Jeg har en stund tenkt på å lage en tråd der hvor man kan evaluere urmakerlitteratur. Det er på det rene at vi ikke bor i England eller USA, hvor det finnes fantastiske muligheter til kurs innen faget. Her er det en utdannelse i hele landet, i Kongsberg. og det er det. Dermed er alle som ønsker å lære prisgitt et kontaktnett, samt nettet OG bøker. Jeg er så gammel at jeg liker en bok så mye bedre enn å sitte med pc, selv om det har gått noen tusen timer til dette også. 
Mitt inntrykk er at det aller meste av bøker som er skrevet om faget er av en viss alder. Da er det lett å trekke den slutning at det ble skrevet mer før. Hva som er årsaken til dette er uvisst for mitt vedkommende. Imidlertid kan man IMO trøste seg med at det meste av denne litteraturen fremdeles er aktuell. Jeg vil også komme med den påstand, at "Alt var mye bedre før", i hvert fall i dette faget. Da tenker jeg på håndverket, ikke teknologi og fremskritt innen dette feltet. Det er fortsatt en rekke urmakere som behersker de gamle prinsippene, og så vidt meg bekjent, er det de samme som høster mest ære her inne. Å kunne sette sammen et verk slavisk, smøre det korrekt er vel og bra - samt nødvendig, men du verden så behagelig å alltid ha tilgang på deler, slik at disse bare kan skiftes hvis noe blir ødelagt eller rett og slett flyr gjennom luften og blir borte.
Jeg forsøker så godt jeg klarer å lære meg de gamle prinsippene. Dette fordi jeg ønsker å være i stand til å reparere ur der hvor det ikke finnes reservedeler.
I denne aller første posten ønsker jeg å ta for meg en bok jeg nettopp har begynt å lese. Jeg burde kanskje ha ventet, men jeg opplever alikevel at jeg har skumlest såpass mye at jeg kan uttale meg om boken, i hvert fall såpass mye at jeg kan komme med en positiv kommentar.
Det er nok en bok som kan benyttes av de ferskeste urmekkerne også, men her synes jeg ikke at den virker helt topp når det kommer til å forklare basics. Lett å forstå for en som allerede kan det, men litt tynt for en som mangler det elementære av kunnskap. Det finnes andre bøker jeg heller ville ha valgt. Jeg har skummet gjennom dette, da jeg (tillater meg å skrive) behersker basic tålelig godt.
Det som betar meg med denne boken er de konkrete tips innen litt mer avansert urmakerarbeide. Her står det beskrevet beskrevet gangen i flere reparasjoner jeg har stått ovenfor, og har slitt med. Jeg har da visst A og jeg har på en eller annen måte slitt meg frem til Å, men har da manglet resten av alfabetet. Det er behagelig å lese noe og nikke gjenkjennende til problemstillingen, og samtidig se at, ja - dette vil selvfølgelig funke.
Se gjerne på dette som en foreløpig anmeldese, og jeg kunne som skrevet ventet til jeg var ferdig, men kall det gjerne et uferdig manuskript. Dette fordi den av dere som ønsker litt mer viten om hardcore urmakeri allerede i dag skal kunne kaste dere over bukta eller andre steder og bestille.
Boken heter The watch repairer`s manual av Henry B. Fried og kom ut første gang i 1949. Denne utgaven jeg har ble opprinnelig utgitt i 1961, og er en nyere utgave som jeg antar inneholder mer og enda mer moderne teori. Selve boken er i paperback og av nyere dato. Jeg fant den hos en vilkårlig selger på ebay og kjøpte for totalt ca 350,- med frakt. Jeg antar at jeg kun kan anbefale den med samme cover som min, ser at den fra 1949 også er i salg, og selv om jeg ikke har sett den, er den nok mer antikvarisk mht innhold.
Det er særlig reparasjoner som skifte av ankerstein og ellipserullstein som jeg likte. Her har jeg nemlig prøvd meg før, og slet noe aldeles forferdelig. Jeg har utstyret, og jeg skjønte hovedtrekkene, men så mye enklere det hadde vært med denne boken i min besittelse allerede den gang...
Det er ikke helt tilfeldig at jeg valgte denne boken til biblioteket som etterhvert har noen bøker. Jeg forsøker alltid å lete opp poster på de utenlandske urmakerforumene som omhandler nettopp litteratur. Denne har fått mye skryt. Jeg kan som en digresjon - kommer egen post etterhvert, fortelle at jeg allerede har en bok av forfatteren som omhandler de forhatte batteridrevne vidundrene vi har så altfor få av her.
Mitt inntrykk er at det aller meste av bøker som er skrevet om faget er av en viss alder. Da er det lett å trekke den slutning at det ble skrevet mer før. Hva som er årsaken til dette er uvisst for mitt vedkommende. Imidlertid kan man IMO trøste seg med at det meste av denne litteraturen fremdeles er aktuell. Jeg vil også komme med den påstand, at "Alt var mye bedre før", i hvert fall i dette faget. Da tenker jeg på håndverket, ikke teknologi og fremskritt innen dette feltet. Det er fortsatt en rekke urmakere som behersker de gamle prinsippene, og så vidt meg bekjent, er det de samme som høster mest ære her inne. Å kunne sette sammen et verk slavisk, smøre det korrekt er vel og bra - samt nødvendig, men du verden så behagelig å alltid ha tilgang på deler, slik at disse bare kan skiftes hvis noe blir ødelagt eller rett og slett flyr gjennom luften og blir borte.
Jeg forsøker så godt jeg klarer å lære meg de gamle prinsippene. Dette fordi jeg ønsker å være i stand til å reparere ur der hvor det ikke finnes reservedeler.
I denne aller første posten ønsker jeg å ta for meg en bok jeg nettopp har begynt å lese. Jeg burde kanskje ha ventet, men jeg opplever alikevel at jeg har skumlest såpass mye at jeg kan uttale meg om boken, i hvert fall såpass mye at jeg kan komme med en positiv kommentar.
Det er nok en bok som kan benyttes av de ferskeste urmekkerne også, men her synes jeg ikke at den virker helt topp når det kommer til å forklare basics. Lett å forstå for en som allerede kan det, men litt tynt for en som mangler det elementære av kunnskap. Det finnes andre bøker jeg heller ville ha valgt. Jeg har skummet gjennom dette, da jeg (tillater meg å skrive) behersker basic tålelig godt.
Det som betar meg med denne boken er de konkrete tips innen litt mer avansert urmakerarbeide. Her står det beskrevet beskrevet gangen i flere reparasjoner jeg har stått ovenfor, og har slitt med. Jeg har da visst A og jeg har på en eller annen måte slitt meg frem til Å, men har da manglet resten av alfabetet. Det er behagelig å lese noe og nikke gjenkjennende til problemstillingen, og samtidig se at, ja - dette vil selvfølgelig funke.
Se gjerne på dette som en foreløpig anmeldese, og jeg kunne som skrevet ventet til jeg var ferdig, men kall det gjerne et uferdig manuskript. Dette fordi den av dere som ønsker litt mer viten om hardcore urmakeri allerede i dag skal kunne kaste dere over bukta eller andre steder og bestille.
Boken heter The watch repairer`s manual av Henry B. Fried og kom ut første gang i 1949. Denne utgaven jeg har ble opprinnelig utgitt i 1961, og er en nyere utgave som jeg antar inneholder mer og enda mer moderne
teori. Selve boken er i paperback og av nyere dato. Jeg fant den hos en vilkårlig selger på ebay og kjøpte for totalt ca 350,- med frakt. Jeg antar at jeg kun kan anbefale den med samme cover som min, ser at den fra 1949 også er i salg, og selv om jeg ikke har sett den, er den nok mer antikvarisk mht innhold.Det er særlig reparasjoner som skifte av ankerstein og ellipserullstein som jeg likte. Her har jeg nemlig prøvd meg før, og slet noe aldeles forferdelig. Jeg har utstyret, og jeg skjønte hovedtrekkene, men så mye enklere det hadde vært med denne boken i min besittelse allerede den gang...
Det er ikke helt tilfeldig at jeg valgte denne boken til biblioteket som etterhvert har noen bøker. Jeg forsøker alltid å lete opp poster på de utenlandske urmakerforumene som omhandler nettopp litteratur. Denne har fått mye skryt. Jeg kan som en digresjon - kommer egen post etterhvert, fortelle at jeg allerede har en bok av forfatteren som omhandler de forhatte batteridrevne vidundrene vi har så altfor få av her.
Redigert:
