Minerva-arven gir liv til tre klokker som er mer ulike enn mange kanskje tror.
Med sin Heritage-kolleksjon, som så dagens lys under SIHH 2019, forsøker Montblanc å hente frem elementer fra det mange mener er selve gullalderen av urmakeri, nemlig 1940- og 50-årene. Det har gitt oss noen av de bedre lanseringene fra selskapet noen gang, og sammen med 1858-kolleksjonen er det også her de har lykkes best ovenfor et kresent og kritisk publikum. Nå kommer tre nyheter som alle sender vintage-tankene avgårde på ulike måter – og i ulike prisklasser.
Montblanc Heritage Monopusher Chronograph
Først ut er en utvidelse av Monopusher Chronograph som nå blir tilgjengelig med en laksefarget skive, huset i en urkasse av rustfritt stål. Dersom du føler at skivefargen virker kjent er det langt fra umulig, for de siste årene har disse dukket opp som troll av eske fra en rekke produsenter. Også Montblanc selv har brukt fargen, blant annet på sin Heritage Spirit Pulsograph og Heritage Small Second Limited Edition 38 som begge kom i begrenset opplag i fjor.
Hvor nevnte fjorårslanseringer var av det kostbare slaget, med høykvalitets Minerva-innmat, gir denne nykommeren muligheten for å oppleve vintage-vibber til langt flere. MB 25.12 på innsiden er nemlig Montblancs variant av Sellita SW 510, og gjør dette til en av de mer prisvennlige selvopptrekkende kronografene i katalogen.
Skiven er sektorinndelt med ulike finisjeringsteknikker. Dauphine-visere, en lett buet skive med solstrålemønster og grainé, samt de to store underskivene er med å kaste tankene bakover i tid. Det gjelder også minuttelleren som kun går til en halvtime og mest av alt – én enkelt knapp innfelt i kronen for å styre stoppeklokken. Størrelsen på 42 x 14,7 mm er kanskje ikke fullt så klassisk og gjør nok at klokken vil oppleves i overkant voksen for mange. Det gjør at uret inntar en plass litt midt mellom en klassisk sportsklokke og en nyere dressklokke i form og fasong.
ANNONSE
I disse dager med en svært varierende valutakurs er ikke norsk pris klarlagt, men Heritage Monopusher Chronograph går inn i standardkolleksjonen og vil trolig legge seg rundt 60.000 norske kroner. Selv uten høyhorologi på innsiden bør det kunne levere mye klokkeglede for pengene.
Montblanc Heritage Automatic
Med en 40 mm stor urkasse i gult gull og en lakkert skive i «British Racing Green» er Heritage Automatic en klokke som skiller seg ut i mengden. Også her benyttes samme finisjeringsteknikker som nevnt over, men mangelen på underskiver og komplikasjoner utover tidsvisningen gir naturlig nok et litt renere totalinntrykk.
Urkassen og remfestenes form er fortsatt ultraklassiske og dybdeforskjellene på skiven fremheves ytterligere av en ganske solid bue på safirglasset. Størrelsesmessig har man valgt å gå for en 40 x 11 mm stor kasse, som jeg tror gir en bredere appell enn om man hadde gått for en mindre (mer tidsriktig) kasse fra midten av forrige århundre. En annen detalj på alle disse klokkene er en ørliten stripe av Super-LumiNova på viserne. Det bryter med det historisk korrekte, men er gjort såpass diskré at det gir en bruksverdi uten å visuelt forstyrre nevneverdig.
Også i Heritage Automatic har Montblanc valgt et Sellita-basert urverk på innsiden, nærmere bestemt MB 24.27 som bygger på SW 300. Det er et trygt og velfungerende urverk som også her medvirker til å holde prisen nede. Med en urkasse i gull blir prisen likevel høyere enn Heritage Monopusher Chronograph og ser ut til å havne rett over 100.000 norske kroner. Da får du til gjengjeld med en matchende gradert grønn/sort rem av alligator.
Montblanc Heritage Manufacture Pulsograph Limited Edition
Av de tre lanseringene er det Manufacture Pulsograph Limited Edition som er selve horologi-rosinen i pølsa. Oppskriften er lik eksisterende modell i stål (som kom i denne utførelsen i fjor), men nytt er den brune tobakkfargede skiven og urkassen i roségull. To farger som erfaringsmessig kler hverandre ekstremt godt. Det gir samtidig lette assosiasjoner til «tropical dials», hvor den sorte fargen har måttet gi gradvis tapt for ytre påkjenninger i form av sollys. Montblanc ser likevel ut til å ha lyktes i å ikke la det virke overdrevent påtatt. Gledelig er det også å se at de små og enkle timemarkørene og minuttskalaen er hvite og ikke beige.
Avslørt av navnet er også dette en kronograf, men Pulsograph viser samtidig at dette er en klokke inspirert av datidens behov for å kunne måle pulsrytme, spesielt egnet for leger og helsepersonell. Ikke voldsomt relevant for dagens brukere kanskje, men det er ærlig talt ikke den mer vanlige tachymeterskalaen heller.
I likhet med Heritage Monopusher Chronograph har man også her andre herlige referanser i form av markeringer for hvert tredje minutt – aktuelt den gang man måtte holde kontroll på benyttede tellerskritt. Fortsatt styres både start, stopp og nullstilling ved hjelp av én enkelt knapp, men denne er flyttet opp til en vanligere posisjon klokken to.
Mens det ytre helt tydelig viser slektskapet til resten av Heritage-familien, er det på innsiden at denne skiller seg vesentlig fra mange av sine slektninger. Her får du nemlig et urverk av ypperste klasse fra nettopp fabrikklokalene til Minerva. Synlig gjennom safirglasset i baklokket får du sett hva Minerva faktisk er kapable til å levere. Resultatet er en finisjering på den manuelle kolonnehjulskronografen MB M13.21 som ikke står tilbake for nær sagt noen – herunder en del av de virkelig store navnene.
Også teknisk er dette høy klasse, selv om denne tradisjonelle måten å bygge slike urverk på kanskje ytelsesmessig er utfordret av moderne masseproduserte varianter. I denne klassen er det imidlertid ikke bare teknisk funksjon man trakter etter, men sammensmeltningen av håndverk og visuelle detaljer. Legg for eksempel merke til den karakteristiske pilspissen, som vi også finner i Minerva-logoen.
Urkassen måler behagelige 40 x 12,65 mm og er dermed ørlite større og mer tilpasset dagens smak enn mange tradisjonelle armbåndsur var. Det er samtidig vesentlig mindre enn en del nyere lanseringene fra Montblanc hvor man har benyttet lommeurverket MB 16.29. Heritage Manufacture Pulsograph Limited Edition kommer i kun 100 eksemplarer og prisen ser ut til å havne på ca. 400.000 norske kroner.
Førsteinntrykk – og noen ekstratanker
Montblanc er fortsatt et klokkemerke vi sjelden ser ute i det fri, både her i Norge og internasjonalt. Det er på mange måter naturlig ettersom den tradisjonsrike pennemakeren (som også har en solid kolleksjon skinnprodukter) kun har en forholdsvis kort historie innen produksjon og salg av eksklusive armbåndsur. Valget om å gå ekstremt bredt ut, ved å tilby klokker i nær sagt alle segmenter, har ytterligere forvirret og delvis forkludret inntrykket av en produsent som hører hjemme i det gode selskap.
Kolleksjonen, og spesielt urverkene i selskapets dyreste modeller – signert ærverdige Minerva – fortjener imidlertid (mye) mer oppmerksomhet enn de får. I den forbindelse anbefales artikkelen fra Nicolais besøk i fjor sommer som en god start for å oppklare litt rundt temaet. At selskapet benytter varianter av langt enklere og billigere mekanikk i en rekke av sine modellserier gjør imidlertid det hele litt (les: langt) mer uoversiktlig for de ulærde, noe disse tre lanseringene også vitner om.
Om vi tar Heritage Monopusher Chronograph som eksempel er dette en klokke som tydelig henter sin ytre inspirasjon fra nettopp Minerva og deres historiske referanser. Det understrekes ytterligere ved at Montblanc har gravert et bilde av fabrikklokalene og den klassiske logoen til Minerva på baklokket. Innmaten har derimot ingen reell knytning til fabrikken, uten at det fremgår med særlig tydelighet. Holdt opp side om side med Manufacture Pulsograph Limited Edition vil mange se store likheter og kanskje ta klokkene for to egg fra samme pakke? Kanskje et anerkjennende nikk for Monopusher Chronograph, men trolig et utfordrende element for selgeren som skal forklare hvorfor den tobakksfargede varianten ligger mer enn 300.000 norske kroner høyere i pris.
Jeg forstår imidlertid konseptet og kan berømme at kunder i flere segmenter skal få ta del i den rike historien til Minerva. Likevel krever det altså mye interesse og kunnskap fra kundene for å vite hva som skiller en enkel hyllemodell fra noe av det ypperste som kommer ut fra Sveits (ja faktisk). Jeg forstår også at Montblanc har en svært sterk merkevare i et allerede eksisterende luksussegment, men klarer ikke være helt enig i at de forvalter den rike arven av Minerva på en strålende måte. Hvorfor ikke la Minerva være en del av logoen på disse toppmodellene? Det hadde vært langt vakrere og jeg er helt sikker på at kjennere hadde verdsatt det. La det vises at dette er noe i en helt annen klasse!
Tilbake til lanseringene. Jeg liker dem generelt godt og kanskje spesielt Heritage Monopusher Chronograph er en ganske herlig klokke med flotte vintage-vibber. Innmaten er kanskje ikke voldsomt spennende, men det ytre treffer utrolig godt. Også Heritage Automatic er spennende og annerledes, men selv om urkassen er i gull blir det en dyr klokke, alt tatt i betraktning. Heritage Manufacture Pulsograph Limited Edition er herlig både på både det ytre og det indre. En gjennomført kvalitetslansering. Jeg klarer likevel bare nesten å slippe tanken på hvor nydelig den hadde vært med pilspisslogoen til Minerva på fronten…
Mer informasjon er tilgjengelig på montblanc.com.
ANNONSE
