Fra innsiden på årets største norske klokkearrangement.
1.500 kvadratmeter, 2.000 gjester og 17 utstillere – forrige uke ble Skur 13 på Tjuvholmen forvandlet til Norges midtpunkt for klokkeinteresserte. Oslo Watch Fair 2019 er den andre utgaven av messen, som for første gang ble avholdt på omkring samme tid i 2017 (Kristian Kvams dekning av messen finner du her).
For undertegnede var årets utgave det første møtet med Oslo Watch Fair. Om sant skal sies var jeg ikke helt sikker på hva jeg kunne forvente. Da jeg satte føttene på innsiden av Skur 13 for pressevisningen torsdag formiddag, føltes det hele likevel påfallende kjent. Layouten kunne minne om en av de mindre hallene på Baselworld, mens atmosfæren lå litt nærmere SIHH. På mange av de ulike standene møtte blikket flere kjente fjes – bransjefolk uten norsk pass, som jeg vanligvis kun treffer utenfor Norges grenser.
Også på klokkesiden var det åpenbart at de fleste av merkene gjorde Oslo Watch Fair helhjertet. Enkelte klokker hadde sikkert blitt flyttet opp fra Urmaker Bjerkes butikker på Karl Johan og i Nedre Slottsgate, men mye snacks var tilstede på midlertidig import. Årets nyheter, herlig vintage, populære utgåtte modeller, utsolgte limited editions, samt modeller med årelange ventelister. Kompliserte grail-kandidater var heller ingen mangelvare. Forrige gang jeg så like mange godbiter fra A. Lange & Söhne på ett sted, var da jeg besøkte (hoved)boutiquen deres i Dresden. Og sist jeg så like mange Octo Finissimo samlet, var på Bulgaris stand i Basel.
Senere torsdag kveld var det duket for en åpningsfest med Urmaker Bjerkes spesielt inviterte gjester. Akrobatisk show, og musikalske innslag kuratert av Maren Selvaag i samarbeid med den anerkjente flygelprodusenten Steinway & Sons, gav korte avbrekk fra klokkene. Rikelig med sprudlende drikke, og godsaker fra lakserestauranten The Salmon forringet heller ikke stemningen. Dette var ingen ordinær og halvveis engasjerende kundekveld, men et klokkearrangement på et annet nivå.
ANNONSE
Oslo Watch Fair hadde også en sosial dimensjon, med en unik mulighet til å slå av en prat med likesinnede. For noen av oss var det også en anledning til å treffe gamle kjente, eller kanskje møte entusiaster man tidligere kun har fulgt på sosiale medier eller snakket med online. På mange måter viste messen kanskje klokkehobbyen fra sin varmeste og mest inkluderende side.
Man kan alltids finne småpirk å klage på. Etter å ha opplevd Oslo Watch Fair sitter jeg imidlertid igjen som svært imponerert, snarere enn indignert. Joda, noen har reagert på billettprisen (uforståelig kritikk), og konseptet med faste time slots (delvis forståelig). Spør du meg er disse eventuelle problemene likevel forsvinnende små. Nå har Urmaker Bjerke satt standarden, og det blir spennende å se om neste utgave vil bli like bra.
PS: Drøssevis med bilder og flere brukeropplevelser fra Oslo Watch Fair er delt i vårt forum her.
ANNONSE
