Som klokkeentusiast, syns jeg det er noe ekstra fascinerende med små frittstående urprodusenter. Ikke de som smådesperat kaster seg etter klientene med de dypeste lommene, men derimot de litt sære produsentene, som er drevet av en ekte lidenskap for klokker. De som ikke tar hensyn til markedsførings-bullshit, og som egentlig bare gjør hva pokker de vil.
Sveitsiske Nord Zeitmaschine passer nøyaktig den beskrivelsen. Grunnleggeren Daniel Nebel begynte arbeidet mot sin første klokke i 1995, og det skulle gå tre år før den første Nord Zeitmaschine dagens lys. I dag er merket synonymt med noen av urverdenens mest unike (og smått eksentriske) kreasjoner. Jeg har tidligere skrevet litt om modellene Variocurve og Quickindicator her, som begge imponerte med sine unike tekniske mekanismer, opplevde kvalitet og lekent design.
I år ble den lille kolleksjonen utvidet med den nye «Freesdial». Jeg møtte Daniel for en visning allerede under Baselworld i mars, og ble imponert over hva jeg så. Men én ting er å leke med en klokke i noen minutter, mens det er en annen ting er å leve med den i praksis. Da en norsk samler og venn – som har fulgt Nebel sitt arbeid i mange år – spurte om jeg hadde lyst til å låne hans personlige eksemplar, var svaret derfor et soleklart «ja».
Horologisk freestyle
Det mest fremtredende særtrekket ved alle Nord Zeitmaschine, er bevegelse – visuell bevegelse. Både Variocurve og Quickindicator byr på unike måter å vise frem tiden på, men med Freesdial er det hele tatt enda et skritt lenger. Her er nemlig urskiven for minutter (om man i det hele tatt kan kalle det en urskive) langt i fra noe statisk element, men byr både på bevegelse og endring i geometri. Da er det heller ikke så rart av modellnavnet er et spill på det amerikanske uttrykket «freestyle».
ANNONSE
En urskive med minuttskala som forandrer seg, stiller også krav til selve minuttviseren. Faktisk endres derfor viserens lengde, for å til enhver tid matche minuttskiven. Visningen av timer har fått plass på en disk kl. 4, mens 24-timers GMT og indikator for natt/dag er å finne kl. 8. Datovinduet er plassert på innsiden av minuttdisken, hvor gjeldende dato er markert cirka kl. 10.
Nøyaktig hvordan mekanismen fungerer rent teknisk er forholdsvis komplisert, og forklares best av Daniel selv:
The indication of the minutes is performed via the hand controlled by the eccentric cams, as well as by the 2 movable dials. The entire hand assembly group is comprised of a total of 27 individual components. The hand is powered by 2 counter-rotating gear wheels with fitted eccentric cams. The hand changes its length over the course of the 60 minutes by means of the additional eccentric lever. The additional eccentric lever is connected via a connecting rod with the hand tip that shifts.
As a result, the tip of the hand moves and slides up and down on the main hand, in which the tip of the hand achieves the greatest lift per minute at approx. 15 minutes and 45 minutes. In turn, the main hand reaches its greatest lift and highest speed per minute in the area of 60 minutes and 30 minutes and moves slower in the area of 15 minutes and 45 minutes.
The two movable dials are each driven per 1 gear wheel with a fitted eccentric cam and are designed in such a manner that they have their greatest lift in the area of 15 and 45 minutes. The dials move in the opposite direction to the hand, which increases the resolution of the time display and improves legibility.
The mechanism of the minute indication is generally comprised of 2 groups. Group 1, the movable dials and group 2, the special hand. Due to the use of eccentric cams, which drive the hand and dials, in the course of 60 minutes, they move at varying speeds. The interaction between the hand and dials is designed in such a manner that at the point of high lift per minute of the hand, the dials move with a small lift per minute and vice versa.
Each of the 2 dials is mounted on a separate support, which has a ball bearing mounted pivot point. The support to which the respective dial is secured has a weight on the opposite side and is designed in such a manner that the centre of gravity of the entire dial support group is located exactly above the ball bearing mounted pivot point.
Et velkjent indre – på en måte
Selve hjertet i Freesdial, bærer navnet NORD V4. I likhet med foregående modeller, er urverket basert på et ETA 2824. Ja, du leste riktig – et standard ETA 2824. Rent teknisk tikker urverket (ikke overraskende) med en frekvens på 28.800 vph (4 Hertz), og har en gangreserve på omkring 42 timer.
NORD V4 er bortimot et perfekt lærebokeksempel på at et ETA 2824-basert urverk, ikke nødvendigvis er kjedelig eller mangler teknisk sofistikasjon. ETA sin arbeidshest er riktignok den underliggende kraftkilden, men det er en in-house-produsert (og patentert) modul, som står for magien. Totalt har urverket 14 integrerte mikrokulelagere, som muliggjør de unike funksjonene. Dette finner du definitivt ikke på et standard ETA-verk.
Fronten røper ingenting om ETA-hemmeligheten som skjuler seg under «urskiven», og også fra baksiden er urverket merkbart modifisert. Den store rotoren inneholder tre roterende disker, som bidrar til riktig vekt. Selve rotasjonen av diskene har ingen teknisk funksjon, men bidrar til økt visuell bevegelse, også på baksiden.
Endel klokkeentusiaster – kanskje oftest litt ferske – har en tendens til å være svært kritiske til bruken av ETA-verk. Joda, det er en ganske forståelig kritikk når et stort powerhouse av et merke lanserer absurd høyt prisede klokker, med standard innmat fra ETA. Men jeg tror det er viktig å skille mellom de produsentene som bare tar en lettvintsnarvei, og de som bruker ETA av mer sympatiske hensyn. For et lite merke som Nord Zeitmaschine, er bruken av ETA både forståelige og fullstendig rasjonell.
Imponerende detaljfokus
Selv om kraftkilden i Freesdial kommer fra ETA, er det svært lite annet som gjør det. Daniel produserer nemlig majoriteten av sine øvrige komponenter selv, i sin workshop. Dette er ingen prestasjon man skal ta for lett på, for det finnes nok av prestisjemerker som ikke gjør på langt nær like mye in-house, som Nord Zeitmaschine. Først og fremst er dette et tydelig bevis på merkets ambisjonsnivå, og enorme detaljfokus. Jeg husker fortsatt mitt første møte med Daniel, hvor han nærmest beklagende fortalte at han ikke produserte safirkrystallen og noen av skruene selv.
Urkassen i stål, som måler 44,3 x 14,7 mm, har et unikt industrielt-inspirert design, som har blitt et kjennetegn for merkets modeller. Vi snakker tydelig eksponerte skruer, freste detaljer, blankepolerte og børste flater. Det samme temaet går igjen i både de to kronene (den ene for å stille tiden, den andre for å stille GMT-disken), samt den imponerende spennen på skinnremmen.
Det hele er nesten litt steampunk-aktig – en slags mekanisk råskap – som har en aura av å være produsert og finishert med et stort innslag av menneskelig kontakt. Vi er ikke helt på Patek eller Lange-nivå, men det er det heller ikke rimelig å forvente. Relativt til prisen og det faktum at klokken kommer fra en frittstående énmann-operasjon, er det hele imidlertid svært imponerende, og tidvis skremmende nært.
Hadde jeg vært tilbøyelig til å være litt mer romantisk, ville jeg trolig sagt at «klokken har sjel». Freesdial er en sånn klokke, hvor prisen ikke trenger å rettferdigjøres med utbroderte historier om merkets historie og markedsførings-bullshit. Håndverket er tilgjengelig for det blotte øyet, og taler for seg selv.
Kunstverk på håndleddet
Freesdial er neppe din «daily beater». Rent komfortmessig sitter klokken godt på håndleddet, men de fleste vil nok synes den er litt for stor og lite diskré til daglig bruk. For ikke å snakke om lesbarheten, som jo ikke akkurat utfordrer en Rolex Submariner. Å produsere enkle daily beaters er nok heller ikke målet til Nord Zeitmaschine, og de som punger ut for én, har nok flere klokker i boksen fra før.
Noen ganger viskes grensen mellom kunstverk og bruksgjenstand ut, og det er i denne kategorien Freesdial tilhører. Haute horlogerie som fascinerer, og nytes med respekt og en liten smule måtehold. Freesdial er en typisk stjerne i ursamlingen til de kjennerne som forstår.
Dyr – men mye for pengene
Prismessig har Freesdial en veilledende pris på 23.700 sveitsiske franc (før avgifter). Det er kanskje litt dristig å si at et så kostbart ur er verdt hver krone, men jeg har vanskelig for å tenke meg klokker hvor man får like mye håndverk og originalitet for pengene.
Nord Zeitmaschine Freesdial er tilgjengelig i to varianter, V1 og V2. Førstnevnte byr på en gullfarget minuttviser og rhodinerte detaljer, mens sistnevnte (utgaven jeg testet) har rhodinert minuttviser og et større innslag av svartgrå komponenter. Begge utgavene er begrenset til 97 eksemplarer hver.
ANNONSE
