En uke med uret som skal bringe entusiastene til Montblanc.
– Ta min! Den kan du beholde så lenge du trenger.
Det sa markedssjefen hos Montblanc i det vi var midt i en diskusjon om deres (relativt nye) posisjon som produsent av armbåndsur. Christian Lasalmonie er trygg på egne produkter. Han tok sin 1858 Geosphere av håndleddet og rakte den over bordet – til meg.
Les om Tidssonens fabrikkbesøk hos Montblanc og Minerva her.
Personlig har jeg ikke hatt noe erfaring med Montblanc tidligere – før nå. Hverken når det kommer til penner (selv sverger jeg til en annen tysk merkevare), lærprodukter eller ur. Ei heller Minerva.
ANNONSE
Umiddelbart etter at jeg fikk Geosphere i hendene la jeg merke til dens tyngde. Kassen er laget i stål, hvor brorparten har en pen børstet finisj, med polerte kanter på hornene. Naturlig nok korresponderer denne tyngden med urets størrelse, som er 42 mm – og den bærer enda større. Nokså høy er den også, med 12,8 mm. Jeg fikk dermed ikke kneppet igjen mansjetten på min britiske skjorte. Kanskje det er greit nok, da dette virker som et ur som fortjener oppbrettede ermer.
En ledestjerne
Før vi går videre, la meg sette tonen med litt bakgrunnshistorie. Geosphere tilhører Montblancs 1858-serie, som omfatter det Richemont-eide merkets mer retroinspirerte ur. Det er nok her du finner de fleste referansene som er mest attraktive for entusiastene – og det er også Montblancs tanke bak kolleksjonen. De ønsker å bygge troverdighet hos denne kjernen. Uret vi snakker om i dag ble lansert under klokkemessen SIHH i 2018.
Hovedmannen bak Geosphere er Davide Cerrato. Han er luksustilvirkerens sjef for klokkeavdelingen. Før sin tid i Montblanc brakte han Tudor tilbake til rampelyset med Black Bay-serien. Og du kan virkelig se at Geosphere følger noe av den samme filosofien som hans tidligere kreasjoner, hvilket må sies å være en positiv observasjon. Mer om det senere.
Røff utside og oppdagerske komplikasjoner
Etter et par dager med Geosphere på hånden fremstår den som en sporty oppdager. Hadde Roald Amundsen levd i dag hadde han hatt 1858 Geosphere på armen og hendene på rattet til en gammel og slitt todørs Land Rover fra 60-tallet.
Som jeg allerede har vært inne på er kassen stor. Den – relativt tynne – vridbare bezelen har inngravert himmelretningene, slik at du kan navigere deg rundt ved hjelp av de andre komplikasjonene på urskiven. Og det er nå på tide at jeg nevner det mest fremtredende design- og funksjonselementet ved Geosphere: Dag/natt komplikasjonene, plassert ved kl. 12 og kl. 6. De kommer i form av to «avkuttede» globuser som viser hver sin del av jordkloden. Komplikasjonene drives av en egenprodusert modul fra Richemont-gruppen, og som baseurverk brukes et Sellita SW300-1. Resultatet er en gangreserve på rundt 42 timer.
De forskjellige kontinentene har et par røde prikker som indikerer «De syv toppene». Dette er de høyeste fjelltoppene som de mest ivrige klatrerne prøver å bestige i hvert kontinent, hvilket mindre enn 500 mennesker har prestet å gjøre per dags dato. Fjellklatring er altså urets hovedinspirasjonskilde. Ved kl. 9 har du også en viser for én ekstra tidssone, som selv kan justeres ved en knapp på den venstre siden av urkassen.
Designet har definitivt et retroinspirert preg. Samtidig fremstår Geosphere som et moderne ur – og det harmonerer godt i undertegnedes øyne. De store katedralviserne drar tankene naturlignok tilbake til 30-tallets militærkronografer fra Minerva, men den sorte keramiske bezelen, urkassen og den generelle auraen viser at dette er en nylig skapelse. Det er ikke lett å kombinere to tidsepoker på denne måten. Her skal Montblanc få skryt.
Urskiven er forseggjort, med en dyp sort subtil sunburst-effekt. Sistnevnte oppdages kun ved direkte sollys. De to roterende hemisfæriske skivene har påmalt lume som gir en spennende tredimensjonell effekt. At vi har med et modulverk å gjøre merkes på datohjulet, som sitter relativt dypt. Montblanc-logoen er av den gamle typen, som forøvrig også brukes av alle de urene i 1858-kolleksjonen.
Byggekvaliteten tilsvarer mye annet du finner fra Richemont-merkene i denne prisklassen. Kassen er solid (vannresistent ned til 100 meter), finisjen er bra og opptrekk samt stilling av dato og tid går jevnt. Derimot er ingenting overgjort – vi har tross alt ikke med noen A. Lange & Söhne å gjøre. Geosphere er og blir et bruksur. En kan eksempelvis enkelt høre opptrekksmekanismen jobbe. Ved manipulering har bezelen solide klikk for hvert steg, men det er et ørlite frispill/gange når den har funnet sin plass. Noter dog at det spesifikke uret jeg har testet har vært brukt en del allerede – som tidligere nevnt er det markedssjefens personlige ur. For sikkerhetsskyld dro jeg derfor innom Montblanc-butikken i Genève og sjekket et ubrukt eksemplar. Der var skrubezelen mye fastere i fisken.
Geosphere kan leveres på tradisjonell lærrem, militærinspirert «bund-rem» eller flettet natorem. Sistnevnte ser best ut i undertegnedes øyne, men lærremmen skilter med gode funksjoner også. Låsespennen er godt uttenkt, med en form for mikrojustering i tillegg til den normale justeringen via remmens hull. Det hele gjøres ved et enkelt trykk. Alle bæreredskaper er produsert i Firenze, ved Richemonts «in-house» lærmaker. Kvaliteten er følgelig upåklagelig.
Et allværsur
Personlig liker jeg å se en klokkes funksjon utifra et slags etos. Hva har produsenten ment at dette skal være? Og hva brukes den til av de som faktisk kjøper uret? Det er ikke nødvendigvis at disse to korrelerer (bare se på Omegas Ploprof). Naturlig nok endres disse gjennom tid (som med Rolex Submariner), men her har vi en ypperlig sjanse til å se hvordan de to perspektivene skiller seg fra hverandre nokså rett etter lansering. Selvsagt varierer dette fra person til person. La meg derimot generalisere noe.
1858 Geosphere er et allværsur. Jeg ser derimot ikke helt om dette kan være det eneste uret en skal eie. Kommer de fleste som kjøper denne være fjellklatrere? Neppe. For å være helt ærlig har jeg lyst til å sammenligne Geosphere med en klassisk Panerai, slik som Luminor GMT – den perfekte klokken for den rette anledningen, men ikke for enhver pris.
For denne omtalen brukte jeg uret hver dag under en hel uke. Den var med på skolebenken, på sykkelturer i regnvær, og intervjuer kledd i dress. Nå skal jeg ikke påstå at dette er værdens hardeste test, men det viser ihvertfall Geospheres potensiale som et hverdagslig objekt. Er den like allsidig som en Rolex Submariner eller Omega Seamaster? Nei. Geosphere mangler stållenke og gummirem i sortimentet – foreløpig. Derimot har den nok av egenskaper til å stå på egne ben.
Jeg skulle helst sett at kassen var noe slankere. Det hadde gjort uret hakket mer anvendelig. opptil flere ganger var jeg noe redd for å dunke uret borti bord og dørkarmer. Videre har lærremmen også litt mer perforering enn jeg personlig foretrekker, noe som fører til at den er vanskelig å sette opp som en nattbordsklokke (se hovedbildet i artikkelen). Den flettede natoremmen er dermed min personlige favoritt på Geosphere. Som nerd hadde jeg også satt pris på safirglass på baklokket, selv om jeg respekterer tilvirkerens valg om å holde det enkelt. Det er ikke sikkert at urverket er noe særlig å se på uansett.
Avsluttende tanker
Personlig vil jeg anta at jeg befinner meg blant Montblancs tilmente målgruppe for 1858 Geosphere: Entusiasten som setter pris på litt røffere ur (i større diameter), med kule komplikasjoner og en dragning mot oppdagelse (i hvert fall reise over tidssoner). Det er ikke alle ur jeg finner det passende å spørre følgende spørsmål, men i dette tilfellet vil jeg si at det er treffende: Ville jeg kjøpt Geosphere for mine egne penger?
Svaret er tja.
Prisen er 51.900 kr. Med noe lavere utsalgspris ville Geosphere vært hakket mer attraktiv sett i sammenheng med sine konkurrenter. Dog, det skal nevnes at Geospheres komplikasjon er noe helt nytt i denne prisklassen, og på den måten kanskje kan rettferdiggjøre prisen.
Tidligere nevnte jeg Davide Cerrato, og ironisk nok er konkurrentene definitivt ur fra – blant andre – Tudor og deres Black Bay-serie. Samtidig har det blitt veldig mange av sistnevnte på markedet. Så om du er på utkikk etter noe som er hakket mer unikt er Geosphere et solid valg. Dette er et ur med artige komplikasjoner – dog kanskje ikke fullt så nyttige i hverdagen for menigmann. Sammenligner vi den med Black Bay GMT fremstår Geosphere som mer oppdagelses- og naturfokusert i bruksetoset. Attpåtil glimter sistnevnte til med sin unektelig attraktive hemisfæriske komplikasjon. Det burde gi eventuelle kjøpere en pekepinn på om dette er noe for dem eller ikke.
Ta turen til en lokal forhandler og prøv uret på håndleddet selv. Geosphere er noe som må oppleves for å kunne settes pris på. Det du kan være sikker på er at Montblanc prøver hardt på å overtale entusiastene. Det er ikke lett! Sansynligvis vil vi se flere ur i denne kassen og stilen, og den nylige spesialutgaven i bronse er virkelig kul. Det virker som at Montblanc er villige til å satse her.
Avslutningsvis vil jeg si at Geosphere er som en litt dyr allværsjakke på den jevne nordmann. Vi bruker den kongeblå Bergans-jakken enten vi er på fjelltur eller i dress på konfirmasjon i regnvær. Dens tiltenkte bruk er på den litt mer oppdagerske siden, men funker til pent læll – fordi vi på et eller annet vis er unnskyldt. Det samme gjelder 1858 Geosphere.
- Modell: Montblanc 1858 Geosphere – ref. MB117837.
- Det ytre: Kasse i børstet stål – 42 mm diameter – sort tallskive med hemisfærisk komplikasjon ved kl. 12 og kl. 6 og ekstra (12t) tidssone ved kl. 9 – Super-LumiNova på indekser – vannresistent 100 meter – lærrem med foldespenne eller NATO.
- Det indre: Calibre MB 29.25 (basert på Sellita SW300-1) – selvopptrekkende – 42 timer gangreserve – 28.800 vph (4 Hertz).
- Pris: 51.900 kroner (levert på NATO).
ANNONSE
