Klokker, lærkunst og endeløs kreativitet.
Les også første del av reisebrevet skrevet av Jørgen Erdahl.
For en som er oppvokst i landlige strøk er det noe familiært ved Le Locle. Men der veiene i Onsøy svinger seg forbi skoler, ballbinger, dagligvarebutikker og gatekjøkken, er rånestripene i Le Locle omgitt av store bygninger med ærverdige navn som Ulysse Nardin, Cartier, Zenith og Audemars Piguet på veggene. I gamledager valfartet bøndene hit på vinterhalvåret, hvor rive og høygaffel ble byttet ut med hvit frakk og lupe.
Et steinkast unna den nye og iøynefallende fabrikken til Tudor og Kenissi, ligger et intetsigende næringsbygg. Bare skiltet over inngangen røper at dette er hovedkvarteret til Chronode.
Mekanisk ekspertise
Chronode er ikke en del av Hermès, men likevel lagt inn som et stopp på ferden. Det sveitsiske selskapet, som ble etablert av mesterurmaker Jean-François Mojon i 2005, er kjent som en av bransjens fremste spesialister på utvikling av urverk, moduler og komplikasjoner.
ANNONSE
Czapek, MB&F, HYT er noen av navnene på kundelisten. Via en finansiell partner har selskapet også tette bånd til klokkemerket Cyrus, hvor Chronode står for utvikling og produksjonen av hele klokken.
Til sammenligning er samarbeidet med Hermès mer begrenset, all den tid selskapet i utgangspunktet er vertikalt integrert, og eier 25 prosent av Vaucher Manufacture Fleurier.
Chronode viser imidlertid frem sin ekspertise gjennom den kritikerroste Arceau L’heure de la lune fra 2019, og var igjen aktuelt for Arceau Le temps voyageur fra 2022. Med disse to modellene har Chronode skapt to ukonvensjonelle komplikasjoner, som både i art og omfang ligger litt utenfor domenet til de store urverkfabrikkene – inkludert tidligere nevnte Vaucher.
I følge CEO Christophe Brenner er alt Chronode gjør skreddersøm, og det finnes ingen katalog med ferdige serieverk. Arbeidet er oftere enn ikke prosjektbasert, med en kjent tidslinje og en kjent slutt. Samtidig tilbyr Chronode tjenester for ettermarkedsservice.
Innsiden av Chronode er like mye kontor og logistikk som verksted, med rundt 30 ansatte i dyp konsentrasjon bak skjermer og urmakerbenker. Ikke akkurat et sted hvor romantiserte oppfatninger om urmakeri spilles ut på scenen, men et traust og ekte innblikk i hverdagen til en viktig aktør som vanligvis lusker mest i kulissene.
Lærerikt i lærriket
Bare en knapp times kjøretur østover fra Le Locle ligger La Montre Hermès i den lille kommunen Brügg. Innenfor den gråhvite bygningens fire vegger samles alle trådene fra merkets aktiviteter innen klokkeproduksjon.
Første stopp går ned i underetasjen, som huser et lærverksted Hermès sannsynligvis er alene om i den sveitsiske klokkeindustrien. Her tilvirkes de flotteste av de flotteste klokkeremmer – men også mer sjeldent håndverk,
Ved noen av arbeidsbenkene utføres såkalt marketeri – en håndverksdisiplin Hermès er alene om innen klokker, hvor små lærbiter settes sammen til en slags mosaikk. Motivene strekker seg fra det abstrakte til det mer figurative, hvor inspirasjon fra dyreriket ofte er en rød tråd.
Lærproduktene til Hermès har et rykte for være av eksepsjonelt høy kvalitet, og gull kan ikke lages fra gråstein. I den ene enden av verkstedet er et eget klimakontrollert lager, hvor et bredt spekter av råmaterialer av ypperste klasse ligger klare til bruk. Akkurat som med klokkene eier Hermès majoriteten av verdikjeden.
Gjennom selskapet HCP (Hermès Cuirs Precieux) kontrollerer Hermès en rekke garverier, som både bidrar til forutsigbar tilgang på råmaterialer, og sikrer at de juridiske og etiske retningslinjene blir fulgt til punkt og prikke.
Kreative løsninger
Oppover i etasjene hos La Montre Hermès er omgivelsene mer familiære. I en egen avdeling testes og monteres klokker av urmakere og teknikere, før de sendes av gårde til en aller siste kvalitetskontroll.
Prosessene her er hverken mindre eller mer imponerende enn det som daglig foregår flere steder i Sveits. For utenforstående vil synet likevel være et håndfast bevis på Hermès ikke lager «moteklokker», men støtter seg til samme bestepraksis som øvrige klokkemerker i øvre prisklasser.
For klokkeinteresserte er appellen ved Hermès ikke at merket går med strømmen. Tvert imot er det kreativiteten, lekenheten og øyet for detaljer, som de seneste årene har sjarmert stadig flere entusiaster. For enkelte utvilsomt en slags motgift til hype og ensporet fokus på enkelte ikoniske klokker.
Philippe Delhotal, kreativ direktør for Hermès Horloger og mannen bak GPHG-vinnerne Arceau L’heure de la lune og Arceau Le temps voyageur, samt publikumsfavoritten H08, formulerte det kanskje best:
– Hermès gjør ting seriøst, men uten at vi er så selvhøytidelige. At vi er annerledes ser vi på som en styrke, og vi står samtidig friere til å vise våre kreative sider.
ANNONSE
