Jeg husker det ekstremt godt, første gangen jeg virkelig skjønte det. Skjønte at klokker var mer enn en ting, at det var følelser. Jeg stod i en bladkiosk på en flyplass i Berlin for ca. 12 år siden. Jeg så bilde av en sort Tag Heuer Monaco. Den hadde 3 sub dials og den firkantede kasseformen snakket direkte til meg (Ref. CW2111). Jeg ville ha den. Tror den kostet ca. 26 000 kr ny i butikk på det tidspunktet. Nærmeste jeg hadde vært å ha råd til den var noen usle sekunder etter konfirmasjonen min, og disse pengene var jo for lengst brukt opp på en busstur til Sverige
Jeg brukte å stikke innom klokkebutikker på flyplasser for å se på akkurat Monacoen i tide og utide de neste årene framover. Var innom Moskva på en mellomlanding for 7 år siden som varte i 30 timer og brukte hvertfall 5 timer inne i den klokkebutikken der. Kan også nevnes at alle butikkene på det tidspunktet kun tok rubel og det fantes ingen minibank som kunne ta ut rubler. Kioskene tok ikke kredittkort, så det nærmeste jeg i det hele tatt var å bruke litt penger var å spise borscht i en dårlig restaurant. Med andre ord var det ikke så mye å ta seg til. Å se mye på klokker og særlig Monacoen passet meg utmerket.
For 6 år siden bestemte jeg meg for å kjøpe min første ordentlige klokke. Hadde endelig fått en fornuftig økonomi som ikke sentrerte seg rundt å spille musikk for hunder på okkuperte hus i Belgia. Ikke at det var så voldsomt kjipt å leve det livet, men føltes som det var på tide å ha kontroll på tiden. Av en eller annen grunn hadde jeg plutselig fått en enorm fascinasjon for Omega Seamaster Planet Ocean, godt hjulpet av James Bond-markedsføringen. Jeg laget tråd på Watchuseek om Seamaster vs. Monaco og Monacoen ble "drept" av nærmest samtlige brukere ved direkte sammenligning, særlig dette at Monacoen på det tidspunktet hadde plexi dømte de fleste nord og ned. Jeg stakk innom flere ADer i Oslo for å høre hva de tenkte om valget mellom Seamaster og Monaco og fikk samme leksa der: "Vanntett til 50 meter og glass som måtte byttes et par ganger i året(!)" sa en av de første jeg var innom.
Valget ble mot alle odds byttet fra grailen Monaco til nykomlingen Planet Ocean og det føltes helt rett på det tidspunktet...
Seamasteren har forlatt samlingen for lenge siden og jeg fikk selvfølgelig en av de mandagsklokkene med skeiv bezel og verk som måtte byttes fordi det var versjon A eller B eller hva det nå var. Klokken var mer inne på service og garantisaker de første 2 årene enn jeg hadde den hjemme. Var dog egentlig veldig fornøyd med den da den endelig kom tilbake og fungerte som den skulle... Ut gikk den uansett.
Spol enda lengre fram og jeg har plutselig vært innom flere klokker enn jeg tørr å telle og har aldri eid Monacoen. Den har dukket opp ved et par tilfeller men det har liksom aldri klaffet. Enten i for dårlig stand, feil priset, eller rett og slett ikke passende tidspunkt.
Det som virkelig trigget ny Monaco-galskap var at den plutselig dukket opp i Breaking Bad (Aner jeg en trend i at "dårlig" Hollywoods-markedsføring fungerer på meg?) av alle plasser. Jeg fikk plutselig det samme ønsket om å eie den som da jeg første gang hadde blitt forelsket i den. Nå hadde preferansen skiftet sterkt fra sort skive til blå skive, tror ikke det var Breaking Bad alene, håper virkelig ikke det! Får håpe det kan kalles generell klokkemodning på 12 år
Jeg ble fort lei av å vente på en brukt en og jeg bestemte meg fort for å kjøpe den ny i butikk. Hadde jo tross alt 12 år med gode unnskyldninger å bruke på meg selv, og jeg kan vel innrømme at samvittigheten tapte den kampen ca. 69-0.
Prisen hadde økt til ca. det dobbelte og veiledene var nå over 53 000 kr. Dog med nytt urverk, større kasse, safirglass og vanntett til 100 meter. Dette passet meg jo utmerket etter disse gale historiene fra AD noen år tilbake. Enda godt jeg slapp å tenke på bytte glasset 2 ganger i året!!!
Min faste butikk for nykjøp (Urmaker Jørgensen i Tromsø) fører dessverre ikke merket, så da måtte jeg lete etter en annen plass. Jeg ville gjerne holde meg til en urmaker i nord og kontaktet meget hyggelig folk hos Jacob Friis Tromsø som fører Tag Heuer som sitt største merke. Et par dager senere dukket den opp i postkassen, og min første grail kunne endelig unboxes! 12 års ventetid, som å vente på at en Courvoisier skal få sin rette smak.
For mer informasjon om klokken kan dette være en kul link: https://www.hodinkee.com/articles/heuer-monaco-review
Epilog: Er veldig imponert over hva Tag Heuer har gjort med modellen siden jeg første gang falt for den. Altså forskjellen på CW2113 og CAW2111 hvis man sammenligner den med blå skive direkte. Finish i kantene på kassen som veksler mellom børstet og polert finish er utrolig pent. Den svakt buede formen på safirglasset er utrolig kul og størrelsen på 40mm passer meg meget bra. Blir jo ganske stor da det er en firkantet klokke men føler at den treffer blink. Føles som klokken endelig har kommet hjem.
Jeg brukte å stikke innom klokkebutikker på flyplasser for å se på akkurat Monacoen i tide og utide de neste årene framover. Var innom Moskva på en mellomlanding for 7 år siden som varte i 30 timer og brukte hvertfall 5 timer inne i den klokkebutikken der. Kan også nevnes at alle butikkene på det tidspunktet kun tok rubel og det fantes ingen minibank som kunne ta ut rubler. Kioskene tok ikke kredittkort, så det nærmeste jeg i det hele tatt var å bruke litt penger var å spise borscht i en dårlig restaurant. Med andre ord var det ikke så mye å ta seg til. Å se mye på klokker og særlig Monacoen passet meg utmerket.
For 6 år siden bestemte jeg meg for å kjøpe min første ordentlige klokke. Hadde endelig fått en fornuftig økonomi som ikke sentrerte seg rundt å spille musikk for hunder på okkuperte hus i Belgia. Ikke at det var så voldsomt kjipt å leve det livet, men føltes som det var på tide å ha kontroll på tiden. Av en eller annen grunn hadde jeg plutselig fått en enorm fascinasjon for Omega Seamaster Planet Ocean, godt hjulpet av James Bond-markedsføringen. Jeg laget tråd på Watchuseek om Seamaster vs. Monaco og Monacoen ble "drept" av nærmest samtlige brukere ved direkte sammenligning, særlig dette at Monacoen på det tidspunktet hadde plexi dømte de fleste nord og ned. Jeg stakk innom flere ADer i Oslo for å høre hva de tenkte om valget mellom Seamaster og Monaco og fikk samme leksa der: "Vanntett til 50 meter og glass som måtte byttes et par ganger i året(!)" sa en av de første jeg var innom.
Valget ble mot alle odds byttet fra grailen Monaco til nykomlingen Planet Ocean og det føltes helt rett på det tidspunktet...
Seamasteren har forlatt samlingen for lenge siden og jeg fikk selvfølgelig en av de mandagsklokkene med skeiv bezel og verk som måtte byttes fordi det var versjon A eller B eller hva det nå var. Klokken var mer inne på service og garantisaker de første 2 årene enn jeg hadde den hjemme. Var dog egentlig veldig fornøyd med den da den endelig kom tilbake og fungerte som den skulle... Ut gikk den uansett.
Spol enda lengre fram og jeg har plutselig vært innom flere klokker enn jeg tørr å telle og har aldri eid Monacoen. Den har dukket opp ved et par tilfeller men det har liksom aldri klaffet. Enten i for dårlig stand, feil priset, eller rett og slett ikke passende tidspunkt.
Det som virkelig trigget ny Monaco-galskap var at den plutselig dukket opp i Breaking Bad (Aner jeg en trend i at "dårlig" Hollywoods-markedsføring fungerer på meg?) av alle plasser. Jeg fikk plutselig det samme ønsket om å eie den som da jeg første gang hadde blitt forelsket i den. Nå hadde preferansen skiftet sterkt fra sort skive til blå skive, tror ikke det var Breaking Bad alene, håper virkelig ikke det! Får håpe det kan kalles generell klokkemodning på 12 år
Jeg ble fort lei av å vente på en brukt en og jeg bestemte meg fort for å kjøpe den ny i butikk. Hadde jo tross alt 12 år med gode unnskyldninger å bruke på meg selv, og jeg kan vel innrømme at samvittigheten tapte den kampen ca. 69-0.
Prisen hadde økt til ca. det dobbelte og veiledene var nå over 53 000 kr. Dog med nytt urverk, større kasse, safirglass og vanntett til 100 meter. Dette passet meg jo utmerket etter disse gale historiene fra AD noen år tilbake. Enda godt jeg slapp å tenke på bytte glasset 2 ganger i året!!!
Min faste butikk for nykjøp (Urmaker Jørgensen i Tromsø) fører dessverre ikke merket, så da måtte jeg lete etter en annen plass. Jeg ville gjerne holde meg til en urmaker i nord og kontaktet meget hyggelig folk hos Jacob Friis Tromsø som fører Tag Heuer som sitt største merke. Et par dager senere dukket den opp i postkassen, og min første grail kunne endelig unboxes! 12 års ventetid, som å vente på at en Courvoisier skal få sin rette smak.
For mer informasjon om klokken kan dette være en kul link: https://www.hodinkee.com/articles/heuer-monaco-review
Epilog: Er veldig imponert over hva Tag Heuer har gjort med modellen siden jeg første gang falt for den. Altså forskjellen på CW2113 og CAW2111 hvis man sammenligner den med blå skive direkte. Finish i kantene på kassen som veksler mellom børstet og polert finish er utrolig pent. Den svakt buede formen på safirglasset er utrolig kul og størrelsen på 40mm passer meg meget bra. Blir jo ganske stor da det er en firkantet klokke men føler at den treffer blink. Føles som klokken endelig har kommet hjem.
