Da invitasjonen til å delta på A. Lange & Söhne sin innvielse av deres splitter nye manufakturbygning ble mottatt tidligere i år, var valget om å delta enkelt. For når et av verdens mest prestisjetunge og beundrede urmanufakturer inviterer til fest, er det selvfølgelige svaret «ja».
Lange er dessuten en av å få selskaper som fortsatt føles som en velsmurt familiebedrift, samtidig som det er en del av et stort luksuskonglomerat. Til tross for at majoriteten av deres klokker har en pris langt nord for både 100.000 og 200.000 kroner, er merket blottet for påtatt snobberi og arroganse – hos Lange er det imøtekommende gjestfrihet og genuine personlige relasjoner som regjerer.
Da føles det også riktig å skrive en litt mer personlig reiseskildring enn vanlig.
[separator type=»space»]DAG 1: VELKOMST I DRESDEN
Tirsdag 25. august, med et altfor tidlig morgenfly, startet ferden mot Sachsen fra Gardermoen, via overgang i Frankfurt am Main. Den noe tunge morgenen ble riktignok gjort noe lysere av min fantastiske reisepartner – en 2015 A. Lange & Söhne Lange 1, som skulle få være med tilbake til sitt opprinnelsessted (dybdeomtale kommer snart).
ANNONSE
Blant andre trøtte fjes ved gate’en til Lufthansa sin flygning til Dresden, dukket det imidlertid raskt opp noen kjente ansikter. Søvnen ble raskt gnidd ut av øyenene, og i selskap av bransjekollegaer fra 00/24 WatchWorld, Fratello Watches og Espiral do Tempo, gikk praten fort over i høylydt klokkediskusjon. Jammen dukket ikke både Plaza Watch og Kristian Haagen opp på shuttlebussen ut til flyet også.
Flyturen fra Frankfurt til det nordligere Dresden er omtrent som turen fra Oslo til Stavanger – stigning oppover, som deretter øyeblikkelig blir avbrutt av nedstigning. En triviell flytur i dag, men sannsynligvis en langt mer komplisert affære i årene før Tysklands gjenforening i 1990. For mens Frankfurt bygget seg opp som Vest-Tysklands finanssenter, var både Dresden og den nærliggende landsbyen Glashütte en del av det tidligere DDR.
I sedvanlig gjennomført Lange-stil, var en av deres store mørke Mercedes-Benz punktlig på plass ved ankomst. Turen gikk videre mot sentrum, og omkring 15 minutter senere gikk vi inn dørene på det flotte Hotel Bülow Palais i Dresdens Altstadt.
Som gjest hos Lange og Richemont føler man seg alltid velkommen og godt tatt vare på: Det første som møter meg på hotellrommet er en håndsignert hilsen fra Lange CEO Wilhelm Schmid, samt mitt individuelt tilpassede dagsprogram. Dette er ekte luksus – helt fritt for det overlessede og streberske, men desto mer omtenksomt, genuint og personlig.
På kvelden var det duket for velkomstcocktail med flere kjente ansikter, og påfølgende middag i hotellets fasjonable restaurant «Caroussel». For gastronomer er det verdt å nevne at restauranten var den første i Dresden til å motta en stjerne i Guide Michelin. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene, og som vanlig hadde også kveldens vinutvalg en karakteristisk Lange-touch: i alle deres arrangementerer som involverer vin, sørges det nemlig for at hvitvinen alltid er fra samme region som det tyske manufakturet.
Under middagen satt Langes PR-direktør og kveldens vert, den trivelige Herr Einhorn, på min venstre side. Einhorn, som har vært med Lange siden 1997, uttrykte stor glede over å endelig være på plass med autorisert forhandler i Oslo – og med en genuin entusiasme over utviklingen i det norske klokkemiljøet. Det samme entusiasmen ble delt av Langes sjef for Nord-Europa, som også hintet til mulige norske Lange-arrangementer litt frem i tid. Spennende!
Dresden-været trumfet årets norske sommer, og kvelden ble avsluttet i behagelig temperatur i Bûlow Palais sin uteservering (etter å ha gjort et lite innhugg i hotellets humidorer). Sengen fristet stadig flere av gjestene, men da jeg gikk inn og tilbake mot rommet, hadde en liten gruppe gjenværende distingverte herrer tatt plass ved baren. Blant dem var den 91 år gamle Walter Lange – medgrunnlegger av det moderne A. Lange & Söhne, og oldesønn av Ferdinand A. Lange, som startet den opprinnelige virksomheten i 1845.
Den fortsatt kvikke Herr Lange sitt engasjement er en enestående personlig prestasjon, men også et tydelig bevis på at det nå Richemont-eide Lange Uhren har stor respekt for egen historie og tradisjoner. Der enkelte andre aktører bærer preg av å kun være profittmaksimerende virksomheter, later Lange Uhren i langt høyere grad til å være en «familie» som vet å ta vare på sine egne og merkets venner. Slikt vet utvilsomt kresne sofistikerte entusiaster å sette pris på.
DAG 2: INNVIELSE AV MANUFAKTURBYGGET
Dag 2 startet med en kort omvisning på spesialutstillingen «Hi Lights!» på Technische Sammlungen Dresden – Dresdens museum for informasjons- og medieteknologi, fotografi og sachsisk industrihistorie. Bygget skriver seg tilbake til 1898, mens selve museet åpnet i 1966.
Utstillingen bød på en spennende og svært interaktiv opplevelse, hvor stikkordet var lys. Men med fabrikkåpning og rykter om en svært eksklusiv gjesteliste på programmet, var hodet et annet sted. En rask lunsj på den italienske restauranten «Villa Marie», i det historiske bygget med samme navn, og vi var endelig på vei til Glashütte.
Det er mange som ikke er klar over den oppsiktsvekkende kontrasten mellom Glashütte sin størrelse, og dens signifikans innen urverdenen. Vi snakker om en liten, rural og ellers søvnig tysk landsby med omkring 7.000 innbyggere, som i løpet av flere århundre har befestet sin posisjon som Europas klokkehovedstad utenfor Sveits. I tillegg til A. Lange & Söhne, finner vi blant annet naboer som Glashütte Original, Mühle Glashütte, Nomos, Tutima og Moritz Grossmann, som ligger nærmest på rekke og rad. Lange sine bygg utstråler imidlertid en egen tyngde og autoritet, med sine lett gjenkjennelige hvite fasader.
Det første spadestikket for det nye 5.400 kvm store Lange manufakturbygget i Altenberger Straße 16-18, ble gjort høsten 2012. Investeringen har etter sigende beløpet seg til et dobbeltsifret Euro-beløp, og er den største investering Lange har foretatt noensinne. Bygget er deres sjette i nærområdet, og huser nå store deler av produksjonen, finish og montering. Flyttingen fra de andre mindre byggene er åpenbart en tidkrevende prosess, og innflyttingen som startet tidligere i sommer var faktisk ennå ikke helt fullført.
Bygget, som ironisk nok ble designet av et sveitsisk arkitektfirma, byr på moderne egenskaper som oppvarming via grunnvarme, støv-kontrollerte rom, og en fasade som sørger for store mengder naturlig lys. Inkludert er også en bro-overgang mellom det nye og det gamle manufakturbygget.
Ankomsten til Glashütte startet med en grundig sikkerhetssjekk og akkredittering, og deretter noen minutters ekstra ventetid. Dagens store æresgjest var nemlig den tyske rikskansleren Angela Merkel, som mildt sagt hadde hatt en aktiv dag som blant annet innebar en mye omtalt opptreden i Heidenau.
Rikskansler Merkel var imidlertid ikke den eneste politiske profilen som tok turen til Glashütte for å overvære den store innvielsen, for også den sachsiske ministerpresidenten Stanislaw Tilich var tilstede.
Lange-CEO Wilhelm Schmid og Walter Lange var begge selskrevne deltakere, men noe mer oppsiktsvekkende var det at også styreleder i Lange sitt morselskap Richemont, den tilbaketrukne Johann Rupert, avla en visitt til sin utpost i Glashütte.
Den imponerende gjestelisten var ikke tilfeldig, for mens Lange på ingen måte er Tysklands største eksportvare, er den definitivt blant de aller mest eksklusive. Som Johann Rupert også påpekte i sin tale, er Lange et lite industrieventyr som bidro til å løfte regionen ut fra kjølvannet av det undertrykkende kommunistiske DDR, og inn i en periode med ny vekst og verdiskapning.
[separator type=»space»]OMVISNING I MANUFAKTURBYGNINGEN
Etter den formelle seremonien med snorklipping og taler, var tiden endelig inne for å ta innsiden av manufakturbygningen i nærmere ettersyn. Gangene og de åpne områdene er tidløse og smakfulle, med store hvite flater.
Men for produksjonslokaler er det funksjonalitet som bør stå i sentrum, og den største fordelen med den nye manufakturbygningen, er mye nå er samlet under samme tak. Tidligere kunne faktisk produksjonen innebære at delvis monterte ur måtte fraktes ute mellom ulike bygninger, noe som åpenbart bød på en rekke utfordringer ved regn og snøvær. Denne praksisen er det heldigvis slutt på.
Guidet av den alltid trivelige Clemens og den svært kunnskapsrike Stephanie, var første stopp den nye og romslige maskinhallen. CNC-maskiner fremstiller majoriteten av Lange sine urverkskomponenter, og kontrolleres kontinuerlig for å sikre ypperste kvalitet og kvaliteten. Komponentene sendes deretter videre bort i gangen for videreforedling og grunnleggende finisjering.
Da jeg besøkte manufakturet i fjor, ble det dessverre ikke gitt noen anledning til å fotografere det vi så, men tro meg: den nye bygningen er en enorm oppgradering når det gjelder fysisk plass, intern logistikk og naturlig belysning. Også de ansatte gav uttrykk for å være svært fornøyde med den bildeskjønne utsikten fra urmakerbenkene.
Blant A. Lange & Söhne sine flere særtrekk, er dekorasjonen av urverkenes balanseklobe («balance cock»), en av de mest fremtredende. Faktisk gjøres dette med alle deres urverk, uavhengig av prisklasse (med unntaket er enkelte av tourbillon-modellene, som ikke har balanseklobe), og naturlig nok eksisterer det derfor en hel avdeling dedikert til dekorasjon og siste finisjering.
Selve graveringen utføres for hånd, og følger i utgangspunktet et gitt mønster. I praksis er vil resultatet allikevel bære et sterkt preg av gravøren som utførte arbeidet. For Lange-eiere åpner dette en helt unik og personlig dimensjon ved eierskapet – for ved et besøk i manufakturet vil muligheten være tilstede for å kunne stå ansikt til ansikt med personen som står bak dekorasjonen av nettopp din klokke.
Og nettopp dette skjedde da vår danske venn Kristian Haagen viste frem sin A. Lange & Söhne Datograph Perpetual i hvitt gull.
Dypere inn i den nye manufakturbygningen, oppdaget vi avdelingen med det spenstige navnet «Zeitwerk» – en tydelig referanse til Lange sin kanskje mest moderne og innovative kolleksjon.
Her ble for anledningen flere av Lange sine ypperste haute horlogerie-kreasjoner ble vist frem fra innsiden, og under montering.
AVSLUTNINGSMIDDAG
Siste etappe på den mildt sagt minnesrike dagen i Glashütte, var kveldens avslutningsmiddag tilbake i Dresden. Restaurant Elements var leid for anledningen, og på menyen stod laks, kalvefilét og ostekake. Vinen? Ja, du gjettet riktig, hvitvinen var selvsagt regional.
Måltidet ble inntatt på CEO Wilhelm Schmid sitt langbord, hvor temaene varierte mellom klokker, klassiske biler (Herr Schmid er kjent for sin bilinteresse, og hadde akkurat hatt en lite ulykke med sin vintage Aston Martin), og populærkultur. Stemningen var uformell, humoristisk og ledig – typiske kvaliteter som vi nordmenn vet å sette pris på.
Kvelden ble avsluttet tilbake i hotellbaren, med bransjekollegaer, røverhistorier og tørre vitser – et perfekt punktum på to fantastiske dager med et av verdens absolutt fremste urmanufakturer.
Mye er på gang hos det Glashütte-baserte manufakturet, og det er tydelig at det satses stort – også mot Norge og Skandinavia.
Da gjenstår det bare å gratulere Lange med sitt nye manufakturbygg, og lykke til med deres ferske tilstedeværelse i Oslo!
Mer informasjon om A. Lange & Söhne og autoriserte forhandlere er tilgjengelig på deres nettsted.
ANNONSE
