Et tilbakeblikk på fjorårets mest minnerike klokkeopplevelse.
Island, april 2016: Tre klokkebloggere fra England, Frankrike og Norge. Et Glashütte-basert klokkemerke, og et tysk videoteam. Og ikke minst – tre ettertraktede spesialmodeller fra A. Lange & Söhne. Vårt oppdrag var å jakte på nordlyset, samt bli bedre kjent med Lange sine små mesterverk i Islands naturskjønne omgivelser (reiseomkostningene til denne posten ble dekket av A. Lange & Söhne). «Ekspedisjonen» ble også filmet (videoen ligger lenger nede på siden eller se den her), som en del av Lange sine promo-aktiviteter for 2016.
For nordmenn flest, er nok forholdet til Island preget av motsetninger. Øyen er en av våre nordiske nabonasjoner, og av de rundt 330.00 innbyggerne, slekter mange på nordmenn. Men det som er kulturelt ganske nært, er geografisk noe mer fjernt. De fleste nordmenn legger nok heller feriereisene sørover, og aner lite om hva de går glipp av. For Islands vulkanske naturlandskap, er et skue som kan imponere selv de minst friluftsorienterte av oss.
ANNONSE
I slike omgivelser, er ikke akkurat Lange den selvfølgelige turkameraten. Klokkene fra det prestisjetunge tyske manufakturet, er nok oftere å finne under hvite skjortemansjetter i et styrerom, enn i lett regnvær, beskyttet av syntetiske skalljakker fra Bergans.
Vi snakker tross alt om merket som i utgangspunktet ikke lager klokker i annet enn edelt metall. Det finnes allikevel en side ved A. Lange & Söhne, som både er litt mer moderne og sporty enn de forholdsvis klassiske urene merket er best kjent for. Og det var nettopp disse som var våre «ekspedisjonsklokker».
Tre sjeldenheter
Med et særegent design og digitale tidsvisning, bør Zeitwerk «Luminous» allerede kunne kalles en moderne klassiker (noe jeg også gjorde i min post her). Den første modellen ble lansert i 2009, til begeistring og en smule forbauselse i klokkemiljøet. Zeitwerk «Luminous» så dagens lys året etter, som en limited edition på kun 100 eksemplarer.
Mekanisk sett er Zeitwerk «Luminous» så og si identisk med den ordinære Zeitwerk, men rent visuelt representerte modellen en ny og radikal stilretning for Lange. Med fokus på mørke transparente og luminiserende elementer, mener mange at det er den mest «crazy» Lange-modellen til dags dato. Samtidig er selve urverket i tysk sølv dekorert etter alle kunstens regler, som en slags tradisjonell motvekt.
Selv om Grand Lange 1 «Lumen» er basert på den mer klassiske Lange 1 (eller nærmere bestemt den litt større Grand Lange 1), er det liten tvil om at det latinske etternavnet utgjør en stor forskjell. Grand Lange 1 «Lumen» ble introdusert i 2013, og fortsetter temaet vi kjenner fra Zeitwerk «Luminous».
I likhet med Zeitwerk «Luminous», byr Grand Lange 1 «Lumen» på en moderne og nesten litt sporty estetikk, men hele herligheten er huset i en 41,9 mm urkasse av massivt platina. Fortsatt er det snakk om en limited edition, men antallet ble økt til 200 eksemplarer.
Under SIHH i fjor, lanserte Lange den nye Grand Lange 1 Moon Phase «Lumen». Ikke overraskende forsetter temaet med transparent front, og faktisk klokken kun den tredje «åpne» modellen siden merkets gjenfødelse i 1994.
Den integrerte indikatoren for månefase er et velkomment tillegg, som kler «Lumen»-temaet svært godt. Månefasedisken byr på hele luminiserende 1.164 stjerner og måne, som lyser opp i mørket.
I likhet med Grand Lange 1 «Lumen», er modellen en limited edition på 200 eksemplarer i platina. Rent etstetisk er den i mine øyne en av merkets stiligste modeller til dags dato.
Island – dag for dag
Møtet med Island startet med den 1,5 time lange ferden fra Keflavik internasjonale lufthavn, til Ion Adventure Hotel i Nesjavellir. Her ble den lille troppen samlet og briefet, før vi grytidlig på dag 2 pakket sakene og beveget oss ut i det ville landskapet.
Deler av dagen var viet til det som ofte omtales som «Den gylne sirkel», hvor første stopp var Tingvellir nasjonalpark, hvor det bildeskjønne landskapet skjuler en geologisk hemmelighet. I dette området møtes nemlig de eurasiske og nordamerikanske kontinentalplatene.
Turen gikk deretter videre til Geysir i Haukaldur, og den spektakulære Gullfoss. Begge stedene er så godt som obligatoriske destinasjoner for førstegangsreisende til Island.
Siste stopp var isbreen Langjökull, hvor snøscootere transporterte oss videre ut på breen. Fartsfylt moro på Islands nest største isbre i kraftig snøføyk, med polstret heldress og hjelm, Lange i platina rundt håndleddet og et tysk videoteam på slep – ikke akkurat en vanlig dag på kontoret.
Etter møtet med isbreen, forflyttet vi oss videre til to innleide villaer i Grímsnes, hvor vi pakket ut og fikk ladet batteriene i noen timer. For dagen var ennå ikke over, og like etter midnatt startet første forsøk på å finne nordlyset. Prognosene var i utgangspunktet gode, men virkeligheten skulle vise seg å være en annen. Vi jaktet etter åpne hull i himmelen, men skyene jobbet i mot oss.
Dag 3 var minst like opplevelsesspekket som dagen før, og første stopp var isbreen Gigjökull, hvor mulighetene var gode for noen stilige bilder og video i de vakre isgrottene.
Via Thórsmörk, bevegde vi oss videre til den imponerende Seljalandsfoss. Fossen er en av Island sine største turistattraksjoner, og er som tatt ut fra en eventyrfortelling.
Siste stop før kveldens nordlysjakt var Vík í Mýrdal. Stedet bød på et spektakulært landskap, med sine karakteristiske sorte strender og stensøyler. På mange måter den perfekte rammen for klokkene som var med på turen.
Tilbake i villaen på Grímsnes var det tid for et raskt måltid og sjekk av utstyr, før turen gikk ut i nattemørket. Været var noe overskyet, men prognosene tilsa mulige forhold for å se nordlyset. «Nordlysjakt» er et dekkende begrep for de neste timene, for vi jaktet virkelig på nordlyset. Ferden gikk fra sted til sted, med forhåpningene om å finne åpne hull i skyene. Et par ganger, i øyeblikk som varte i minutter, skimtet vi nordlyset.
For en som er mest komfortabel med å fotografere klokker, var det mildt sagt utfordrende. Men spenningen og jakten var en opplevelse i seg selv.
Filmen – «Northern Lights»
En del presseturer kan grense mot «ferie», men vår lille ekspedisjon til Island var (heldigvis) ikke en av disse. Her var det høyt tempo fra soloppgang til de sene nattetimer.
Muligheten til å oppleve de sjeldne horologiske godbitene til Lange utenfor sitt vante element, var også en opplevelse jeg sent vil glemme. Men om hukommelsen mot formodning skulle svikte, ble det hele festet til filmen:
ANNONSE
