Kultklassikeren King Seiko er tilbake – og timingen kunne neppe vært bedre.
Den ble laget for å konkurrere med sveitsiske armbåndsur, men var forbeholdt det japanske hjemmemarkedet. Den representerte Seiko på sitt ypperste, men gikk ut av produksjon i midten av 1970-årene.
Nå er King Seiko tilbake i kolleksjonen – men for å forstå modellens arv og posisjon må vi se mot fortiden.
Japansk gullalder
I retrospekt var 1960-årene en gullalder for japansk urmakeri, hvor Seiko ledet an som en utfordrer til de importerte armbåndsurene fra Sveits. Virksomheten ble etablert av Kintaro Hattori i 1881, og var opprinnelig grossist og forhandler av nettopp sveitsiske klokker.
Lanseringen av Grand Seiko i 1960, introduksjonen av dykkerklokken «62MAS» i 1965, og avdukingen av det automatiske kronograf-kaliberet 6139 i 1969, står ikke bare igjen som viktige milepæler for Seiko, men også for hele den japanske klokkeindustrien.
Etter min mening er også introduksjonen av King Seiko i 1961 verdig en plass på listen. I likhet med Grand Seiko var også King Seiko posisjonert som armbåndsur av særskilt høy kvalitet, men tilvirkningen foregikk ved to forskjellige fabrikker – Suwa Seikosha og Daini Seikosha.
Blant klokkeinteresserte har det i ettertid hersket en myte om beinhard rivalisering mellom de to, men realiteten var nok snarere en vennskapelig konkurranse (og tidvis samarbeid) mellom to Hattori-kontrollerte fabrikker. Suwa er i dag kjent som Seiko Epson, mens deler av Daini var fundamentet for Grand Seiko Studio Shizukuishi.
I 1975 var det imidlertid slutt for King Seiko, og produksjonen gikk over i historiebøkene. Etter kvartskrisen økte likevel interessen for klokkene, og i løpet av de seneste tiårene har King Seiko fått kultstatus blant klokkeinteresserte også utenfor det japanske øyriket.
Kongen returnerer
Selv har jeg kjent til King Seiko i en årrekke, men skjønte ikke helt magien før den nye reintroduserte kolleksjon i 2022. Heller ikke denne gangen var det kjærlighet ved første blikk (på pressebildene), men da jeg fikk prøve den plommerøde King Seiko SPB287 på håndleddet var det umulig å ikke bli sjarmert.
Tross kompakte dimensjoner hadde klokken en sterk tilstedeværelse på håndleddet, og en kulhet som bildene på skjermen ikke lykkes i å fange. Den opplevde kvaliteten imponerte, og lenken satt som støpt. For en som vanligvis trekkes mot større armbåndsur på rem, og som lever av å mene noe om klokker, var det en fin påminnelse om at noen klokker rett og slett må oppleves før man avgir endelig dom.
Grunndesignet i den nye kolleksjonen er basert på den legendariske King Seiko KSK fra 1965, som på tross av å ikke være den første, må kunne sies å være den arketypiske King Seiko. Designet fanger tidsånden, hvor selskapet eksperimenterte med stiler som i dag er definerende både for Seiko og det dyrere søskenmerket Grand Seiko.
De moderne nytolkningene av King Seiko fanger flere av originalens særtrekk, med fasetterte remfester, vinkler, stramme linjer og en omhyggelig utført finish. Uttrykket er umiskjennelig King Seiko, og med moderne produksjonsteknologi er kvaliteten bedre enn noen gang.
Tross alt er King Seiko igjen posisjonert som en av Seikos flaggskip-kolleksjoner, og fyller det japanske merkets øvre segment. Et siste stopp før Seiko blir til Grand Seiko, og prislappen gjør et byks mange klokkeinteresserte ikke lenger ønsker å være med på.
Blå denim
Dagens King Seiko-kolleksjon rommer hele 12 ulike referanser, som byr på variasjon i farger, urverk, dimensjoner og subtile detaljer. Fra klassiske modeller som legger seg tett på den originale KSK, til friere og mer moderne tolkninger av temaet.
Blant sistnevnte er King Seiko SPB389 med indigoblå tallskive, som med vertikal børstet finish minner litt om denim. Fargen var aldri å se på de opprinnelige King Seiko-modellene, men er en livlig referanse til trender og popkultur på 60- og 70-tallet.
Kassen måler 38,3 mm i diameter, og har en tykkelse på 11,7 mm. På innsiden sitter Seikos egenproduserte kaliber 6R55, med en gangreserve på cirka 72 timer.
Søskenmodellene SPB387 og SPB391 bygger for øvrig på samme formel, men er utstyrt med henholdsvis kullfarget og olivengrønn skive. Veiledende pris er 24.950 kroner.
Floral inspirasjon
King Seiko SJE095 er et steg opp i størrelse og spesifikasjoner – men dette er ikke hovedattraksjonen. Spesialmodellen er begrenset til 600 eksemplarer, og har en unik tallskive inspirert av krysantemum. Blomstens karakter er uttrykt gjennom et mønster av tynne overlappende linjer, kjent som kiku tsunagi-mon på japansk.
Krysantemum regnes som en av Japans nasjonalplanter, og symboliserer foryngelse og lang levetid. Kulturelle referanser er en viktig del av det moderne Seiko, og denne «japanskheten» er noe som tydelig skiller klokkene fra de sveitsiske konkurrentene.
Også urverket er av japansk herkomst, og produseres «in-house» av Seiko. Kaliber 6L35 har en slank profil og automatisk opptrekk, med en gangreserve på 45 timer. Urverket er huset i en 38,6 mm kasse av rustfritt stål, med en tykkelse på bare 10,7 mm. Veiledende pris er 43.950 kroner.
Prøv den selv
King Seiko er et friskt pust i den tøffe mellomklassen, hvor Seiko viser seg fra sin mest attraktive side. Med tilgjengelige priser, særpreg og høy opplevd kvalitet, fortjener kolleksjonen langt mer oppmerksomhet enn den har fått til nå.
I mitt hode er King Seiko en attraktiv totalpakke, hvor den unike japanske identiteten, sympatiske priser og forholdsvis kompakte dimensjoner, føles som perfekte timing med rådende trender.
Samtidig er King Seiko klokker som virkelig må prøves for å forstås. Selv ble jeg ikke spesielt imponert over bildene på skjermen, men fikk et helt annet inntrykk med klokkene på hånden. Faktisk fremstår flere av King Seiko-referansene som noe av det beste i sin prisklasse.
Er du interessert, nysgjerrig eller kanskje litt ambivalent? Uansett vil jeg oppfordre til å prøve en King Seiko hos en autorisert forhandler.
Et utvalg av klokkene er tilgjengelig nå i montrene hos Urmaker Christensen, Urmaker Grøtteland, Urmaker Gjertsen, Urmaker Jermstad, Urmaker Larsen, Urmaker Lian, Otteren Gullsmed & Urmaker og Tønsberg Ur.
