegnelsen ble kun brukt på modeller i helgull, 18 kt.
Rose gold kasse, skive, visere og til og med logo. Dateres til 1960 - 1961. Nesten perfekt. Må ha blitt tatt svært godt vare på, siden den ikke later til å være restaurert. Små spor viser det. Original plexi med logo. Verket er et vakkert 215-9.
Her er flere bilder, uten annen grunn enn at jeg synes den er fantastisk.
Den ble levert med en ekte krokodillerem, som virkelig passer til klokken.
Jeg har lenge ønsket å få tak i en helgull Polerouter, men trodde ikke jeg skulle få tak i et så vakkert eksemplar.
Til slutt et gruppebilde av hele kvintetten.