Helt siden jeg møtte en mann på en buss i Genève har jeg vært fascinert av Cartier Tank.
Jeg var egentlig på vei til Le Sentier for å kikke nærmere på fabrikken til Jaeger-LeCoultre, men der på bussen i Genève satt det en mann med to bittesmå klokker. En på hver arm.
Cartier som merke trenger nok ingen nærmere introduksjon. Få merker i klokkeverdenen er ikoniske i seg selv som Cartier. Tidløse design som Santos Dumont og Tank har i stor grad bidratt til den statusen, og har befestet seg som typisk Cartier gjennom de siste 100 år.
Moter går i sykluser. Slik har det alltid vært. Og Tank har gjennom de siste 100 år vært populær hos de hippe og kule i flere perioder. Alle hipsternes far, Andy Warhol, ble kjent for å aldri engang trekke opp sin Tank.
I don’t wear a Tank watch to tell the time. Actually I never even wind it.
– Andy Warhol
Nå i 2021 har ungdommens søken etter noe annerledes, men tidløst og vel, hipt, gjort Tank synlig i bybildet igjen. At klokkedesignet fungerer like godt på menn og kvinner er selvfølgelig et pluss.
ANNONSE
Du skal ikke gå mange meterne på Grünerløkka før du støter på en Tank.
– Kristian Kvam
Opprinnelig var Tank inspirert av stridsvognene fra 1. verdenskrig, og modellen har vært med Cartier siden 1917. Designet skulle forestille en Tank sett ovenfra. Kasseformen kaller Cartier for brancard, lett oversatt til «båre». Brancardene imiterer beltene på stridsvognen, og den rektangulære skiven skulle være huset på den pansrede vognen.
Cartier Tank er, og har alltid vært, en mangfoldig modellfamilie, men designelementet som utgjør hovedstammen i Tank modellene er nettopp brancard.
Alle klokkene i Tank-familien har en lignende kasseoppbygging med en sømløs overgang mellom kassen og remfestene. Dette gir en naturlig og organisk sammenheng mellom rem og klokke. Og i store trekk er det designvariasjoner av kasseformen som utgjør de store forskjellene på Tank modellene.
Cartier fraviker ikke uten grunn de andre klassiske elementene i sine Tank-er med romerske timemarkører, jernbaneskinne minuttskala, blå sverdvisere og en blå cabochon-slipt stein.
Tilbake til Geneve. Mannen viste seg å være en knakende bra fyr. Han var urmaker og brukthandler. Vi fikk ganske umiddelbart en god samtale i gang. Jeg hadde min Rolex GMT Master 1675 fra 1968 på armen. Han likte den, på tross av hans egen interesse for små sære vintageklokker. Den var gammel nok, som han sa.
Den dagen hadde han på to eldre Cartier Tank Louis Cartier, eller Tank LC som de kalles. Hvorfor han brukte to klokker ble jeg aldri klok på. Han gjorde bare det, sa han. Og det er nettopp med utgangspunkt i Tank Louis Cartier vi både kan se videre på, og forstå resten av Tank-familien.
Cartier Tank Louis Cartier
Den første viktige endringen på Tank kom i 1922 med lanseringen av Tank Louis Cartier. Her var kasseformen rektangulær for første gang. Med sine rene avrundede linjer og perfekte proporsjoner ble klokken svært populær. Det sies at dette er klokken Louis Cartier selv brukte.
En tynn kasse i 18K gull, og med sølv skive med en tynn font på tallmarkeringene, så er det noe tandert over klokken. Mangelen på sekundviser gjør dette skjøre uttrykket fullkomment elegant. Nesten umerkelig elegant.
Nesten. Ekstravagansen markerer nemlig Cartier med en vakker blå cabochon-slipt safir.
På innsiden var det i mange år et ultratynt Frederic Piguet kaliber 430, noe som medførte den slanke profilen på kun 5,1 mm. Nå med det nye kaliber 8971 MC er tykkelsen økt til 6,1 mm. 8971 MC er Cartiers egen iterasjon av kaliber 430.
Dersom du velger den marginalt rimeligere kvartsmodellen, kan denne gjenkjennes på datovinduet som de mekaniske modellene mangler.
Cartier Tank Must
Must er det rampete barnebarnet til Louis Cartier. Modellen ble lansert i 1977, midt i eraen for chic discomusikk, avantgarde punkmusikk og med et hemningsløst 80-tall på trappene. Først og fremst får dette utløp i fargesprakende skivefarger uten timemarkeringer.
I en tid hvor japanske kvartsur strømmet inn over verden måtte Cartier også ta noen andre grep for klare å følge med markedet. Prisene måtte ned, og Must ble derfor levert med epokeriktig kvartsverk. Cartier valgte også å bruke forgylt sølv i kassen fremfor 18K gull. Dette holdt prisen ytterligere nede.
Must relanseres i år, og kvartsurverket videreføres, men vi får også se mekaniske urverk. Praksisen med forgylling er noe Cartier har valgt å avslutte, så alle klokkene i Must-familien kommer nå kun i stål.
I tillegg til noen spreke skiver vil vi i moderne Must også få se igjen de mer klassiske designelementene. Kronen blir en syntetisk sten, som på Tank Solo.
Cartier Tank Solo
Tank Solo kom på markedet i 2004 som en modernisering av det klassiske Tank uttrykket. Her er brancards flate på over- og underside, og klokken er vesentlig tykkere. Solo kommer i mange varianter, både stål og 18 K gull, og med både mekanisk ETA-basert urverk og kvartsurverk. Kassene kommer i mange forskjellige størrelser, Small, Large og XL. Det moderniserte uttrykket, samt de mange variasjonene og priskategoriene gjorde at mange regnet Tank Solo som innstegsmodellen i Tank-familien.
Fra i år skal Tank Solo ut av kolleksjonen og byttes ut med Must.
Herfra begynner Tank modellene å skilles ad gjennom tydelige designforskjeller. For min del blir disse mindre interessante, men Asymétrique og Cintrée er svært elegante modeller som Cartier har gjenopplivet etter mange år i skuffene i La Chaux-de-Fonds.
For enkelte er likevel de mer kjente Américaine, Française, Anglaise like ensbetydende med Cartier Tank som Tank Louis Cartier er for meg. Det burde ikke være en klokke for hipstere og gamle klokkenerder. Tank er lett å like, og den er et klokkeikon som tilbyr noe i alle prisklasser.
Alle burde elske Cartier Tank.
ANNONSE
