Et mulig særnorsk problem når informasjonen om forhandler forsvinner.
Gjennom de siste månedene har søskenselskapene Rolex og Tudor faset inn sine helt nye garantikort. Kortene, som er like store som vanlige bankkort, kommer nå i både nytt design og med forbedrede sikkerhetselementer som UV-lys og RFID. Kortene skal være utviklet i samarbeid med MasterCard, men dette er ikke offisielt bekreftet. Etter hva vi forstår benyttes en egen app for aktivering av garantikortet, når klokken har funnet sin nye eier og er klar for å forlate butikken.
De nye kortene (som i det vesentlige er like fra begge produsentene) minner mye om utgående variant, men kommer imidlertid med noen andre viktige endringer. Som tidligere er detaljer om klokkemodell (referansenummer) og klokkens unike serienummer forhåndsutfylt av selskapet. Det er i tillegg et eget felt hvor forhandleren kan fylle inn salgsdato med penn/tusj.
Feltene med butikkens navn og Rolex’ ID-nummer på forhandleren er imidlertid fjernet helt. Det samme gjelder feltet hvor man tidligere skulle fylle inn navnet på kjøperen. Det finnes heller ingen plass for butikkene selv å påføre navn, stempel eller annet.
Hvorfor disse detaljene er fjernet har vi ingen sikker informasjon om. For kjøpers navn spekuleres det i om GDPR-regelverket har spilt en rolle, men uten at det er bekreftet. En annen spekulasjon er at fjerningen av forhandlerinformasjon har sammenheng med annenhåndssalg, hvor et utbredt fenomen er at ny kjøper kontakter den opprinnelige forhandleren for å få bekreftet at informasjonen på kortet stemmer.
ANNONSE
Derfor får endringen (muligens) utilsiktede konsekvenser
For garantien på klokken er endringene helt uten betydning, og med nye sikkerhetselementer kan man samtidig håpe at jobben med å lage overbevisende forfalskninger blir vanskeligere.
En problemstilling knyttet til forsikring (og også klarlegging av klokkens historikk) er imidlertid langt mer aktuelt, med de senere års økte fokus på import og smugling fra både tollvesenet og forsikringsbransjen. Spesielt sistnevnte har gjort det til et nærmest unisont bransjekrav at korrekt merverdiavgift (enten ved kjøp innenlands eller ved import) kan dokumenteres – dersom du ønsker å få utbetalt en verdigjenstandforsikring. Faktisk har vi nå eksempler på at enkelte selskaper krever at original kjøpskvittering er med, selv på eldre klokker og helt uavhengig av om du er første eller tiende eier.
Denne problemstillingen har også forplantet seg til bransjeaktørene som utfører takst og verdivurdering av klokker. Herulf Mathisen hos Fagurmakerne Norge (FUN) forklarer at de har en tydelig policy om at klokkens historikk (og herunder mva) er sentralt for om det i det hele tatt vil utstedes en takst.
Med et garantikort påført norsk forhandler var dette tilstrekkelig bevis på at klokken var kjøpt i Norge. I teorien kunne klokken riktignok vært kjøpt på utførsel og smuglet inn igjen i riket, men i det store og hele var et slikt garantikort nok til å få en gyldig takst og dermed også forsikring.
Når informasjonen om forhandler nå er borte, vil ikke garantikortet gi noen informasjon om opprinnelig utsalgssted. For en førstegangskjøper vil dette riktignok kunne dokumenteres ved fremlegging av original kvittering, og også ved import vil et bevis på korrekt betalt merverdiavgift (eller flyttegods) være tilstrekkelig.
Når oppstår eventuelle problemer?
Potensielle problemer oppstår om kvitteringen (eller tollpapiret) ikke finnes tilgjengelig. Det kan skje både ved at den mistes, når en klokke er gitt i gave, eller dersom den er videresolgt. Ved både gave og salg vil mange kunne vegre seg for å gi med en original kvittering ettersom denne kan inneholde personinformasjon som navn, adresse, e-post, telefonnummer, betalingsinformasjon osv.
Tidssonen har fått bekreftet fra både Tudor og Rolex at informasjon om klokken (som for eksempel opprinnelig salgssted) ikke kan hentes ut av verken eieren selv eller av de autoriserte forhandlerne. Rolex og Tudor har selv heller ingen vane for å dele av sitt arkiv – snarere tvert i mot. Det betyr at dersom den originale kvitteringen er borte vil klokkens historikk potensielt være umulig å fremskaffe for eieren.
Slik svarer den norske bransjen
Vi har snakket med flere norske forhandlere av Rolex og Tudor. Problemstillingen virker helt fersk også for de, men felles virker de alle å føre et system over klokkene de selv har solgt. Det gir en teoretisk mulighet for å finne salgsted på norske klokker. Hvorvidt forhandlerne vil ønske å skrive ut kjøpsbekreftelser på klokker med mistet kvittering (eller på noen annen måte være et kontaktpunkt for bekreftelse av klokkens opprinnelse, originalitet eller historikk forøvrig) er imidlertid høyst uklart. Også her kan GDPR være et potensielt hinder.
For medlemmer av Norges Urmakerforbund bekrefter daglig leder Reidunn Arnevik Westgård at det for tiden arbeides med nye retningslinjer og kurs for verdivurdering av ur, samtidig som man ser på muligheter for et felles register for klokker solgt av medlemsbedriftene. Hvorvidt alle forhandlere av Rolex og Tudor vil være med i denne ordningen er imidlertid uklart, og det samme gjelder hvilken informasjon forbrukeren kan forvente å få hentet ut.
Det gjør at vi i skrivende stund egentlig sitter igjen med like mange spørsmål som svar, både opp mot historikk og forsikring. Et sprik i bransjestandarden hos både forsikringsselskaper, urmakerforbund og forhandlerne gjør det ytterligere komplisert å komme med noen sannhet for det norske markedet.
Det som er sikkert er at dokumentasjon på klokker trolig bare vil bli enda viktigere enn før. For potensielt kan man plutselig sitte på en klokke hvor historikken ikke kan dokumenteres eller fremskaffes – og det er uheldig på mange plan.
ANNONSE
