Etter en natt i Môtiers, to kvartal unna villaen til Kari Voutilainen, hvor han hadde verkstedet før, ble det i går besøk i ørneredet hans oppe på Chapeau de Napoleon. Høyt over Fleurier sentrum ser man ned til (ikke på) bl.a. Parmigiani, Chopard, Vaucher og Bovet.
Fruen og jeg ble tatt varmt i mot av Kari og kona, Terttu. Vi fikk først en omvisning på designavdelingen og de ulike delene av verkstedet. Overalt var det fritt fram for å ta bilder og spørre og grave om detaljer. Til sammen er det nå knapt tretti personer som jobber i verkstedet, og årsproduksjonen er ca 70 ur, både standardmodeller, hvis de kan kalles det, og pièces uniques, bl. a. basert på gamle ébaucher. Jeg tok selvfølgelig ikke så mye bilder som jeg burde, men legger ved noen.
Kari har de siste årene kjøpt opp alt som har vært tilgjengelig av guillochémaskiner i Europa, både lineære, `rose' og de som kan skjære i dybden. Hele eller deler av skiven kan dekoreres med dem, og han har perm på perm med ulike kombinasjoner som er prøvd ut.
De fleste urene hans har fram til nå vært basert på Vingt-8 urverket, men de fleste bestillinger er innom designavdelingen siden kunder kan ønske ulike komplikasjoner, og disse tilpasses slik at de som regel får plass i platinen.
Alle urverk monteres to ganger, og endelig finisjering skjer mellom første og andre montering, selvsagt for hånd. Alle deler er laget på huset bortsett fra fjærer og steiner, men begge deler får sin endelige form i verkstedet.
Polering av tannhjul med treskive.
Nytt innlegg følger for å få med flere bilder.