For deg som er lei av ordinære automatikkverk.
Dette er next level. Undertegnede har lenge hørt på sin overordnedes prekner om tyske Moritz Grossmann. Dog har jeg ikke helt skjønt greia – før nå.
I våres ble Hamatic lansert. Ved første øyekast kan den se ut som er relativt ordinær skapning, ment for å sitte subtilt plassert under et skjorteerme med fransk mansjett. Kassen gjør ikke mye ut av seg, sett bort i fra at den er laget i 18k (gult eller hvitt) gull. Subtil til tross – tidløs perfeksjon.
Men grunnen til at jeg ønsket å skrive om Hamatic er ikke utseendet. Hvertfall ikke fronten (selv om den er fin og alt det der). Derimot er det urverket som gjør akuratt denne modellen så spennende. Utrolig spennende.
På innsiden av denne Glashütte-kreasjonen er et helt nytt kaliber. Og det ligner sannsynligvis ikke på så mye som du har sett før. Men har du eksempelvis vært på Patek Philippes museum i Genève har du definitivt lagt merke til det du nå skal få se.
ANNONSE
«It’s hammer time!»
Hvordan kan jeg enklest forklare denne mekanismen? Vel, vi gir det er forsøk. Uten å ha et godt norsk ord for dette opplegget kan vi kalle det for et hammeropptrekk. Hammeropptrekket er den iøyefallende uvanlige delen du ser i bildet ovenfor. Det eggeformede pendelet virker nesten som et som et tradisjonelt automatisk opptrekk, men bevegelsene er, som du kan se, restriktive – frem og tilbake mellom kassens ytre diameter.
Til tross for den relativt korte reiselengden er opptreksmekanismen nokså effektiv. Bevegelser i pendelet gjøres om til energi bidireksjonelt, og sendes gjennom tannhjulene (ved klokken fire i bildet ovenfor) som etter hvert når hovedfjæren. Bevegelser i pendelet stoppes av tynne fjærer på innsiden av egget. Når den er fulladet har uret en gangreserve på 72 timer. Ikke værst.
Ok. Det var litt info. Men hva er så spesielt med Hamatic?
Nå passer det at vi tar en tur tilbake til min referanse til Patek Philippe-museet. Der inne finner du en rekke gamle automatiske Breguet-urverk som benytter seg av den samme underliggende konstruksjonen av opptrekksmekanismen.
At en moderne produsent har tatt blikket såpass langt tilbake i urmakeriets arkiver (vi snakker 1800-tallet) er fascinerende. Dette er åpenbart ikke et valg gjort med tanke på at ting skal være praktisk – heller det stikk motsatte. Estetikk, kompleksitet og ren gjennomføringsevne vinner hos Hamatic. Det er kult når Richard Mille gjør det i sinnsvake futuriske referanser. Nå er det også kult når Moritz gjør det i en klassisk drakt.
Skikkelig tysker
Nok om teknikken. La oss se litt på estetikken også.
Hamatic følger Mortiz Grossmanns generelle designspråk, med klare tyske trekk fra sitt fødested i Glashütte. En enkel tradisjonell layout på skiven gjør uret svært lett på paletten, med romertall, syltynne visere og sekundviser over kl. 6. Det er enkelt, men svært godt gjennomført, slik du burde kunne forvente av en klokke i denne prisklassen.
Med en diameter på 41 mm er Hamatic en versatil dressklokke – både i utseende og funksjon. Kassen er polert, med myke, slanke linjer. Den svært tynne bezelen rammer inn urskiven og lar den puste fritt, slik at Hamatic kan oppfattes som litt større enn den egentlig er. Totalt sett ligner uret på sine brødre og søstre fra merkets kolleksjon – uten at det er på noen måte dårlig.
Det er lenge siden jeg har blitt så gira av et armbåndsur. Dessverre gjør prisen at Hamatic er utenfor den gemenes lommebok. Prisen er 41.000 dollar. Og så er det det å få tak i en i Norge da. Moritz Grossmann har per dags dato ingen forhandler i vårt kjære vakre land. Den situasjonen håper jeg på en utbedring av. Norske entusiaster fortjener å få klådd på denne kreasjonen.
Fakta og pris
Modell: Moritz Grossmann Hamatic
Diameter: 41 mm
Materiale: Rødt eller hvitt gull
Vannresistens: 3 bar (30m)
Urverk: Kaliber 106.0, egenprodusert
Type: Mekanisk selvopptrekkende
Funksjoner: Minutter, timer, sekunder
Frekvens: 21.600 vph (3Hz)
Gangreserve: 72 timer
Rem: Sort eller brun alligator
Veiledende pris: 37.600 euro. Tilgjengelig fra og med oktober 2019.
ANNONSE