Gyrotourbillon er ikke helt som andre tourbilloner.
Når vi snakker om avanserte mekanismer og funksjoner i ur – komplikasjoner – er det umulig å ikke trekke frem tourbillonen. Den første tourbillonen ble utviklet omkring 1795 av den fransk-sveitsiske urmakeren Abraham-Louis Breguet, og var en mekanisme som først og fremst tok sikte på å øke urenes presisjon. Lommeur har en tendens til å bli liggende i samme posisjon over lengre tid, og ved å plassere hemverk og balanse i et roterende bur, eliminerte Breguet flere av tyngdekraftens negative innvirkning på urverket.
I dag er tourbillonen godt etablert som en av de mest kjente og ettertraktede komplikasjonene i urverdenen. Komplikasjonen har utvilsomt blitt mer vanlig, og i disse dager kan det nesten virke som om «alle» merker har en tourbillon i kolleksjonen sin. Og i grove trekk er de fleste basert på Breguet sin patent fra 1801.
Jaeger-LeCoulte sin «Gyrotourbillon» er imidlertid et helt annet beist, og en tourbillon på sitt kanskje mest innovative og ekstreme. Konseptet ble allerede tenkt ut på slutten av 90-tallet, men utviklingen ble ikke satt i gang før på starten av 2000-tallet. En forutsetning var nemlig publikums aksept for større klokker. Ved hjelp av moderne teknologi som CAD og 3D-simuleringer, konstruerte det tradisjonsrike sveitsiske manufakturet en gyroskopisk tourbillon, som roterte på flere akser. For å holde vekten nede, valgte Jaeger å lage selve tourbillon-buret i aluminium.
Resultatet er en komplisert multiakse-tourbillon, som kompenserer effektene av tyngdekraften i alle klokkens posisjoner – ikke bare på den vertikale aksen. Balansen er i konstant bevegelse, amplituden er konstant, og urverkets presisjon er dermed konstant.
ANNONSE
Den første modellen som tok i bruk den nye komplikasjonen, Master Gyrotourbillon 1, ble lansert med brask og bram i 2004. Ikke bare bød uret på den nye gyrotourbillon-komplikasjonen, men kombinerte denne med en mer tradisjonell evighetskalender.
Fire år senere fulgte Jaeger-LeCoultre opp med en oppfølger. Denne gangen basert på Jaeger sin ikoniske Reverso-modell, og trolig den mest kompliserte tolkningen av Reverso til da. Reverso Gyrotourbillon 2 fra 2008 byr på en litt høyere frekvens enn forgjengeren (fra 3 til 4 Hertz), som medfører at det interne tourbillon-buret roterer med en noe høyere hastighet. I tillegg har urverket blitt utstyrt med en tredimensjonal sylindrisk balansefjær, ikke helt ulik de som har blitt brukt i tradisjonelle marinekronometere.
Tredje iterasjon av Gyrotourbillon ble lansert i 2013, og Jaeger-LeCoultre Grande Tradition Gyrotourbillon 3 Jubilee byr på en såkalt «flygende tourbillonen». Broen i front er eliminert, og gyrotourbillonen har nå kun ett feste med kulelager på urverkets bakside. Estetisk sett betyr dette et enda friere og mer spektakulært innsyn til tourbillonen fra front, og modellen byr også på en splitter ny sfærisk balansefjær.
I forbindelse med Reverso-modellen sitt 85-års jubileum i år, har Jaeger-LeCoultre nylig lansert deres seneste utgave av Gyrotourbillon. Årets nye Reverso Tribute Gyrotourbillon har et splitter nytt urverk, som er 30 prosent lettere enn forgjengeren, og med en helt ny drivmekanisme for tourbillonen.
Nå er også Jaeger-LeCoultre sin egen logo inkludert i balansjehjulet, og finisjmessig er klokken utsmykket etter alle kunstens regler. Dette er kanskje den estetisk sett vakreste Gyrotourbillon-modellen vi har sett til dags dato, og størrelsmessig er den den mest håndleddsvennlige. Disse små kunstverkene settes sammen i Jaeger-LeCoultre sitt atelier for «grand complications», mens finisjering og utsmykning finner sted i det nye atelieret for «Métiers Rares» – Jaeger sitt verksted for sjeldne håndverk.
ANNONSE
