Klokke- og whiskyinteresse er vidt forskjellige interesser, dog har de mange likhetstrekk. Fellesnevner er at begge produktene leverer et produkt som er basert på tradisjoner, historie, finere nyanser og detaljefokus (nydelige utsmykkinger på et verk vs nydelig særpreg og dybde på en whisky).
Post din samling.
Sikkert mange fine samlinger her inne.
Jeg begynner:
Jeg er ikke peiling på whisky og metodikk for å beskrive smaksnyanser. Men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg vet i allefall hva jeg liker!
Nyeste medlem. Dette er gosaker. 30 åring på 57% Må nok blandes ut for optimal nytelse.. ikke smakt ennå.
Denne er vel den mildeste i samlingen. Fin søtlig smak i motsetning til de mest hardcore islay-whiskyene. Denne er litt enkel men bestandig god. terningkast 4.
Her har vi en med litt punch. 40% som er det som er minimum for å bli godkjent som "whisky". Her er det mye særpreg. Mye tang, torv og røyk. Som man sier, åpner man denne så kommer brannvesenet grunnet "all røyken". Liker denne. mye særpreg men kort og god ettersmak. terningkast 4. STERK 4'er, men ikke helt en 5'er.
Japaner. Spennende blended whisky. Kåret til verdens beste blended utenlandse whisky på 21år eller over. ikke altfor mye særpreg, men jeg greier ikke å sette helt ord på hva jeg smaker. Og jeg skal ikke tulle meg bort på typiske klisje-forklaringer ala stram tobakk og hint av fløte med dæsj vanilje. Denne er god uten spesiell sjel, men alikevel en whisky du aldri går lei for å si det på den måten da. terningkast 4 denne også.
Dett er en skikkelig voksen kar. 50% og 30år på fat. Denne er rett og slett rå. Smaken appellerer til meg rett og slett. Dyp og mørk med lang og god ettersmak. En av de få whiskyene som både lukter og smnaker likt. Stor forskjell på denne og 20 åringen til 1/3 av prisen. Denne er verdt prisen. Bare synd det svir å kjøpe ny når den går tom en gang i framtiden. Denne kan jeg drikke bar. Ikke mange 50%ere jeg si det samme om. terningkast 5. Solid 5'er. 5++++
Johnnie Walker Blue label er etter sigende den beste blended whiskyen som finnes. Jeg er uenig, men syns denne absolutt er bra, men jeg kommer tilbake til dette senere. Denne syns jeg balanserer sødme og islay-særpreg på en god måte. Dette er rett og slett en samling av alt. Denne kan jeg drikke ofte, men problemet med "litt av alt" er at man etterhvert savner de som er litt mer på hver sin ytterkant. Av og til er det best med mye særpreg ala islay, andre ganger er Dalwhinnie med sin milde sødme best. terningkast 4. Ikke verdt de 1400kr denne koster og etter min mening litt oppskrytt.
Laphroaig! Disse er legendariske. mest kjent er 10-åringen. dette r den eldre broren. Mye særpreg og typisk laphroaig, men litt mildere rundt kantene. Voksen og god smak. VELDIG fin ettersmak. Når man nyter ettersmaken lengter man etter neste slurk og den etterkommende ettersmaken. Terninkast 5. svak 5'er, men kommer såvidt over grensen.
Den yngre broren! Denne er snadder. Masse særpreg. Røyk, torv og tang og tare. Spør man betjeningen på polet vil de med ett smil anbefale denne hvis man er ute etter særpreg. Poldama sa til meg at det er dette du vil ha og å drikke denne er som å spasere rett ut i havet. Og jeg er helt enig. Kanskje litt umoden ettersmak, men det er det eneste som hindrer denne i å få en 6'er. I like.
Dett er min dyreste og mest eksklusive whisky. Disse er ofte på whisky-auksjoner i England. Importerte selv fra England. Denne er lagret i sherryfat, noe som idag er å regne som en delikatesse. Vanligvis kjøper distilleriene i skottland tønner fra USA fordi i USA må man bruke helt nye tønner for å få lov til å kalle sitt produkt Bourbon. dette skaper billige og gode tønner som skottene selvfølgelig kjøper i fleng. Dessuten har sherry produksjonen falt kraftig de siste åra. det har gjort at prisen også stiger og når dette når frem til kunden blir det så dyrt at det vil også regulere behov. Når man først får tak i og bruker sherry fat brukes de om igjen mange ganger. For hver gang mister tønna litt av særpreget. Dette er førstegenerasjonslagring. Altså mest sherry-preg en kan få. Denne har 58% og er kruttsterk. Den er utrolig fyldig! Den er tykk at du ikke ser i gjennom flasken. Denne smaker litt som dalwhinnien med sin sødme, men har også en dyyyp ettersmak. Vedlig god. Verdt penegene? SATAN nei. Men alikevel en solid 5'er.
Dette er den billigste flaska jeg har. Typisk tax-free flaske til rundt hundrelappen. Skvip? Absolutt ikke. En god blended whisky med en del særpreg. Standard whisky med god smak og ettersmak. Kjøper gjerne flere av denne. terningkast 3.
Dette er etter min mening den beste blended whiskyen. Ligger på samme prisnivå som blue label. Mye likt msom blue label, men forskjellen er litt mer røyk og mye lengre og dypere ettersmak. 40% som er akkurat passe for denne.
Enda en sherrycask. Utgått fra sortimentet på polet. Rimelig dyr og solgte tydeligvis ikke så bra. den er god, men i denne prisklassen blir den litt for dårlig. 50% men kjennes ut som nærmere 60%. Sterk smak som brenner mer i munnen enn andre 50%'ere. Smaken er i seg selv god, spesielt ettersmaken, men det er litt for mye punch. Det er egentlig rart med tanke på at denne er sansynligvis den som lukter best. terningkast 4. Jeg og "master distiller" på glenglassaugh har nok litt forskjellig smak.
Her har vi en fin whisky. Fin whisky som er god. tja. terningkast 3 blank. Husker ikke helt hvordan denne smakte. Det er vel fordi at den kanskje ikke skiller seg så mye ut.
I whiskytråden mente noen at glenfidich hadde blitt for kommers. jeg er vel forsåvidt enig i det. det er vel det merke som har størt kapasitet på distilleriet sitt. Mange millione liter whisky i året. Dog er denne fremdeles en utrolig god whisky. Og den er verdt prisen synes jeg. Dyp og mørk med lang ettersmak som forandrer seg underveis. Meget spesiell følelse (og smak). Pleier bestandig å ta en bitteliten smak av denne når jeg drikker whisky. Terningkast 5. Nesten 5+.
Familieselskap
Post din samling.
Sikkert mange fine samlinger her inne.
Jeg begynner:
Jeg er ikke peiling på whisky og metodikk for å beskrive smaksnyanser. Men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg vet i allefall hva jeg liker!
Nyeste medlem. Dette er gosaker. 30 åring på 57% Må nok blandes ut for optimal nytelse.. ikke smakt ennå.
Denne er vel den mildeste i samlingen. Fin søtlig smak i motsetning til de mest hardcore islay-whiskyene. Denne er litt enkel men bestandig god. terningkast 4.
Her har vi en med litt punch. 40% som er det som er minimum for å bli godkjent som "whisky". Her er det mye særpreg. Mye tang, torv og røyk. Som man sier, åpner man denne så kommer brannvesenet grunnet "all røyken". Liker denne. mye særpreg men kort og god ettersmak. terningkast 4. STERK 4'er, men ikke helt en 5'er.
Japaner. Spennende blended whisky. Kåret til verdens beste blended utenlandse whisky på 21år eller over. ikke altfor mye særpreg, men jeg greier ikke å sette helt ord på hva jeg smaker. Og jeg skal ikke tulle meg bort på typiske klisje-forklaringer ala stram tobakk og hint av fløte med dæsj vanilje. Denne er god uten spesiell sjel, men alikevel en whisky du aldri går lei for å si det på den måten da. terningkast 4 denne også.
Dett er en skikkelig voksen kar. 50% og 30år på fat. Denne er rett og slett rå. Smaken appellerer til meg rett og slett. Dyp og mørk med lang og god ettersmak. En av de få whiskyene som både lukter og smnaker likt. Stor forskjell på denne og 20 åringen til 1/3 av prisen. Denne er verdt prisen. Bare synd det svir å kjøpe ny når den går tom en gang i framtiden. Denne kan jeg drikke bar. Ikke mange 50%ere jeg si det samme om. terningkast 5. Solid 5'er. 5++++
Johnnie Walker Blue label er etter sigende den beste blended whiskyen som finnes. Jeg er uenig, men syns denne absolutt er bra, men jeg kommer tilbake til dette senere. Denne syns jeg balanserer sødme og islay-særpreg på en god måte. Dette er rett og slett en samling av alt. Denne kan jeg drikke ofte, men problemet med "litt av alt" er at man etterhvert savner de som er litt mer på hver sin ytterkant. Av og til er det best med mye særpreg ala islay, andre ganger er Dalwhinnie med sin milde sødme best. terningkast 4. Ikke verdt de 1400kr denne koster og etter min mening litt oppskrytt.
Laphroaig! Disse er legendariske. mest kjent er 10-åringen. dette r den eldre broren. Mye særpreg og typisk laphroaig, men litt mildere rundt kantene. Voksen og god smak. VELDIG fin ettersmak. Når man nyter ettersmaken lengter man etter neste slurk og den etterkommende ettersmaken. Terninkast 5. svak 5'er, men kommer såvidt over grensen.
Den yngre broren! Denne er snadder. Masse særpreg. Røyk, torv og tang og tare. Spør man betjeningen på polet vil de med ett smil anbefale denne hvis man er ute etter særpreg. Poldama sa til meg at det er dette du vil ha og å drikke denne er som å spasere rett ut i havet. Og jeg er helt enig. Kanskje litt umoden ettersmak, men det er det eneste som hindrer denne i å få en 6'er. I like.
Dett er min dyreste og mest eksklusive whisky. Disse er ofte på whisky-auksjoner i England. Importerte selv fra England. Denne er lagret i sherryfat, noe som idag er å regne som en delikatesse. Vanligvis kjøper distilleriene i skottland tønner fra USA fordi i USA må man bruke helt nye tønner for å få lov til å kalle sitt produkt Bourbon. dette skaper billige og gode tønner som skottene selvfølgelig kjøper i fleng. Dessuten har sherry produksjonen falt kraftig de siste åra. det har gjort at prisen også stiger og når dette når frem til kunden blir det så dyrt at det vil også regulere behov. Når man først får tak i og bruker sherry fat brukes de om igjen mange ganger. For hver gang mister tønna litt av særpreget. Dette er førstegenerasjonslagring. Altså mest sherry-preg en kan få. Denne har 58% og er kruttsterk. Den er utrolig fyldig! Den er tykk at du ikke ser i gjennom flasken. Denne smaker litt som dalwhinnien med sin sødme, men har også en dyyyp ettersmak. Vedlig god. Verdt penegene? SATAN nei. Men alikevel en solid 5'er.
Dette er den billigste flaska jeg har. Typisk tax-free flaske til rundt hundrelappen. Skvip? Absolutt ikke. En god blended whisky med en del særpreg. Standard whisky med god smak og ettersmak. Kjøper gjerne flere av denne. terningkast 3.
Dette er etter min mening den beste blended whiskyen. Ligger på samme prisnivå som blue label. Mye likt msom blue label, men forskjellen er litt mer røyk og mye lengre og dypere ettersmak. 40% som er akkurat passe for denne.
Enda en sherrycask. Utgått fra sortimentet på polet. Rimelig dyr og solgte tydeligvis ikke så bra. den er god, men i denne prisklassen blir den litt for dårlig. 50% men kjennes ut som nærmere 60%. Sterk smak som brenner mer i munnen enn andre 50%'ere. Smaken er i seg selv god, spesielt ettersmaken, men det er litt for mye punch. Det er egentlig rart med tanke på at denne er sansynligvis den som lukter best. terningkast 4. Jeg og "master distiller" på glenglassaugh har nok litt forskjellig smak.
Her har vi en fin whisky. Fin whisky som er god. tja. terningkast 3 blank. Husker ikke helt hvordan denne smakte. Det er vel fordi at den kanskje ikke skiller seg så mye ut.
I whiskytråden mente noen at glenfidich hadde blitt for kommers. jeg er vel forsåvidt enig i det. det er vel det merke som har størt kapasitet på distilleriet sitt. Mange millione liter whisky i året. Dog er denne fremdeles en utrolig god whisky. Og den er verdt prisen synes jeg. Dyp og mørk med lang ettersmak som forandrer seg underveis. Meget spesiell følelse (og smak). Pleier bestandig å ta en bitteliten smak av denne når jeg drikker whisky. Terningkast 5. Nesten 5+.
Familieselskap