En ny lov skal beskytte Tysklands ubestridte klokkehovedstad.
I midten av oktober deltok jeg på «Nomos Forum» i Glashütte. Et årlig arrangement hvor selskapet tok i mot presse, forhandlere og inviterte gjester fra hele verden. På programmet stod selvsagt omvisninger på fabrikker og workshops, men også foredrag om nyheter og viktige temaer for selskapets vei videre.
Med den tyske klokkehovedstaden som en billedskjønn ramme for det hele, var foredraget om den nylig vedtatte «Glashütteverordnung» derfor helt på sin plass. En ny føderal lov som beskytter bruken av «Made in Glashütte». Og for å presentere det hele; advokaten som i sin tid saksøkte nettopp Nomos for å misbruke bynavnet.
«Glashütteverordnung»
Eksempler på stedsnavn som vi automatisk forbinder med kvalitet er mange. Sprudlevin fra Champagne, skinke fra Parma eller Swiss Made på klokker, er bare tre eksempler på innarbeidede «sannheter» som automatisk høyner forbrukernes forventninger om kvaliteten på et produkt.
Faktisk viser flere undersøkelser at forbrukere ofte er villig til å bruke mer, eller sågar betydelig mer, penger på slike produkter, fremfor alternativer uten tilsvarende kvalitetsstempel og innarbeidet status.
ANNONSE
Med en urmakerhistorie som strekker seg tilbake til 1845, er Glashütte både vuggen og den ubestridte klokkehovedstaden i Tyskland. Det har gjort den vesle landsbyen, som ligger en halvtimes kjøretur fra Dresden, til et yndet varemerke i seg selv. For i løpet av de over 175 årene mer urmakeri, har mange av landsbyens klokkemerker har stilt strenge krav til seg selv. Noen formell beskyttelse av stedsnavnet har imidlertid aldri eksistert – før nå.
I februar ble nemlig den etterlengtede Glashütteverordnung vedtatt i det tyske Forbundsrådet. En lov som gir beskyttelse for både merker og forbrukere, og som stiller klare krav til hvilke produsenter som kan smykke seg med Glashütte på tallskiven, både innad i Tyskland og i EU for øvrig.
Lovens innhold er i sine hovedtrekk sammenlignbar med kravene som stilles for bruken av «Swiss Made» i det velkjente klokkenabolandet. Det betyr klare krav til flere deler av produksjons- og monteringsprosessen, herunder at mer enn femti prosent av klokkens verdi skal fremstilles lokalt.
I tillegg skal montering og regulering av urverk, samt montering av urverk, tallskive og visere gjøres i landsbyen – eller i det minste i noen av stedene som omfattes av loven.
For hvor nabolandet anerkjenner alt innenfor landegrensene, er Glashüttes variant langt mer geografisk avgrenset. Helt begrenset til landsbyens kommunegrenser er den imidlertid ikke, for i loven gjøres det noen små unntak for å ta høyde for at eksisterende og årelange underleverandører i Bärenstein, Lauenstein og Dresden ikke skal rammes unødig.
The new regulation means more prestige for this special place and it is a recognition of what has been achieved here since 1845. Nomos Glashütte has long since exceeded the requirements of the regulation, manufacturing all eleven movements itself in its own factory on site – with a vertical integration of up to 95 percent.
Uwe Ahrendt (CEO Nomos)
Med loven håper man å bidra til at Glashütte opprettholder sin posisjon som et av verdens ledende steder for produksjon av klokker av høy kvalitet, og samtidig støtte opp om bevarelsen av mange årtiers tradisjoner, kunnskap og kompetanse.
En uventet kompanjong
Nomos har, sammen med brorparten av merkene fra Glashütte, jobbet aktivt for å få på plass den nye lovreguleringen i mange år. I arbeidet har Dr. Wolfgang Straub vært en sentral skikkelse for selskapet, på tross av det som på humoristisk vis ble beskrevet som en litt brokete start mellom Straub og Nomos.
Advokat Straub kunne nemlig fortelle at han var på saksøkers side da Nomos i sin spede barndom ble anklaget for å smykke seg med det verdifulle bynavnet, uten å kunne vise til spesielt stor andel av verken produksjons- eller monteringsarbeid utført i Glashütte. Et søksmål Nomos tapte, og som paradoksalt nok ble starten på merkets snuoperasjon og arbeid for å komme dit de er i dag, med en egenproduksjon på over 95%. Dommen fra 1993 ble også en viktig premissleverandør for den føderale loven som ble vedtatt i vår.
For selskapene med tilhold i Glashütte har loven stort sett blitt møtt med positivitet og begeistring. En lovregulert beskyttelse av det tradisjonsrike og stolte urmakerarbeidet som gjøres.
For noen, og kanskje da spesielt de som har en utstrakt bruk av underleverandører av urverk fra nabolandet, kan imidlertid Glashütteverordnung vise seg å skape enkelte utfordringer.
Med et så sterkt merkenavn som Glashütte har blitt på klokkehimmelen, bør det uansett stilles klare krav til produsentene som ønsker å slå seg på brystet med bynavnet.
Slik beholder man en eksklusivitet og standard, som til syvende og sist vil beskytte både merkene selv, det tyske urmakerfaget og ikke minst, kundene.
ANNONSE
