Sveitsiske jernbaneur og Navy Seals i skjønn forening hos Mondaine i Solothurn.
Kontrollierte Zone. Skiltet på døren indikerer kanskje ikke helt den samme graden av risiko som tidligere bruk av radioaktivt materiale i klokkeindustrien, men setter likevel en viss stemning for besøket vårt hos Luminox.
Innenfor dørene med det gule varselskiltet skjer nemlig monteringen av Luminox Light Technology (LLT). Ørsmå tuber med selvlysende tritium-gass, som utvilsomt er merkets viktigste kjennemerke. Mer om det litt senere.
Mondaine Group
Vi befinner oss i Solothurn. En landsby på vel 16.000 innbyggere, én times kjøretur fra Zürich flyplass. Ved innfartsåren ligger en relativt moderne og strengt tatt uttrykksløs grå lagerbygning som bærer navnet «Mondaine Haus», og som vi nå befinner oss på innsiden av. Her er det lite som minner om århundrer med historie og nasjonalromantikk – slik vi har blitt vant til i sveitsisk klokkeindustri – men det betyr ikke at man tar lett på oppgaven i å levere klokker som er av høy kvalitet.
Første stopp er nemlig et møte med Markus Riedo, COO i Mondaine Group, som gir oss et innblikk i arbeidet med produktutvikling som gjøres på fabrikken i Solothurn, samt hvor nøye man er med å tilfredsstille kravene for å ha nettopp «Swiss Made» på tallskivene. En øvelse som kan være vanskeligere enn man kanskje skulle tro, med svingende valutakurser og en befriende åpenhet rundt bruken av viktige underleverandører utenfor klokkelandets grenser. Men når man forvalter et klokkemerke som har sterke bånd til landets offisielle jernbaneklokker, ville alt annet enn å kunne smykke seg med betegnelsen vært utenkelig.
ANNONSE
Under paraplyen til Mondaine Group finnes imidlertid flere ulike klokkemerker. Merket med samme navn som moderselskapet er naturlig nok en viktig del av porteføljen, men må kanskje se seg slått av Luminox som gruppens mest kjente varemerke. I tillegg lages både M+WATCH og Pierre Cardin av gruppen, som også tilbyr produksjon av «private label»-klokker som en viktig del av forretningsideen.
Resultatet er en årlig produksjon på mange hundretusen klokker, hvor bygningen i Solothurn – som åpnet i 2009 – er en viktig premissleverandør for effektiviteten og dermed kapasiteten. Derfor har vi etter den raske introduksjonen beveget oss inn i det som er selve lagerdelen, hvor et moderne og sirlig system av hyller og strekkoder holder stålkontroll på millioner av deler.
– Vi har stort sett aldri noe lager av ferdige produkter liggende på vent. Her settes klokkene sammen når ordrene kommer inn, som igjen gjør at vi slipper å bruke viktig lagerplass til produkter som ikke selges eller selger sakte, forklarer Riedo.
Lagersystemet bidrar ikke bare til å effektivisere montering, men også til etterfylling av deler som nærmer seg et lavt nivå. Som en sveitsisk tilnærming til effektiviteten i samlebånd om du vil, men fortsatt med fokus på både kvalitet og menneskelig innblanding i større monn enn mange kanskje skulle tro.
«Kontrollierte Zone»
Innenfor dørene med varselskiltet, finner vi første bevis på at Luminox og Mondaine fortsatt setter mye lit til menneskelig arbeidskraft og fagfolk i produksjonen og kvalitetssikringen av sine klokker. Og innenfor de samme dørene får vi også en litt grundigere innføring i Luminox Light Technology (LLT).
For Luminox er de små selvlysende tubene selve DNA-et. Dette er ørsmå gasslys (fosforbelagte tuber med tritium-gass, laget av borosilikatglass) som på engelsk går under samlebetegnelsen Gaseous Tritium Light Source, eller GTLS. Det gir en reell selvlysende effekt, som ikke krever «lading» i form av naturlig lys, men som pga. gassen avgir kontinuerlig lys.
På klokker fra Luminox er det først og fremst GTLS/LLT-tuber (som før øvrig produseres av sveitsiske Mb-microtec) på 0,5 millimeter som benyttes, og disse kan leveres i flere ulike farger. De tritiumfylte tubene har en levetid på ca. 25 år og avgir en så lav strålemengde av det radioaktive stoffet at det ikke kan trenge gjennom menneskehud – og derfor er ufarlig.
I rommet for montering av LLT sitter det en håndfull mennesker, som sammen med spesialtilpassede maskiner monterer alle de selvlysende delene på tallskiver, bezelringer og visere. Brett med små tuber sjekkes først under UV-lys for å se at de lyser med tilfredsstillende farge og intensitet, før de limes på de aktuelle klokkedelene med stødige hender.
Knuses en tube under montering er det uansett uheldig, og installerte gassalarmer og spesielt tilpassede ventilasjonssystem over hver arbeidsbenk er sikkerhetstiltak som er tatt for å trygge de ansatte.
– Det skjer svært sjeldent at en tube knuses, men skjer det er heldigvis strålingsnivået svært lavt og sammen med sikkerhetstiltakene sikrer vi våre ansatte på en god måte, forklarer guiden vår.
Montering og kvalitetskontroll
Ute fra den kontrollerte sonen er vi over i naborommet, hvor montering og en kontinuerlig kvalitetskontroll av både Luminox og Mondaine-klokkene foregår. Det skjer både ved hjelp av tekniske innretninger som kan omtales som «samlebånd» – og i mer tradisjonell form hvor en urmaker sitter bøyd over arbeidsbenken. Ved hjelp av førstnevnte skjer eksempelvis montering av skive – og deretter visere – på Mondain-klokker, via et system hvor urverkene kommer på rekke og rad.
For nærmest hvert eneste skritt utføres det også en form for kvalitetskontroll, enten maskinelt eller menneskelig. Det omfatter elementer i hele spennet, fra visernes plassering til LLT-tubenes lys.
I det hele lar vi oss rett og slett imponere over graden av både menneskelig arbeid og omfanget av vedvarende kvalitetskontroll som inngår i selv de billigste Mondaine-klokkene, som selges hos forhandlere med priser fra noen få tusenlapper.
Også symbiosen mellom nettopp Mondaine og Luminox i samme lokaler er av det litt interessante og sjarmerende slaget, hvor førstnevnte står for det klassiske sveitsiske med sine offisielt lisensierte jernbaneur, mens Luminox lager robuste verktøyklokker i samarbeid med aktører som amerikanske Navy Seals og Bear Grylls. Dette markerer sånn sett to ytterpunkter innen både design og funksjon – men hvor stordriftsfordelene likevel kommer til nytte.
Etter montering av tallskive og visere, samt kvalitetssjekk av disse, står plassering i en urkasse på menyen. Dette gjøres på flere ulike stasjoner, hvor de ansatte samtidig kontrollerer at glasset er rent og støvfritt, at pakninger for vanntetthet blir riktig plassert og at baklokket festes med korrekt kraft.
En visuell kontroll fra den ansatte søker å eliminere alle uoppdagede feil eller imperfeksjoner, før mer maskinell kvalitetskontroll venter. Det inkluderer kontroll av nøyaktigheten og test av vanntetthet iht. modellens spesifikasjoner. For Luminox-klokkene venter i tillegg enda en test av de selvlysende tubenes farge og styrke, før de friskmeldes og sendes ut til forhandlere verden rundt.
Bruken av LLT, sveitsiske urverk og et fokus på robuste verktøyklokker til en relativt lav pris, har også gjort Luminox til partner til en rekke militære avdelinger, verden rundt. Den mest kjente er definitivt amerikanske Navy Seals, som selskapet har hatt et langt og fruktbart samarbeid med. Det er nok også med å forklare noe av populariteten til merket har opplevd i USA.
Her hjemme i Europa, og kanskje spesielt i Norge, har merket havnet litt i skyggen av konkurrenter som G-Shock og Seiko. Salg av klokkene i taxfree-magasinene på charterflyet fra Granca har heller ikke hjulpet på imaget om at dette er klokker av god sveitsisk kvalitet.
Etter besøket i Solothurn er inntrykket et litt annet, hvor Mondaine Group overrasker med sitt fokus på «Swiss Made», og ikke minst graden av menneskelig involvering og kvalitetskontroll gjennom hele monteringskjeden.
Enten man er lokfører på egen modelljernbarne eller trenger en robust klokke som tåler det meste av utfordringer over eller under vann, er Mondaine og Luminox to kandidater som utvilsomt er verdt å sjekke ut.
ANNONSE
