«Hva er det mest interessante du har sett i år?». Dette er kanskje det mest gjentatte spørsmålet mellom kjentfolk på klokkemessen Baselworld. Og i år måtte jeg gang på gang nevne Frederique Constant sin nye evighetskalender, til vedkjennende nikk fra motparten.
OK – en evighetskalender er ikke noen sensasjon i seg selv. Riktignok regnes en evighetskalender for å være en ordentlig voksen komplikasjon, som ofte nevnes i samme åndedrag som repeatere, tourbilloner og splittsekund-kronografer. Naturlig nok er den derfor ofte å finne i kolleksjonene til urmerkene i de øvre prisklassene.
Årets Frederique Constant Slimline Perpetual Calendar er spesiell grunnet to forhold: 1 – den er designet in-house av et forholdsvis ungt og lite urmerke. 2 – den har fått en veilledende pris fra 91.500 kroner. Mye penger, men nærmest uhørt billig for en mekanisk evighetskalender.
ANNONSE
Begreper som «in-house» og «manufaktur», har dessverre ingen universell definisjon, men gir urbransjen nok rom til at verstingene kan misbruke og villede kundene. Denne diskusjonen sparer jeg gjerne til en annen gang, men det er vesentlig å belyse at Frederique Constant ikke er blant dem som burde få en smekk på lanken.
Kanskje virker det litt rart at Frederique Constant – som spesialiserer seg på «affordable luxury» – har kunnskap og ressurser til å utvikle en egen evighetskalender. For de som kjenner merket godt, er det derimot ingen overraskelse.
Svaret kan trolig knyttes opp mot direktør for R&D, Manuel Da Silva Matos, og urmaker Pim Koeslag, som er merkets tekniske direktør. Koeslag er også grunnlegger og «master watchmaker» for Ateliers deMonaco, som enklest kan beskrives som Frederique Constant sitt dattermerke for haute horlogerie. Dermed er det gitt at Frederique Constant besitter den nødvendige know-how’en på huset.
Frederique Constant Slimline Perpetual Calendar, følger linjene og det visuelle uttrykket til merkets øvrige Slimline-modeller. Det er enkelt, og det er klassisk. Kanskje til og med en smule kjedelig for enkelte.
Urkassen måler 42 mm i diameter, og var ved lansering tilgjengelig i stål og PVD rødt gull. En utgave massivt rødt gull har også blitt tilgjengelig.
Det nedtonede designet lykkes i spesielt én ting. Det setter fullt fokus på selve evighetskalender-komplikasjonen. Visuelt sett er det god balanse og symmetri mellom de ulike elementene på urskiven, noe som slettes ikke kan tas for gitt (det finnes nok av skrekkelige eksempler). Urskiven er tilgjengelig i sølvfarget eller blå utførelse, hvor sistnevnte er forbeholdt varianten i rødt gull (PVD).
På innsiden av urkassen sitter et Frederique Constant kaliber FC-775. Verket er selvtrekkende, har en frekvens på 28.800 vph (4 Hertz), og en gangreserve på 38 timer. Finishen er konsistent med Frederique Constant sine øvrige mekaniske in-house-verk, og er helt akseptabelt i forhold til den aktuelle prisklassen. Ikke overveldende raffinert, men heller ikke noe man skjemmes over.
I likhet med det som kanskje er modellens nærmeste konkurrent, Montblanc Mesterstück Perpetual Calendar, er det snakk om et modulært design. Men der Montblanc benytter en ETA (eller ETA-klon) base, bærer hele det nye kaliber FC-775 signert Frederique Constant.
Funksjonsmessig byr en evighetskalender vanligvis på visning av tid, dag, dato, måned og månefase. Men i motsetning til en enklere «trippelkalender»/»full kalender», har evighetskalenderen kontroll på 30 og 31-dagers måneder, februar, og skuddår. I teorien justeres evighetskalenderen én gang, og vil vise riktig tid og dato i mange mange år fremover (1. mars 2100, i FC-775 sitt tilfelle).
Den veilledende prisen for utgaven i stål med sølvfarget urskive, er satt til 91.500 kroner. Ønsker man rødt gull (PVD) med sølvfarget eller blå urskive, stiger prisen raskt til 95.000 kroner.
Mye penger for en klokke (og kanskje spesielt fra et merke som Frederique Constant), men en mekanisk evighetskalender har aldri vært billigere og mer tilgjengelig.
Mer informasjon om Frederique Constant er tilgjengelig på frederiqueconstant.com.
[separator type=»thick»]
ANNONSE
